bildet viser en mann i treningsshorts som holder seg til patellasenen som fester seg på tibia (leggbenet) rett nedenfor kneskålen, og indikerer at han kanskje har patellartendinopati, hopperkne, jumper's knee.

Jumpers knee

Kort oppsummert

  • Navn og synonymer:
    Jumpers knee
    .
    På norsk kalles tilstanden ofte for hopperkne, senebetennelse i patellarsenen. På fagspråket kan den refereres til som patellartendinopati eller patellarsenetendinopati, samt infrapatellar tendinopati,
  • Hva er
    Jumpers knee
    Jumpers knee (hopperkne) er en belastningsskade i senen som forbinder kneskålen med skinnebeinet, der gjentatt høy belastning fører til at senefibrene gradvis brytes ned og blir svakere, noe som skaper smerte under kneskålen.
  • Vanlige årsaker:
    Akutt overbelastning (kraftige hopp/landinger), treningsfeil (for rask økning i treningsmengde/intensitet), degenerative aldersendringer i senen, biomekaniske faktorer (svak muskulatur i lår/sete, dårlig teknikk, hardt underlag).
  • Typiske symptomer:
    Skarpe smerter like under kneskålen som oppstår ved hopping, landing eller løp. I begynnelsen kjennes det ofte ut som en stivhet ved oppstart av aktivitet (oppvarmingsfenomen), mens i senere forløp forsvinner ofte ikke smertene under aktivitet.
  • Behandling av
    Jumpers knee
    :
    Tilpasset trening med tung, langsom styrketrening og belastningsstyring er førstevalg. Fysioterapi med veiledning i øvelser og aktivitetsjustering anbefales. Støttebehandling som is og tape kan brukes ved behov. PRP-injeksjon kan vurderes ved vedvarende plager etter konservativ behandling, men forskningen er foreløpig tvetydig. Kirurgi er siste utvei ved langvarige symptomer som ikke responderer på trening.

    Hva er Jumpers knee?

    Jumpers knee (hopperkne på norsk), eller patellarsenetendinopati som det kalles på fagspråket, er en belastningsskade som rammer kneets strekkeseneapparat, spesifikt den kraftige senen som forbinder kneskålen (patella) med skinnebeinet (tibia). Denne senen, kalt patellarsenen, er en kritisk del av quadriceps-apparatet - kroppens sterkeste muskelgruppe. Senen fungerer som en kraftoverføringsenhet som gjør det mulig for lårmuskelen (quadriceps) å strekke kneet og generere kraft til aktiviteter som hopp, løp og spark.

    Patellarsenen er utsatt for betydelige belastninger, spesielt i idretter som innebærer gjentatte hopp og landinger. Ved landing etter hopp utsettes patellarsenen for betydelige krefter som kan være flere ganger kroppsvekten. Den nøyaktige belastningen varierer med type aktivitet og hvordan man lander.

    Senen er bygget opp av sterke fibre som ligger tett sammen på langs, omtrent som trådene i et tau. Mellom disse fibrene finnes det celler og små blodårer som holder senen sunn og frisk. Når senen utsettes for mye belastning uten nok hvile, kan det oppstå små skader i disse fibrene. Hvis disse skadene ikke får tid til å leges, kan det utvikle seg til patellar tendinopati.

    Ved patellartendinopati skjer det endringer i senens oppbygning. Selv om man tidligere kalte dette for senebetennelse, er det egentlig en tilstand der senen gradvis brytes ned heller enn at man ser en betennelse i ordets rette forstand. De fine, velorganiserte fibrene i senen blir mer rotete og uorganiserte. Dette gjør at senen blir svakere, noe som kan føre til smerter og gjøre det vanskeligere å bruke kneet normalt.

    Typisk oppstår smerten i den øvre delen av patellarsenen, like under kneskålen, selv om den også kan forekomme i senens midtre del eller ved festet på skinnebeinet.

    Ultralydbilder av begge patellarsenene ved jumpers knee (patellar tendinopati). Den vonde siden viser fortykket, hypoekkoisk sene ved festet på nedre del av kneskålen, sammenlignet med en normal sene på den friske siden.
    Ultralydbilder av begge patellarsenene ved jumpers knee (patellar tendinopati). Den vonde siden viser fortykket, hypoekkoisk sene ved festet på nedre del av kneskålen, sammenlignet med en normal sene på den friske siden.
    Les mer:
    Senebetennelse og tendinopati - hva er det?
    →

    Hvorfor får man jumpers knee?

