Løperkne (runner’s knee eller iliotibial band syndrome på engelsk) er en belastningsskade som rammer utsiden av kneet. Tilstanden skyldes irritasjon av strukturer rundt iliotibialbåndet (IT-båndet), en sterk, fibrøs bindevevsstruktur som går fra hoften, over utsiden av kneet og ned langs utsiden av låret til leggbenet.
IT-båndet spiller en viktig rolle i stabiliseringen av kneet og bidrar til kraftoverføring under aktiviteter som løping, sykling og gange i nedoverbakke. IT-båndet og dens tilknyttede muskler hjelper med å strekke ut (ekstendere) og utadrotere hoften samt å løfte benet ut til siden (abdusere, føre benet bort fra midtlinjen).
Forståelsen av iliotibial band syndrom (ITBS) har gjennomgått betydelige endringer siden Renne først beskrev tilstanden i 19751. Den tradisjonelle oppfatningen var at smerten skyldtes friksjon mellom IT-båndet og den laterale epikondylen på lårbenet under knebevegelser.
Nyere forskning har imidlertid utfordret denne teorien2. Studier viser at IT-båndet sannsynligvis ikke beveger seg frem-tilbake over epikondylen som tidligere antatt, men heller gjennomgår en medial-lateral kompresjon. Flere undersøkelser peker mot at smerten snarere stammer fra irritasjon av strukturer under IT-båndet – enten en slimpose (bursa), synovialvæske, eller kompresjon av fettvev rikt på blodkar og nerveender. Kirurgiske inngrep som behandler disse underliggende strukturene har vist positive resultater. Dette tyder på at ITBS kanskje bedre kan forstås som et innklemningssyndrom heller enn et friksjonssyndrom, og at tilstanden muligens omfatter flere ulike undertyper med forskjellige patologiske mekanismer, men tilstanden har sannsynligvis flere ulike forklaringsmekanismer.
Iliotibialbåndssyndrom (ITBS) er en overbelastningsskade som ofte oppstår ved repeterende bevegelser av underekstremiteten, spesielt i aktiviteter som løping og sykling.
Tilstanden skyldes vanligvis kronisk overbelastning og sees ofte hos idrettsutøvere som løpere, syklister, fotballspillere og basketballspillere2. En kjent utløsende faktor er løping i nedoverbakke eller på skjevt underlag, som kan forverre symptomene og bidra til økt friksjon mellom IT-båndet og underliggende strukturer.
Flere biomekaniske faktorer er assosiert med økt risiko for ITBS2. Forskjellig benlengde (limb length discrepancy) kan skape asymmetrisk belastning, mens genu varum (hjulbeinthet) påvirker vektfordelingen og kan føre til økt stress på IT-båndet. Overpronasjon av foten er også en viktig faktor, da dette kan føre til økt rotasjon av tibia og dermed mer friksjon i området der IT-båndet krysser laterale femurkondyl.
I tillegg til biomekaniske faktorer spiller muskulære svakheter en betydelig rolle. Spesielt svakhet i hofteadduktormuskulaturen kan føre til redusert hoftekontroll, noe som øker belastningen på laterale kneledd og IT-båndet.
Det har vært diskutert om økt stramhet i IT-båndet i seg selv er en direkte årsak til ITBS, men forskningen på dette området er motstridende1,2. Likevel kan redusert fleksibilitet i nærliggende muskler, som tensor fasciae latae, føre til økt spenning i IT-båndet og bidra til utvikling av smerter.
Hos syklister utgjør ITBS ca 15–24 % av belastningsskadene.
ITBS antas å være den vanligste løpeskaden på lateralsiden av kneet og diagnostiseres ofte også hos andre aktive grupper som syklister, fotballspillere og basketballspillere2
Hos syklister utgjør ITBS ca 15–24 % av belastningsskadene.
Typiske symptomer på løperkne inkluderer
Nei, løperkne rammer ikke bare løpere. Tilstanden er også vanlig hos syklister, fotballspillere, basketballspillere og andre som utsetter kneet for gjentatte belastninger. ITBS kan i tillegg forekomme hos personer som går mye i nedoverbakke, trener styrke med høy belastning på knærne, eller har biomekaniske faktorer som påvirker belastningen på utsiden av kneet – selv uten regelmessig løping.
De vanligste årsakene er som navnet tilsier overbelastning fra løping, men er også vanlig hos sykllister. Rask økning i treningsmengde, løping i nedoverbakke, samt biomekaniske faktorer som hjulbeinthet, overpronasjon i foten og forskjellig benlengde er typiske faktorer som kan bidra til tilstanden. Redusert hoftekontroll spiller også en viktig rolle.
Typiske symptomer er smerte og stivhet på utsiden av kneet under aktivitet. Smerten kommer ofte sent i økten i starten, men kan etter hvert oppstå tidligere. Løping i nedoverbakke eller på skrått underlag forverrer som regel plagene.
Smertene oppstår når iliotibialbåndet belaster underliggende strukturer gjentatte ganger under aktivitet. Ved løping, spesielt i nedoverbakke eller på skrått underlag, øker kompresjonen på utsiden av kneet og kan føre til irritasjon og smerte.
Løperkne, også kalt iliotibial band syndrome (ITBS), er en belastningsskade som gir smerter på utsiden av kneet. Smerten skyldes irritasjon eller kompresjon av vev under iliotibialbåndet, et kraftig bindevevsbånd som stabiliserer hofte og kne.
De fleste med Iliotibialbåndsyndrom (ITBS) har god prognose og behandles vanligvis konservativt med følgende tiltak:
Hvile fra den utløsende aktiviteten, etterfulgt av en gradvis tilbakeføring til aktiviteten igjen. En fysioterapeut kan hjelpe deg med å legge en fornuftig plan rundt dette.
Øvelser som styrker hofteabduktorer og kjernemuskulatur er ofte en del av behandlingsopplegget i tillegg til mobiliseringsøvelser for hofte og ITB. Øvelsene bør gradvis øke i vanskelighetsgrad og intensitet (belastning).
Det anbefales å kontakte fysioterapeut for å:
Ved vedvarende ITBS som ikke responderer på konservativ behandling og som fører til funksjonsnedsettelse, kan kirurgi vurderes.
Flere kirurgiske prosedyrer har vist gode resultater2, blant annet:
Disse inngrepene har som mål å redusere friksjonen mellom iliotibialbåndet og laterale femurkondyl for å lindre smerte og gjenopprette funksjon.
Kirurgi benyttes imidlertid kun i sjeldne tilfeller når andre konservative behandlingstiltak ikke har gitt ønsket effekt.
