Patellofemoralt smertesyndrom, PFSS, er også kjent som patellofemorale smerter, fremre knesmerter, anteriore knesmerter og kino-kne.
Det patellofemorale leddet er forbindelsen mellom kneskålen (patella) og lårbeinet (femur). Det er en del av kneleddet, men skiller seg fra det tibiofemorale leddet, selve kneleddet, som står for hoveddelen av kneets bøye- og strekkebevegelse. Kneskålen er i utgangspunktet en fritt bevegelig knokkel, men holdes på plass av quadricepssenen ovenfra og patellarsenen nedenfra, i tillegg til sidestabiliserende strukturer som retinaklene og leddbånd. Når kneet beveges, glir patella i en fordypning på lårbeinet, kalt trochlea, og denne glidningen er avgjørende for normal knefunksjon. Brusken på baksiden av patella og trochlea reduserer friksjon og fordeler belastningen, mens leddbånd og muskler bidrar til stabilitet og kontroll.
Patellofemoralt smertesyndrom (PFSS) gir smerter foran i kneet, ofte rundt eller bak kneskålen. Tilstanden skyldes ikke nødvendigvis strukturell skade eller lokale svakheter i muskulaturen rundt kneet, men heller en overbelastning av leddet forårsaket av et ugunstig bevegelsesmønster og manglende muskulær kontroll i hele bevegelseskjeden (hofte, kne og fot).
Tidligere ble det ofte forklart med "maltracking" av patella, altså at kneskålen beveget seg "feil" i leddet, men nyere forskning tyder på at dette ikke nødvendigvis er hovedårsaken. I stedet ser man flere årsaksmekanismer:
Patellofemoralt smertesyndrom (PFSS) er en vanlig årsak til knesmerter, særlig blant unge voksne og idrettsutøvere.
Studier anslår at PFSS rammer mellom 11–17% av befolkningen, med en høyere prevalens hos personer i alderen 18-35 år1,2, spesielt blant kvinner3. Tilstanden er særlig utbredt blant personer som driver med aktiviteter som innebærer mye hopp og løping 2
Noen vanlige symptomer ved patello femoralt smerte syndrom er:
PFSS er en multifaktoriell tilstand, der ofte flere av årsaksfaktorene spiller sammen.
Behandlingen fokuserer derfor på å identifisere og korrigere de underliggende årsakene, enten det er muskelubalanse, feilbelastning eller biomekaniske forhold, eller en kombinasjon av disse.
Reduksjon i belastende aktiviteter som løping, hopp og dype knebøy kan redusere irritasjon i patellofemoralleddet, og kan være viktig i begynnelsen av opptreningen.
For løpere med patellofemorale smerter kan justering av løpeteknikken være et svært effektivt tiltak. Forskning viser at styrketrening alene sjelden endrer hvordan man faktisk beveger seg under løping, og at spesifikk trening på løpeteknikk kan redusere belastningen på det patellofemorale leddet.
En av de mest brukte og trygge metodene er å øke stegfrekvensen (antall skritt du tar per minutt). Dette bidrar til å redusere lengden på stegene dine og dermed minske bremsekreftene og trykket bak kneskålen. Små endringer på 5–10 % i stegfrekvens kan være nok til å gi en merkbar avlastning på det patellofemorale leddet.
Andre tilnærminger kan være å trene på mindre hofteadduksjon (at kneet faller mindre innover), overgang til mer forfotløping eller bruk av minimalistiske sko. Disse metodene kan gi tydelige biomekaniske endringer, men innebærer også større risiko for sekundære plager som akilles- eller leggproblemer, og brukes derfor mer selektivt.
Løpeteknikktrening bør introduseres gradvis, gjerne på tredemølle med veiledning av fysioterapeut. En strukturert progresjon over flere uker, kombinert med individuell tilpasning og justert treningsbelastning, har vist svært gode resultater for mange løpere med PFSS.
Fysioterapi er den primære behandlingen for PFSS og inkluderer spesifikke øvelser for å styrke kne-, hofte- og kjernemuskulatur, samt oppnå bedre muskulær kontroll og samspill i hele bevegelseskjeden5,6,7. Det er viktig å merke seg at styrketrening alene ofte ikke er nok til å endre selve bevegelsesmønsteret, og at nyere forskning viser at selv om man styrker de riktige musklene, fører ikke dette automatisk til en endring i hvordan man beveger seg.
For å endre et innlært bevegelsesmønster, for eksempel unngå at kneet faller innover mot midtlinjen under løping eller belastning, såkalt valgusering av kneet, må man trene spesifikt på selve bevegelsen med bevisst fokus og veiledning for å oppnå bedre kontroll og bevegelsesmønster under aktivitet.
NSAIDs (ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler) kan brukes for å lindre smerte og betennelse. Evt. kan også isbehandling brukes for å redusere akutte smerter og hevelse.
Tidligere ble patellofemoralt smertesyndrom (PFPS) ofte behandlet med øvelser rettet mot kneet, men nyere forskning har vist at styrketrening for hoftemuskulaturen, spesielt hofteabduktorene og hofteekstensormusklene, gir bedre smertereduksjon og funksjonsforbedring enn kneøvelser alene. Dette skyldes at en sterkere hofte kan bidra til bedre knevalgus-kontroll og redusere belastningen på kneskålen. En metaanalyse av Peters et al. (2013) viste at pasienter som trente hoften, opplevde raskere og mer langvarig bedring enn de som kun fokuserte på quadriceps-styrke. Denne innsikten har ført til en betydelig endring i rehabiliteringsstrategier for PFPS, bort fra et ensidig fokus på knestyrke, til fordel for en tilnærming som ser på hele bevegelseskjeden og styrke og kontroll i hofte, kne og kjernemuskulatur.
1. Crossley, K.M., Callaghan, M.J. and Linschoten, R. van (2016) ‘Patellofemoral Pain’, British Journal of Sports Medicine, 50(4), pp. 247–250. doi:10.1136/bjsports-2015-h3939rep.
2. Petersen, W., Rembitzki, I. and Liebau, C. (2017) ‘Patellofemoral pain in athletes’, Open Access Journal of Sports Medicine, Volume 8, pp. 143–154. doi:10.2147/oajsm.s133406.
3. Smith, B.E. et al. (2018) ‘Incidence and prevalence of patellofemoral pain: A systematic review and meta-analysis’, PLOS ONE, 13(1). doi:10.1371/journal.pone.0190892.
4. Esculier, J.-F. et al. (2017) ‘Is combining gait retraining or an exercise programme with education better than education alone in treating runners with patellofemoral pain?a randomised clinical trial’, British Journal of Sports Medicine, 52(10), pp. 659–666. doi:10.1136/bjsports-2016-096988.
5. Willy, R.W. et al. (2019) ‘Patellofemoral Pain’, Journal of Orthopaedic & Sports Physical Therapy, 49(9). doi:10.2519/jospt.2019.0302.
6. Peters JS, Tyson NL. Proximal exercises are effective in treating patellofemoral pain syndrome: a systematic review. Phys Ther Sport. 2013;14(2):92-100.
7. Almeida, G.P. et al. (2021) ‘Anteromedial versus posterolateral hip musculature strengthening with dose-controlled in women with patellofemoral pain: A randomized controlled trial’, Physical Therapy in Sport, 49, pp. 149–156. doi:10.1016/j.ptsp.2021.02.016.
Ansvarsfraskrivelse: Informasjonen som blir gitt på disse sidene er kun til informasjonsformål og er ikke ment å erstatte råd fra kvalifisert helsepersonell. Det er viktig å oppsøke profesjonell hjelp for å få en nøyaktig diagnose.
