Akromioklavikular-leddet, også kjent som AC-leddet er et lite ledd som forbinder skulderbladets akromion, en benstruktur på toppen av skulderen, med kragebenet (kalt clavicula). Dette leddet spiller en viktig rolle i å overføre krefter mellom overkroppen og armen, samtidig som det tillater små, men nødvendige bevegelser for skulderens funksjonalitet.
AC-leddet holdes stabilt av sterke bånd, kalt ligamenter. Noen av disse ligger tett rundt selve leddet og binder acromion fra skulderbladet sammen med enden av kragebenet. De danner en kapsel, en slags "pose" rundt leddet, som også holder på leddvæsken. Andre ligamenter, som ligger utenfor kapselen og kalles ekstrakapsulære ligamenter, som de coracoclaviculare ligamentene, gir ekstra støtte og hjelper til med å holde kragebenet på plass. Sammen med musklene og senene rundt skulderen danner ligamentene en solid struktur som tåler store belastninger.
En forstuing av AC-leddet oppstår når ligamentene som stabiliserer leddet strekkes eller rives. Ved en forstuing oppstår det en akutt betennelsesreaksjon i leddet, med økt blodtilførsel, hevelse og smerte. Dette kan føre til redusert bevegelse og funksjon. I tilfeller av alvorlig skade kan det være behov for kirurgi for å gjenopprette stabiliteten i leddet.
Forstuing av akromioklavikularleddet, også kjent som AC-leddsskade, kan oppstå av flere årsaker, men de vanligste mekanismene inkluderer:
Skuldersmerter er en av de tre vanligste årsakene til at voksne oppsøker lege for muskel- og skjelettplager (1). Hvert år opplever opptil 3 % av befolkningen nye tilfeller av skuldersmerte (2) og i løpet av et år har omtrent halvparten av den norske voksne befolkningen opplevd skuldersmerter (3).
En studie fra Oslo Skadelegevakt i 2018 (4) som inkluderte 2650 akutte skulderskader fant at 10% av skulderskadene dreide seg om AC-leddsskader. Totalt var 196 skader (7%) klassifisert som AC-leddskontusjoner, mens 91 (3%) var AC-leddsdislokasjoner.
Skader på AC-leddet (akromioklavikularleddet) klassifiseres oftest fra grad 1 til grad 6 i henhold til Rockwood-klassifikasjonen:
Kirurgi vurderes vanligvis ved de mest alvorlige skadegradene, eller dersom konservativ behandling ikke gir tilstrekkelig stabilitet og smertefrihet over tid. Ved store feilstillinger der kragebenet er kraftig forskjøvet, kan et inngrep være nødvendig for å gjenopprette den anatomiske posisjonen og sikre leddets funksjon. Valget om operasjon avhenger også av pasientens aktivitetsnivå, yrke og behov for tung belastning av skulderen i hverdagen eller idrett.
Alvorlighetsgraden av en AC-leddskade klassifiseres vanligvis fra grad 1 til 6. Ved en mild forstuing (grad 1) opplever man smerte og ømhet lokalt på toppen av skulderen, men uten synlige forandringer. Ved mer alvorlige skader, som full luksasjon (grad 3 eller høyere), vil man ofte se en tydelig kul eller heving av kragebenet fordi leddbåndene er helt avrevet og ikke lenger holder benet på plass. Dette ledsages som regel av betydelig hevelse og nedsatt funksjon i armen.
Smerter i AC-leddet skyldes oftest et direkte traume, som for eksempel et fall der man lander rett på skulderen. Dette er svært vanlig i idretter som sykling, fotball og kampsport. Tilstanden kan også oppstå gradvis over tid på grunn av tunge løft eller repeterende belastning i øvelser som benkpress og dips, spesielt hvis teknikken ikke er optimal. Slike overbelastninger kan føre til mikroskader og betennelse i de stabiliserende leddbåndene.
En skade på AC-leddet, eller akromioklavikular-leddet, innebærer en forstuing eller avrivning av leddbåndene som kobler kragebenet til skulderbladet. Dette lille leddet sitter helt på toppen av skulderen og fungerer som et viktig forbindelsespunkt for kraftoverføring mellom armen og overkroppen. Når ligamentene som stabiliserer leddet strekkes eller rives, oppstår det smerte, hevelse og i mer alvorlige tilfeller en synlig forskyvning av kragebenet.
Forstuingsskader i acromioclavicular-leddet behandles vanligvis konservativt, særlig ved milde til moderate skader (grad 1–2). Behandlingen innebærer typisk hvile, is, smertestillende medisiner og en kortvarig immobilisering med fatle for å redusere smerte og hevelse. Etter den akutte fasen er fysioterapi viktig for å gjenopprette bevegelighet, styrke og stabilitet i skulderen. De fleste pasienter opplever god bedring med konservativ behandling, og kan gradvis vende tilbake til normal aktivitet.
Ved alvorligere skader (grad 3–6), hvor det er betydelig instabilitet i leddet eller vedvarende smerter til tross for konservativ behandling, kan kirurgi være nødvendig. Kirurgiske inngrep har som mål å gjenopprette anatomisk justering og stabilitet i AC-leddet, ofte ved bruk av sutur, skruefiksering eller rekonstruksjon av ligamentene. Valget mellom konservativ og kirurgisk behandling avhenger av flere faktorer, inkludert pasientens aktivitetsnivå, smertegrad og funksjonelle behov.
