Litt om tendinopati
Du kjenner det kanskje når du løfter kaffekoppen om morgenen. Eller når du bærer handleposene inn fra bilen. Kanskje bare når du prøver å åpne et lokk — en skarp, verkende smerte på utsiden av albuen som ikke vil gi seg.
Tennisalbue er frustrerende nettopp fordi det er de små, hverdagslige tingene som gjør vondt. Men det finnes en god forklaring på hvorfor — og en like god forklaring på hvordan du blir bedre.
Normalt følger senene i kroppen en kontinuerlig «load and repair»-syklus, der belastning forårsaker små skader i vevet, og kroppen bygger den opp igjen sterkere. Denne syklusen består av:
- Belastning: Når du bruker kroppen – enten det er gjennom fysisk arbeid, trening eller raske, gjentatte bevegelser – utsettes senene i kroppen for mekanisk stress. Dette er helt normalt og nødvendig. Belastning fører til små mikroskader i vevet, som deretter gir cellene signal om å reparere og tilpasse strukturen.
- Reparasjon: Mellom hver belastningsperiode jobber kroppen med å gjenoppbygge vevet. Sener består hovedsakelig av vann, kollagenfibre (særlig type I) og en geléaktig grunnsubstans som binder vann og gir vevet fleksibilitet og fjæring. Reparasjonen består i å styrke kollagenfibrene, tilpasse bindingene mellom dem og gjenopprette balansen i vevet.
- Tilpasning: Når belastningen er riktig dosert, og senen får nok tid mellom øktene, øker stivheten og kvaliteten i kollagenet. Dette gjør senen mer robust og bedre tilpasset oppgavene den skal tåle—spesielt raske, kraftfulle bevegelser der energilagring og fjæring er viktig.
Når systemet svikter
Ved tendinopati – “senebetennelse” på folkemunne, blir denne prosessen forstyrret. Senen har enten fått:
- for mye belastning
- for rask belastningsøkning
- for ensformig belastning
- eller for lite tid mellom øktene til å reparere vevet
Når senenes kapasitet overstiges, blir reparasjonen mangelfull, og vevet begynner å endre struktur. Over tid kan dette føre til:
- Økt væskeinnhold i vevet (mer «ground substance» som binder vann)
- Tjukkere, men mindre effektivt senevev
- Redusert kvalitet i kollagenfibrene
- Mindre stivhet i senen, som gjør energilagring og kraftoverføring mindre effektiv
- Redusert tåleevne, der selv moderat aktivitet kan trigge smerte
Smertebildet passer ofte med dette mønsteret: smerte ved belastning, men roligere i hvile. Det betyr ikke at noe er “ødelagt”, men at vevet ikke lenger responderer optimalt på belastningen.
Tendinopati er derfor helt enkelt en tilpasningssvikt – en ubalanse mellom belastningen vevet utsettes for, og tiden det får til å bygge seg opp igjen.
Hva skjer ved lateral albue tendinopati (tennisalbue)?
På utsiden av albuen oppstår denne tilpasningssvikten typisk i senefestet til musklene som strekker håndleddet og fingrene—særlig senen til Extensor Carpi Radialis Brevis (ECRB). Dette senefestet sitter på utsiden av albuen, på den laterale epikondylen. ECRB hjelper deg blant annet med å stabilisere håndleddet når du griper, løfter, skrur, bærer eller utfører raske repetetive bevegelser med hånden.
Ved tennisalbue har nettopp dette senefestet fått mer belastning enn det rekker å tilpasse seg2. Det kan være mange små gjentatte bevegelser (som tastatur- og musarbeid, skruing, maling, racket-idretter eller tungt grep), eller en plutselig økning i aktivitet. Resultatet følger det samme mønsteret som beskrevet i avsnittet over: mikroskader som overstiger reparasjonsevnen, økt væske i vevet, endringer i kollagenkvalitet og redusert stivhet i senen. Dette gjør at selv helt vanlige aktiviteter—som å løfte en kopp, bære bæreposer hjem fra butikken, eller løfte en melkekartong ut av kjøleskapet—kan gi skarp eller verkende smerte på utsiden av albuen.
Tennisalbue er altså ikke et tegn på en «ødelagt» sene, men på at senen for øyeblikket tåler mindre enn det den utsettes for. Det er faktisk en god nyhet — for det betyr at du kan gjøre noe med det. Den trenger bare riktig hjelp til å komme i balanse igjen
Behandlingen
Målet med behandlingen er å stoppe den negative spiralen med overbelastning og dårligere tåleevne, og gradvis bygge opp senens styrke og kapasitet igjen.
For å oppnå dette skal vi fokusere på de tre grunnprinsippene for behandling av de fleste senelidelser (tendinopatier), nemlig pasientundervisning, aktivitetsmodifisering og styrketrening.
I del 1 har du fått litt bedre forståelse av hva tennisalbue er for noe, slik at du er i stand til å forstå hva som har skjedd, hvorfor det har skjedd og hva det fører til.
I del 2 og del 3 av kurset vil gå i dybden på de andre tiltakene: aktivitetsmodifisering og styrketrening.
Aktivitetsmodifisering
En svært viktig del av behandlingen handler om å finne riktig balanse mellom hvile og belastning, og får å få til dette skal vi benytte oss av noe som heter aktivitetsmodifisering.
Kort fortalt innebærer dette at du skal fortsette å bruke armen på et nivå senen tåler. Smerten skal brukes som en veileder for å regulere belastningen, ikke som et faresignal, og den skal være håndterbar. Over tid vil gradvis tilpasning øke tåleevnen slik at du kan gjøre mer igjen.
Du vil lære mer om dette og konkrete verktøy du kan benytte i del 2 av kurset lengre ned på denne kurs-siden.
Styrketrening
Styrketrening er det tiltaket som har best dokumentert effekt ved behandling av tennisalbue.
Ved å trene styrke forbedrer du senens struktur og dens evne til å tåle belastning, da riktig og gradvis økt motstand stimulerer til oppbygging av senevevet. Det viktigste er at treningen gjennomføres kontrollert, gradvis og regelmessig for å få tilbake styrke og funksjon. Du skal ikke trene gjennom sterke smerter, men litt ømhet er normalt.
Du vil lære spesifikke opptreningsøvelser for tennisalbue i del 3 av kurset lengre ned på denne kurs-siden.
Oppsummering
Målet med dette kurset om tennisalbue er å gi deg nødvendig kunnskap om tilstanden og forskningsbaserte verktøy som brukes i behandlingen av tennisalbue. Ved å følge øvelsene i del 3 og prinsippene for aktivitetsmodifisering i del 2 vil du:
- Lære å tolke kroppens signaler og lære deg hvordan du kan tilpasse aktiviteten deretter
- Gradvis bygge opp styrke og redusere smerter i albuen
- Komme tilbake til aktiviteter du kanskje har måttet gi avkall på.
Husk at bedring tar tid. Senevevet som tennisalbue har påvirket trenger regelmessig, progressiv belastning for å bli sterkere, samtidig med aktivitetsstyring. Bedring fra tennisalbue handler ikke om å vente til smerten forsvinner av seg selv. Det handler om å forstå hva som skjer, justere belastningen klokt og trene senen sterkere enn den var før. Du har allerede tatt det viktigste steget ved å forstå hva som faktisk skjer. Nå er det på tide å gjøre noe med det.
