Overbelastning av rotatorcuffen (rotatorcufftendinopati) rammer en gruppe sener i skulderen som forbinder skulderbladet (scapula) med overarmsbenet (humerus). Rotatorcuffen består av fire sentrale muskler og sener (supraspinatus, infraspinatus, teres minor og subscapularis), som stabiliserer skulderen og muliggjør bevegelser som å løfte armen, kaste og utføre bevegelser over hodehøyde. Rotatorcuffen utsettes for store krefter i daglige aktiviteter, spesielt ved gjentatte løft eller kastebevegelser.
Sener består av tett organiserte kollagenfibre, omtrent som trådene i et tau, og deres hovedoppgave er å overføre kraft fra muskulaturen til festepunktet sitt for på den måten å skape bevegelse. Blant fibrene i senene finnes celler og blodårer som bidrar til å holde senen sunn. Ved rotatorcuff-tendinopati skjer det en gradvis nedbrytning, eller en plutselig skade i en eller flere av disse senene. Mange tror dette skyldes betennelse, siden vi ofte refererer til skaden som en senebetennelse, men det er ikke helt riktig. Ved tendinopati ser man ikke en betennelse i ordets rette forstand, men en prosess hvor de velorganiserte fibrene blir mer ustrukturert, tykkere og mindre elastiske. Dette svekker senens evne til å håndtere belastning og kan føre til smerte og funksjonstap i skulderen.
Rotatorcuff tendinopati kan også bli kalt supraspinatus tendinopati, subscapularis tendinopati eller infraspinatus tendinopati, avhengig av hvilken sene det er som er affisert. Det er heller ikke uvanlig at man finner tendinopati i flere av senene samtidig. Et annet populært uttrykk for diagnosen er skulder impingement, noe som refererer til at senene "kommer i klem" mellom hodet på humerus, hvor senene fester seg, og acromion, det benete taket fra skulderbladet. Teres minor er sjeldent påvirket.
Tendinopati betyr "sykdom i senen" og referer til flere skademekanismer som f.eks. partielle (delvise) rupturer, små rifter, eller slitasjeendringer i senevevet. Disse kan oppstå akutt, på grunn av overbelastning eller på grunn av aldersbetingede endringer i senen. Uavhengig av skademekanisme fører dette til at senen blir tykkere, stivere og mindre elastisk.
Tendinitt, den medisinske betegnelsen man brukte tidligere, hvor -itt refererer til “betennelse i senen” er blitt byttet ut med tendinopati fordi man ikke finner de samme betennelses-tegnene i sener som man finner ved typiske betennelser. Tendinopati er derfor et riktigere begrep for å forklare hva som skjer i senen.
Rotatorcuff-tendinopati kan skyldes en rekke forskjellige faktorer, og årsakene kan variere fra person til person. Noen av de vanligste årsakene inkluderer:
Andre årsaker som kan bidra til utviklingen av rotatorcuff tendinopati:
Senebetennelse, tendinitt og tendinopati er alle begrep som blir brukt for overbelastede eller skadde sener. Men hva er egentlig en sene, hvordan fungerer den, og hva skjer når den blir skadet?
Les mer på bloggen vårDet anslåes at 50-70% av alle skulderproblemer som behandles i primærhelsetjenesten omfatter plager relatert til rotatorcuff
Skuldersmerter er en av de tre vanligste årsakene til at voksne oppsøker lege for muskel- og skjelettplager (1). Hvert år opplever opptil 3 % av befolkningen nye tilfeller av skuldersmerte (2) og i løpet av et år har omtrent halvparten av den norske voksne befolkningen opplevd skuldersmerter (3). Det anslåes at 50-70 % av alle skulderproblemer som behandles i primærhelsetjenesten omfatter plager relatert til rotatorcuff (4, 5).
Rotatorcuff-tendinopati kjennetegnes ved smerter på utsiden av skulderen som ofte strekker seg nedover overarmen under aktivitet. Typisk oppstår smerten når man løfter armen ut til siden, spesielt når armen befinner seg i en vinkel mellom 80 og 120 grader. Smerten kan også utløses hvis overarmen holdes i denne posisjonen mens man roterer armen.
Vanlige aktiviteter som kan føre til smerte inkluderer løft av armen over skulderhøyde, som for eksempel under øvelser som skulderpress med manualer eller brystpress i maskin. Smertene som oppstår er som regel kortvarige, aktivitetsrelaterte og avtar når man avslutter den smertefulle bevegelsen eller aktiviteten.
I enkelte tilfeller kan smertene stråle nedover mot underarmen, men de strekker seg aldri forbi håndleddet. Det kan også være ubehagelig å ligge på den berørte armen om natten, selv om smertene sjelden forstyrrer nattesøvnen.
OBS!! Dersom du for eksempel ikke klarer å løfte armen ut til siden og over hodet, samtidig som det ikke gjør vondt, kan det dreie seg om en total seneruptur i rotatorcuffen. Dette er særlig typisk etter ett traume, f.eks. et fall eller en plutselig smerte i forbindelse med ett løft.
I såfall bør du undersøkes av helsepersonell raskt.