    Flere faktorer kan bidra til utviklingen av hopperkne. Noen av de vanligste årsakene er:

    • Akutt overbelastning – Plutselige, kraftige belastninger som ved maksimale hopp eller retningsendringer i idrett kan overskride senens belastningstoleranse, særlig hvis muskler og sener ikke er godt forberedt.
      ‍
    • Treningsbelastning og restitusjon – For rask økning i treningsmengde eller utilstrekkelig hvile mellom økter gir ikke vevet tid til å tilpasse seg. Dette er særlig relevant ved aktiviteter med mange repeterte hopp og landinger, som i for eksempel volleyball og basketball.‍
      ‍
    • Degenerative aldersendringer – Naturlige aldringsprosesser reduserer senens elastisitet og tilpasningsevne over tid, noe som gjør den mer utsatt for overbelastning og skade.‍
      ‍
    • Biomekaniske faktorer – Svak muskulatur i lår og sete, kombinert med dårlig treningsteknikk, øker belastningen på patellarsenen. Dette kan forverres ytterligere ved trening på hardt underlag over tid, eller med uegnet skotøy med dårlig støtdemping som øker belastningen på patellarsenen.‍
      ‍
    • Kroppslige faktorer – Overvekt gir økt belastning på kneet ved all aktivitet, spesielt ved hopp og løping.

    Hvor mange får jumpers knee?

    I tall

    av utøvere innen basketball, volleyball, håndball og friidrett, rammes av jumpers knee, med den høyeste prevalensen i volleyball.

    Mest utsatt

    Forekomsten av jumpers knee varierer betydelig mellom ulike idretter og aktivitetsnivåer. Spesielt høy er forekomsten i idretter som krever mye hopp og landinger.

    I elitevolleyball er dette særlig tydelig hvor 40-50% av mannlige, og 30-35% av kvinnelige volleyballspillere rammes. I andre idretter som basketball (25-35% av utøvere), Friidrett spesielt innenfor hopp- og sprintøvelser (20-25%) og håndball (15-20%) er forekomsten også høy1,2.

    Blant mosjonister og hobbyutøvere er forekomsten betydelig lavere, anslagsvis 5-10% av aktive mosjonister får jumpers knee.

    Interessant nok ser man en høyere forekomst hos mannlige utøvere sammenlignet med kvinnelige, noe som kan skyldes forskjeller i hopphøyde og landingskraft.

    Typiske symptomer ved Jumpers knee

    Kroppskart som viser fremsiden av kroppen med typiske smerteområder ved Jumpers knee Interaktivt kroppskart. Fargede områder viser hvor Jumpers knee typisk gir smerter og ubehag.
    Kroppskart som viser baksiden av kroppen med typiske smerteområder ved Jumpers knee Interaktivt kroppskart. Fargede områder viser hvor Jumpers knee typisk gir smerter og ubehag sett fra baksiden.
    Hovedområde for smertene eller ubehaget.
    Områder som du noen ganger, men ikke alltid, kan oppleve smerter eller ubehag i.
    Område du kan oppleve både smerter, stikking, prikking og/eller nummenhet i.

    Vanlige symptomer ved jumpers knee er:

    • Smerter primært like under kneskålen, men kan også kjennes midt i senen eller ved festet på skinnebenet. Smertene kan oppleves som sterke og skarpe ved belastning
    • Smertene provoseres typisk av landing etter hopp, aktiviteter som belaster quadriceps mye som f.eks. trappegåing eller knebøy, og løping, særlig i nedoverbakke
    • Tidlig i forløpet er typisk smertene verst ved oppstart av aktivitet, bedres ved oppvarming, men returnerer etter aktivitet, såkalt "oppvarmingsfenomen". Lenger ut i skadeforløpet forsvinner ofte ikke smertene ved oppvarming, og man blir tvunget til å avslutte aktiviteten
    • I alvorlige tilfeller påvirkes daglige aktiviteter og gi smerter ved vanlig gange og det kan oppstå hvilesmerter.

    Tidlig intervensjon gir best prognose, og symptombildet kan variere betydelig mellom individer. Ved vedvarende symptomer bør man oppsøke helsepersonell for vurdering.

