For å forstå hva lateral recess stenose er, er det lurt å vite litt om hvordan korsryggen er bygget opp. Ryggsøylen består av mange ryggvirvler som ligger oppå hverandre, omtrent som byggeklosser. Mellom hver virvel ligger det en mellomvirvelskive som fungerer som en støtdemper. Inni ryggsøylen går ryggmargen, som er en del av sentralnervesystemet. Den ligger beskyttet i en kanal som kalles ryggmargskanalen eller spinalkanalen. Fra ryggmargen går det nerverøtter ut til hver side, og disse nerverøttene fører signaler til og fra kroppen, for eksempel ut til beina.
Når en nerverot forlater ryggmargen, passerer den først gjennom et trangt område på siden av ryggmargskanalen. Dette området kalles den laterale recessen. Her ligger nerven i en slags benete «tunnel», før den går videre ut gjennom en åpning mellom ryggvirvlene. Hos noen blir denne tunnelen for trang – og det er det vi kaller lateral recess stenose. Ordet "stenose" betyr innsnevring eller forsnevring, og når det skjer i den laterale recessen, kan det legge trykk på nerveroten som passerer gjennom området. Dette til forskjell fra spinal stenose, hvor denne innsnevringen forekommer i selve ryggmargskanalen (spinalkanalen).
Det er greit å vite at lateral recess stenose i seg selv ikke nødvendigvis forårsaker smerter - det kan man ha uten at det klemmer eller irriterer nerveroten som passerer i tunnelen. Når det blir trykk mot nerveroten derimot som følge av denne trangheten, kalles ofte tilstanden for nevrogen claudicatio.
Om du ser for deg ryggmargskanalen som en hovedvei, er de laterale recessene som avkjøringsramper å regne, hvor individuelle nerverøtter forlater hovedveien for å nå sin destinasjon i beina. Ved lateral recess stenose blir altså disse avkjøringsrampene for trange, og nerven som skal passere ut, kommer i klem.
Lateral recess stenose utvikles som regel over tid på grunn av aldersrelaterte forandringer i ryggraden, ofte som en del av en degenerativ prosess.
Disse forandringene fører gradvis til at nerverøttene som passerer gjennom blir irritert eller komprimert, noe som resulterer i smerter og andre symptomer i beinet.
Har du tatt MR og lurer på hva ord som skiveprolaps, fasettleddsartrose eller Modic-forandringer egentlig betyr? Mange MR-funn kan høres skremmende ut, men flere av dem er helt normale og forklarer ikke nødvendigvis hvorfor du har vondt. Vi forklarer noen av de vanligste funnene, og hva de betyr.
Les mer på bloggen vårSymptomene på nevrogen claudicatio kan variere avhengig av hvilken nerverot som er påvirket og hvor alvorlig kompresjonen er. De likner ofte på symptomer fra isjias på grunn av et skiveprolaps, men har gjerne noen distinkte forskjeller:
Cauda equina-syndrom er en alvorlig, men sjelden tilstand som oppstår når nervene i den nederste delen av ryggmargen blir klemt – ofte på grunn av en stor skiveprolaps eller annen alvorlig kompresjon.
Dette kan føre til symptomer som:
Tilstanden krever øyeblikkelig medisinsk hjelp. Ved mistanke om cauda equina bør du kontakte legevakt eller sykehus umiddelbart, da forsinket behandling kan føre til varige skader og funksjonsnedsettelse.
Spinal stenose er en samlebetegnelse for trange forhold i ryggmargskanalen. Lateral recess stenose er en spesifikk type spinal stenose hvor innsnevringen sitter i sidekanalen (den laterale recessen) der nerveroten skal gå ut fra ryggmargskanalen. Lateral recess stenose gir vanligvis symptomer i ett bein med mindre det er slike endringer på begge sider, mens spinal stenose vil gi symptomer i begge bein.
Du kan ikke fjerne de fysiske innsnevringene med trening, men spesifikk styrketrening og bevegelighet kan avlaste området, styrke støttemuskulaturen og øke funksjonen betraktelig slik at symptomene blir mindre merkbare.
Mens isjias ofte skyldes et akutt skiveprolaps som trykker på nerven, skyldes lateral recess stenose vanligvis en gradvis innsnevring av plassforholdene i nervekanalen på grunn av forkalkninger eller aldersforandringer.
Behandlingen av lateral recess stenose og nevrogen claudicatio er vanligvis konservativ, og fokuserer på å lindre symptomer og forbedre funksjonen din.
Unngå posisjoner og aktiviteter som forverrer symptomene dine, som langvarig ståing eller øvelser som involverer mye bakoverbøy og stor svai (ekstensjon) i korsryggen. Erstatt heller med aktiviteter som lindrer, for eksempel gange med korte pauser, bruk av staver, sykling, romaskin eller turer i terreng hvor du naturlig går mer fremoverlent.
En fysioterapeut kan gi deg konkrete råd om aktivitet og trening for å redusere plagene dine. Målet er å forbedre holdning, øke bevegeligheten og redusere trykket på nervene, blant annet gjennom øvelser som "åpner opp" de trange områdene. Dette inkluderer mobilitets-, tøye- og styrkeøvelser for rygg, sete- og beinmuskulatur.
Du kan bruke reseptfrie smertestillende midler som paracetamol eller NSAIDs (f.eks. ibuprofen). I noen tilfeller kan legen din vurdere sterkere medisiner. Det anbefales at du tar kontakt med din fastlege angående smertelindring.
Kortisoninjeksjoner i området rundt nerven kan gi midlertidig smertelindring ved å dempe betennelsen. Dette er ofte en del av et konservativt behandlingsforløp, men er sjelden en varig løsning alene.
Kirurgi kan vurderes dersom konservativ behandling ikke gir tilstrekkelig lindring, symptomene er svært plagsomme, eller hvis det oppstår alvorlig eller tiltakende nevrologisk svakhet. Målet med kirurgi er å skape mer plass for nerverøttene ved å fjerne fortykket bein og leddbånd (dekompresjon).
