Senebetennelse og tendinopati

Kjenner du smerte i en sene som ikke vil gi seg? Kanskje i hælen etter løpeturen, på utsiden av albuen når du løfter kaffekoppen, eller dypt i setet når du sitter lenge. Mange kaller det «senebetennelse». I denne artikkelen forklarer vi hva som egentlig skjer i senen, hvorfor den blir vond, og hva som faktisk hjelper.

‍

‍

Hva er sener og hvordan fungerer de?

‍

‍

Sener fester musklene til skjelettet og overfører kraften fra muskelen til leddet. De består hovedsakelig av kollagenfibre som ligger tett i parallelle bunter. Det gjør senene svært sterke når de strekkes.

Mange sener fungerer også som fjærer. Akillessenen lagrer energi når den strekkes i hvert steg, og gir den tilbake i frasparket. Ved løping kan kreftene i akillessenen bli rundt 12 ganger kroppsvekten. Senene tåler altså mye, men de trenger tid til å tilpasse seg når belastningen øker.

‍

Senebetennelse, tendinitt eller tendinopati?

Du har kanskje hørt flere ord for det samme. Her er forskjellen:

‍

Lenge trodde man at vonde sener skyldtes betennelse. Når forskere har undersøkt vev fra pasienter med langvarige plager, har de derimot funnet få av de klassiske tegnene på betennelse. I stedet var kollagenfibrene uorganiserte, det var mer væske i vevet, og det hadde dannet seg nye, små blodkar. Nyere forskning viser at det finnes noe betennelsesaktivitet, særlig tidlig i forløpet. Likevel er det ikke en vanlig betennelse, og betennelsesdempende behandling løser ikke problemet. Derfor bruker fagfolk i dag begrepet tendinopati.

‍

Hvorfor blir senen vond?

Senen tilpasser seg den belastningen den får. Når belastningen øker raskere enn senen klarer å tilpasse seg, kan den bli overbelastet. Typiske eksempler:

• Du øker treningsmengden raskt, for eksempel før et løp, eller begynner med noe nytt.
• Du kommer tilbake etter en pause og starter på samme nivå som før.
• Du gjør mye av den samme bevegelsen, på jobb eller i idrett med mye kast, slag, hopp eller løp.
• Du bytter underlag eller sko, eller trener mer i bakker.

‍

Noen forhold øker også risikoen:

• Alder over cirka 40 år
• Overvekt, diabetes og høyt kolesterol
• Enkelte typer antibiotika (fluorokinoloner)
• Tidligere plager i samme sene

‍

Forskere beskriver ofte tendinopati som et kontinuum. Senen kan gå fra en reaktiv fase etter en plutselig overbelastning, til en fase der den ikke klarer å reparere seg selv, og videre til mer varige endringer i vevet. Senen kan bevege seg fram og tilbake mellom fasene, avhengig av hvordan du belaster den.

‍

Symptomer

• Stivhet og smerte om morgenen, eller når du starter opp etter å ha sittet stille
• Smerte i starten av aktivitet som ofte gir seg når du blir varm, men kommer tilbake etterpå
• Verre dagen etter stor belastning
• Ømhet når du trykker på et avgrenset sted på senen
• Etter hvert kan smerten vare gjennom hele aktiviteten, og du blir svakere i området

‍

Det er viktig å vite at forandringer i senen ikke alltid gir smerte. Mange har forandringer som synes på ultralyd uten å ha plager. Bildet alene forteller ikke hvor vondt det er, eller hvordan det vil gå.

‍

Hvordan stilles diagnosen?

Tendinopati er først og fremst en klinisk diagnose. Den stilles ut fra sykehistorien din, hvor det er ømt, og hvilke belastningstester som gir smerte.

I tillegg stilles ofte diagnosen på bakgrunn av hvordan symptomene oppleves, hvordan de startet og hva som gjør vondt. Det er for eksempel ofte en historie av overbelastning eller et hopp i aktivitetsnivå, og tendinopatier gir sjelden hvilesmerter men hovedsaklig smerter ved belastning.

Bildediagnostikk som for eksempel ultralyd eller MR er sjelden nødvendig, men kan være nyttig for å:

• bekrefte diagnosen og utelukke andre årsaker, for eksempel en delvis avrivning, en slimpose (bursa) eller forkalkninger
• se om senen er fortykket eller har økt blodgjennomstrømning
• følge utviklingen over tid

‍

Behandling

1. Juster belastningen – ikke slutt helt

Total hvile gjør senen svakere. Målet er å finne et nivå senen tåler, og så øke gradvis derfra.

‍

‍

2. Gradvis styrketrening

Dette er behandlingen med best dokumentasjon. Et typisk forløp går gjennom flere trinn:

1. Statiske øvelser, der du holder en stilling. Kan brukes tidlig når det er vondt å bevege seg.
2. Tung og langsom styrketrening eller eksentriske øvelser, der muskelen bremser vekten, med økende belastning over uker.
3. Raskere og mer eksplosive øvelser, som hopp, sprett og løp, for å gjøre senen klar for idrett og hverdag.
4. Gradvis tilbake til full aktivitet.

Studier på akilles- og patellartendinopati viser at tung og langsom styrketrening gir minst like godt resultat som eksentrisk trening, og at flere er fornøyde med den. Det viktigste er at belastningen økes systematisk over tid.

3. Hva virker dårligere?

• Kortisonsprøyter kan gi rask lindring, men ved for eksempel tennisalbue er resultatet etter ett år dårligere enn uten sprøyte. Kortison bør derfor brukes med forsiktighet.
• Betennelsesdempende tabletter kan lindre smerte på kort sikt, men behandler ikke selve problemet.
• Is, massasje og tøying kan kjennes godt, men gjør ikke senen sterkere.

4. Tillegg som kan hjelpe

• Trykkbølgebehandling har dokumentert effekt ved enkelte typer tendinopati, og brukes sammen med trening.
• Avlastning i korte perioder, for eksempel hælinnlegg ved akillestendinopati eller albuestropp ved tennisalbue.

‍

Hvor lang tid tar det?

Senen tilpasser seg langsommere enn musklene. Regn med rundt 12 uker før du merker tydelig forbedring, og 3–6 måneder før du er helt bra. Har du hatt plagene lenge, kan det ta opptil ett år. Den vanligste grunnen til at plagene kommer tilbake, er at belastningen økes for raskt så snart smerten har gitt seg. Fortsett derfor med styrketreningen også etter at du er blitt bra.

‍