MR (magnetisk resonans) er en avansert bildediagnostisk undersøkelse som bruker sterke magnetfelt og radiobølger for å lage detaljerte bilder av kroppens indre strukturer. I motsetning til røntgen og CT, som bruker røntgenstråler, benytter MR ikke ioniserende stråling, og er derfor en tryggere metode i så måte.
MR er spesielt godt egnet til å fremstille bløtvev, som muskler, mellomvirvelskiver, nerver og leddbånd. Derfor brukes den ofte ved utredning av smerter i korsryggen (lumbalcolumna), mistanke om nerverotsaffeksjon, prolaps eller ved langvarige ryggsmerter som ikke blir bedre med konservativ behandling.
Det er likevel viktig å huske at MR først og fremst viser struktur – altså hvordan vevet ser ut. MR-bilder forteller ikke alltid hvorfor man har vondt. Mange av forandringene man ser, som skivebukninger eller degenerative endringer, kan være normale alders- eller belastningsforandringer og ikke nødvendigvis årsaken til smerte.
Til forskjell fra et vanlig røntgenbilde – som hovedsakelig viser bein og skjelett, og oftest brukes ved mistanke om brudd, feilstillinger eller forkalkninger – gir en MR-undersøkelse et mer detaljert bilde av bløtvev og strukturer i nakke og rygg.
En MR av nakke eller rygg viser blant annet:
Hensikten med undersøkelsen er å vurdere om det foreligger strukturelle forandringer som kan forklare symptomer som nakke- eller ryggsmerter, stivhet, eller utstrålende smerter ned i armene eller bena (for eksempel isjias).
Husk at selv om MR sier en ting, så er det ikke sikkert symptomene dine samsvarer. Kart og terreng må stemme sammen. Det er derfor viktig å understreke at MR-funn ikke nødvendigvis betyr sykdom og forklarer ikke alltid hvorfor man har vondt. Flere studier viser at 80–90 % av voksne over 50 år har MR-funn som skivebukninger, degenerasjon eller prolaps, uten at de har smerter.
MR bør derfor alltid tolkes i sammenheng med kliniske funn og faktiske symptomer.
Skivebukning betyr at mellomvirvelskiven buler litt ut uten at den har sprukket. Dette er svært vanlig og sees hos mange personer uten symptomer. En skivebukning kan sammenlignes med et bildekk som mister litt luft – formen endrer seg, men funksjonen opprettholdes. Dette kan gi symptomer som ved kink i nakken eller lumbago i korsryggen
Et prolaps oppstår når den myke kjernen i mellomvirvelskiven presses ut gjennom den ytre fiberringen. Dersom prolapsen kommer i kontakt med en nerverot, kan det føre til utstrålende smerter, nummenhet eller svakhet i benet. Små prolaps er imidlertid vanlig også hos personer uten plager, og det er ikke alltid sammenheng mellom størrelsen på prolapsen og graden av smerte.
Du kan lese mer om nakkeprolaps og prolaps i korsrygg (isjias) her.
Dette er en samlebetegnelse for normale aldersrelaterte endringer i mellomvirvelskivene. Skivene mister væske (dehydrering), blir lavere og mindre elastiske. Dette kalles ofte for “degenerasjon” og er en naturlig del av aldring, på samme måte som at hår blir grått eller huden får rynker. De fleste over 40 år vil ha slike funn uten at det nødvendigvis gir smerte.
Facettleddene er små ledd bak i ryggsøylen som bidrar til bevegelse og stabilitet. Over tid kan disse leddene få artroseforandringer (slitasje), som fortykkelse, forkalkninger og nedsatt bevegelighet. Dette er et svært vanlig MR-funn hos voksne og trenger ikke å være årsaken til smerte, men kan være med på å gjøre de laterale recessene, en tunnel hvor nerverøttene forlater ryggmargen trangere. Dette kan gi lateral recess stenose.
Les mer om dette under avsnittet om spinal stenose lengre ned på siden.
Modic-forandringer beskriver mikroskopiske endringer i benmargen ved tilgrensende ryggvirvler. Disse deles inn i tre typer, avhengig av om det er væske, fett eller sklerose som dominerer i vevet. Noen studier viser sammenheng mellom Modic type 1 og korsryggsmerter, men ikke alltid – mange har slike forandringer uten symptomer.
Spinal stenose betyr at plassforholdene i ryggkanalen er blitt trangere. Trangheten kan oppstå på to hovedsteder:
Behandlingen av nakke- og korsryggsmerter baseres sjelden utelukkende på MR-funn. For de fleste med nakke eller ryggplager er konservativ behandling førstevalget.
Kirurgi vurderes kun i utvalgte tilfeller, for eksempel ved vedvarende og alvorlig nerverotsaffeksjon eller tap av kraft i armer eller ben.
Ansvarsfraskrivelse: Informasjonen som blir gitt på disse sidene er kun til informasjonsformål og er ikke ment å erstatte råd fra kvalifisert helsepersonell. Det er viktig å oppsøke profesjonell hjelp for å få en nøyaktig diagnose.
