De Quervain's tenosynovitt, også kjent som de Quervain's syndrom, er en smertefull tilstand som rammer håndleddet, spesifikt seneskjedene som omslutter to viktige sener på tommelsiden av håndleddet. Disse senene tilhører musklene abductor pollicis longus (APL) og extensor pollicis brevis (EPB), som er ansvarlige for å bevege tommelen ut fra hånden og strekke den bakover. Senene løper gjennom en smal kanal eller tunnel (first dorsal compartment, eller første ekstensortunnel) på håndleddets ytterside.
Seneskjedene er som små rør, hylser eller kanaler som omslutter senene og inneholder en væske som gjør at senene kan gli lett og smidig når tommelen og håndleddet beveges. Disse strukturene er viktige for presisjonsgrep og alle tommelbevegelser vi gjør i dagliglivet, som å gripe, klemme og ta på gjenstander.
Ved de Quervain's tenosynovitt blir disse seneskjedene trange og hovne, noe som fører til friksjon når senene beveger seg gjennom denne tunnelen. Dette kan skyldes overbelastning, gjentatte bevegelser eller aktiviteter som krever mye bruk av tommelen kombinert med håndleddsbevegelser. Tilstanden er spesielt vanlig hos nybakte mødre, og kalles derfor av og til "ammetommel". Personer som bruker mobiltelefon mye, og personer med yrker eller hobbyer som involverer gjentatte håndledds- og tommelbevegelser er også spesielt utsatt. Tilstanden kalles også "gamer-tommel" da gamere ofte er utsatt.
I motsetning til mange andre senerelaterte tilstander, er de Quervain's tenosynovitt en faktisk betennelsestilstand i seneskjeden (tenosynovitt), og ikke en nedbrytning av selve senen. Den betente seneskjeden blir tykkere, noe som gjør den trange kanalen enda trangere, og dette skaper en ond sirkel av irritasjon og smerte.
Smerten lokaliseres typisk på yttersiden av håndleddet, ved tommelsiden, og kan stråle både oppover både mot underarmen og ned mot tommelen. Smerten forverres ofte ved bevegelser som involverer både håndleddet og tommelen, særlig når tommelen beveges mot lillefingersiden mens håndleddet bøyes.
Image by brgfx on Freepik
Noen vanlige årsaker til De Quervain's tenosynovitt er:
Noen vanlige symptomer ved De Quervain's kan være:
Kortisoninjeksjon vurderes dersom konservativ behandling ikke gir bedring etter noen uker. Injeksjonen settes i den betente seneskjeden, gjerne ultralydveiledet, og kan redusere smerte og hevelse betydelig, ofte med varig effekt i flere måneder.
Førstevalg er aktivitetsmodifikasjon for å unngå belastning på tommel og håndledd, bruk av ortose/skinne for avlastning, og NSAIDs for smertelindring. Fysioterapi kan gi veiledning i ergonomi, tilpasning av bevegelser og øvelser for håndledd og tommel.
Diagnosen stilles vanligvis gjennom klinisk undersøkelse hos lege eller fysioterapeut. Testen kalles ofte Finkelstein-testen, der tommelen bøyes inn mot håndflaten og hånden vris mot lillefingersiden, noe som typisk utløser smerte ved De Quervain’s. Ultralyd-diagnostikk er også et bra verktøy for å påvise tilstanden på.
De vanligste symptomene er smerter og ømhet på tommelsiden av håndleddet, hevelse, redusert bevegelighet og nedsatt grepstyrke. Smertene forverres ofte ved aktivitet som krever tommelbevegelser, vridning av håndleddet eller grep om gjenstander.
De Quervain’s er en smertefull betennelse i seneskjedene på tommelsiden av håndleddet. Tilstanden gjør at senene som styrer tommelbevegelser (abductor pollicis longus og extensor pollicis brevis) får mindre plass å gli på, noe som skaper smerte og hevelse når tommelen og håndleddet brukes.
Nei. Selv om de Quervain’s ofte forekommer hos nybakte mødre på grunn av hormonelle endringer samt hyppige løft og bæring av barn, kan tilstanden ramme alle. Personer som bruker tommel og håndledd mye i hverdagen – for eksempel ved mobilbruk, gaming, dataarbeid, håndarbeid eller manuelt arbeid – har også økt risiko. Anatomiske forhold og hormonelle endringer kan i tillegg gjøre noen mer sårbare, uavhengig av livssituasjon.
Behandling av de Quervain's tenosynovitt fokuserer på å redusere betennelse og smerte i seneskjedene. Vanlige behandlingsalternativer inkluderer:
Det viktigste er å gi tommel og håndleddet ro, særlig fra aktiviteter og bevegelser som provoserer smertene. Det er derfor viktig å finne ut hva som gir økt ubehag og og modifisere eller unngå disse aktivitetene. Dette kan innebære å endre måten man holder mobiltelefonen på, justere løfteteknikker med barn, eller ta pauser fra repetitive tommelbevegelser som for eksempel gaming eller overdreven mobilbruk.
En skinne som immobiliserer både tommelen og håndleddet kan være effektivt, da dette gir seneskjedene ro til å hele ved å begrense bevegelser som irriterer senene. Ortosen bør brukes både dag og natt i den akutte fasen, og bør stive av både tommel og håndledd.
Antiinflammatoriske medisiner (NSAIDs) i tablettform kan brukes for å redusere smerte og betennelse. I noen tilfeller kan kortisoninjeksjon i seneskjeden gi rask smertelindring og redusere betennelsen, men det vurderes vanligvis først dersom det ikke går over av seg selv etter noen uker. Alltid rådfør deg med din fastlege vedrørende eventuell medikamentell behandling.
Tidlig behandling er viktig for å forhindre at tilstanden blir kronisk. De fleste pasienter responderer godt på konservativ behandling når den startes tidlig i forløpet.
En fysioterapeut kan veilede deg i bruk av skinne, gi deg råd vedrørende aktivitetsmodifisering, samt gi deg tips til ergonomi og arbeidsteknikk.
Dersom konservative tiltak ikke gir tilstrekkelig bedring etter 4-6 uker, kan mer invasive behandlingsalternativer vurderes:
Dette regnes som et mellomtrinn mellom konservativ og kirurgisk behandling. En ultralydveiledet injeksjon av kortikosteroider direkte i den betente seneskjeden kan gi betydelig smertelindring og redusere betennelsen. Effekten kan vare i flere måneder, og noen pasienter trenger bare én injeksjon for fullstendig bedring.
Dersom symptomene vedvarer til tross for konservativ behandling og kortisoninjeksjoner, kan kirurgi være aktuelt. Inngrepet kalles en de Quervain's frigjøring og utføres vanligvis i lokalbedøvelse. Kirurgen gjør et lite snitt over seneskjeden slik at taket på denne spaltes og dermed skaper mer plass til senene som løper i den. Dette reduserer friksjonen og tillater abductor pollicis longus (APL) og extensor pollicis brevis (EPB) å gli fritt i seneskjeden igjen.