Når du ligger på den vonde skulderen, øker trykket mot rotatorcuff-senene og strukturene rundt skulderleddet. Dette kan føre til økt kompresjon av allerede irritert eller svekket senevev, særlig under acromion (beinet som lager et tak over senene). Hos personer med rotatorcuff-tendinopati kan denne belastningen utløse smerte og ubehag, selv om smertene ellers hovedsakelig er aktivitetsrelaterte.
Rotatorcuff-tendinopati oppstår ofte som følge av overbelastning og repetitive bevegelser, spesielt arbeid eller trening med armen over skulderhøyde. Akutte skader som fall eller plutselige kraftanstrengelser kan også være utløsende. I tillegg spiller aldersrelaterte endringer, tidligere skulderskader og individuelle anatomiske forhold en rolle i utviklingen av tilstanden.
Vanlige symptomer er smerter på utsiden av skulderen som kan stråle nedover overarmen under aktivitet. Smerten oppstår ofte når armen løftes ut til siden eller over skulderhøyde, spesielt mellom 80 og 120 graders vinkel. Smertene er som regel aktivitetsrelaterte og avtar når belastningen stoppes, men kan også gjøre det ubehagelig å ligge på den aktuelle skulderen.
Ja, rotatorcuff-tendinopati omtales ofte som skulder impingement eller senebetennelse i skulderen. Begrepet tendinopati brukes fordi man vanligvis ikke finner klassiske tegn til betennelse i senen, men heller strukturelle og degenerative endringer i senevevet. Impingement beskriver at senene kan komme i klem under acromion ved visse bevegelser.
En stor studie av Paavola et al. (2018), publisert i BMJ, utfordret effekten av subacromiell dekompresjon ved rotator cuff-tendinopati. Studien sammenlignet faktisk kirurgi med en placebo-operasjon (sham surgery, juksekirurgi) og fant ingen signifikant forskjell i smertereduksjon eller funksjonsforbedring mellom de to gruppene. Dette tyder på at mye av effekten ved operasjon kan skyldes placebo og rehabilitering, snarere enn selve inngrepet. Som følge av dette har flere retningslinjer, blant annet fra NICE, redusert anbefalingen av denne operasjonen, og konservativ behandling som fysioterapi blir nå sett på som førstevalget for de fleste pasienter. Slik er det også i Norge.
Behandlingen av Rotatorcuff-tendinopati tar sikte på å lindre smerte og forbedre funksjonen til skulderen. Dette kan omfatte både ikke-kirurgiske og kirurgiske tilnærminger, avhengig av alvorlighetsgraden til tilstanden.
I en opptreningsfase kan det være nødvendig å modifisere, redusere eller unngå aktiviteter som forverrer symptomene dine, som for eksempel smertefulle løft, smertefulle arbeidsposisjoner over skulderhøyde eller gjentatte bevegelser som irriterer skulderen. Fokuser på å erstatte disse aktivitetene med alternative øvelser eller aktiviteter. Gjennom treningsperioden kan man vanligvis øke aktivitetsnivået etter hvert som smerte og funksjon forbedres.
Forskning på tendinopati viser at styrketrening er den viktigste komponenten for bedring, og spesifikke øvelser rettet mot rotatorcuffen anbefales. Tung, langsom styrketrening (Heavy Slow Resistance Training) og eksentrisk trening har vist seg å være effektive tilnærminger ved tendinopati for å stimulere tilheling og øke senens belastningstoleranse .
Noen aktuelle støttetiltak kan være:
I tillegg kan smertehåndtering være nødvendig i tidlige faser. Smertestillende eller betennelsesdempende medisiner, som NSAIDs, kan vurderes for kortvarig lindring, men bør alltid diskuteres med fastlegen før bruk.
Pasienter bør ha realistiske forventninger til behandlingen, da tendinopatier ofte krever langvarig rehabilitering før betydelig bedring oppnås. En opptreningsperiode på 3-6 måneder må forventes. Regelmessig oppfølging med en fysioterapeut kan være nyttig for å justere treningsprogrammet og sikre en trygg progresjon.
Tips fra våre fysioterapeuter:
Konservativ behandling som fysioterapi er førstevalget for de fleste pasienter med rotator cuff tendinopati, men om konservative behandlingsmetoder ikke fører til bedring vurderes andre behandlingstiltak:
Dersom trening og aktivitetstilpasning mot formodning ikke gir smertelindring eller funksjonsbedring, eller hvis det er alvorlig skade på rotatorcuffen (større rupturer), kan kirurgi, som rotatorcuff-reparasjon, være nødvendig for å gjenopprette funksjon og stabilitet i skulderen. Imidlertid har studier rundt subacromiell dekompresjon ikke vist seg å gi bedre smertereduksjon eller funksjonsforbedring enn placebo-operasjon, noe som har ført til redusert anbefaling av dette inngrepet6.
En nylig publisert systematisk gjennomgang og meta-analyse av RCT-studier, som blant annet inkluderte pasienter med rotator cuff tendinopati, indikerer at PRP kan redusere smerte ved kronisk tendinopati hos pasienter som ikke har respondert på konservativ behandling, men heterogenitet (stor variasjon) i studiene gjør at ytterligere forskning med standardiserte protokoller er nødvendig for å bekrefte langtidseffekten7