    Andre lignende tilstander

    Hvordan stilles diagnosen jumpers knee?

    Jumpers knee stilles i de fleste tilfeller som en klinisk diagnose, ut fra hvordan plagene har oppstått, hvor det gjør vondt og hvordan kneet reagerer på belastning. Undersøkelsen skal bekrefte at smertene kommer fra patellarsenen, og skille hopperkne fra andre årsaker til smerter foran i kneet. Eksempler er smerter bak eller rundt kneskålen (patellofemoralt smertesyndrom), irritasjon i fettputen under kneskålen (Hoffas fettpute) og plager i selve kneleddet, som meniskskader. Hos barn og ungdom i vekst må man også tenke på vekstsoneplager som Sinding-Larsen-Johansson og Osgood-Schlatter. Bildediagnostikk trengs sjelden for å komme i gang med behandling.

    ‍

    Klinisk undersøkelse hos fysioterapeut

    Fysioterapeuten begynner med å kartlegge sykehistorien: hvordan startet plagene, hvilke aktiviteter provoserer smertene, og avdekke spørsmål rundt treningsmengde og aktivitet, og hvordan dette har endret seg den siste tiden. Det er også nyttig å vite hvordan smertene oppfører seg under aktivitet og dagen etter.

    Ved jumpers knee er det vanlig å finne:

    • Godt avgrenset smerte i senen like under kneskålen. Pasienten kan ofte peke på stedet med én finger. Smerter som er diffuse eller flytter seg rundt i kneet peker heller mot andre tilstander.
    • Ømhet ved trykk på senefestet på nedre del av kneskålen, rett nedenfor kneskålen. Funnet er nyttig, men må tolkes med forsiktighet, fordi mange idrettsutøvere er ømme her uten å ha plager.
    • Smerter som øker med belastningen på senen. Smertene blir typisk sterkere jo mer kneet bøyes under belastning og jo mer kraft senen må tåle. Vanlige tester er knebøy på ett ben, knebøy på skråbrett og hopp eller landing på ett ben. Smertene forsvinner som regel raskt når belastningen opphører.
    • Normal bevegelighet uten hevelser i kneleddet. Siden patellarsenen er utenfor leddet, er det uvanlig med samtidige hevelser. Hevelse i leddet, låsninger eller følelse av at kneet svikter tyder heller på skade inne i selve kneleddet.

    ‍

    Ingen enkeltfunn kan alene bekrefte diagnosen. Det er helheten av sykehistorie, smertemønster og funn ved undersøkelsen som gir et sikkert svar.
    ‍

    Bildediagnostikk

    Bildeundersøkelser er sjelden nødvendig for å stille diagnosen. De kan være aktuelle når diagnosen er usikker, når plagene ikke bedres etter en periode med strukturert trening, eller når injeksjoner eller kirurgi vurderes.

    • Ultralyd er ofte førstevalget for å undersøke patellarsenen. Den kan vise fortykkelse og områder med endret struktur i senen, økt blodgjennomstrømning (nykardannelse) og delvise rupturer. Ultralyd gjør det også mulig å sammenligne med det friske kneet og vurdere andre strukturer foran i kneet, som fettputen og slimposene samt se etter væske fra kneleddet.
    • MR gir et detaljert bilde av senen og hele kneleddet. MR er mest aktuelt ved mistanke om skade på menisk, brusk eller leddbånd, og ved planlegging av en eventuell operasjon.
    • Røntgen viser ikke selve senen, men kan avdekke beinforandringer ved senefestet, løse beinbiter eller vekstsoneplager hos unge.

    ‍

    Bildefunn må alltid vurderes sammen med symptomene og den kliniske undersøkelsen, da funn uten relevans på bildediagnostikk er vanlig.

    Funnene i senen beskrives gjerne etter alvorlighetsgrad:

    • Tendinose: Senen er fortykket og har endret struktur, men den er hel. Dette er det klart vanligste funnet ved jumpers knee, og tilstanden responderer som regel godt på gradert styrketrening.
    • Delvis ruptur (partiell ruptur): Deler av senefibrene har revnet, men senen henger sammen. Også dette behandles som oftest med trening, men opptreningen tar gjerne lengre tid.
    • Total ruptur (full ruptur): Senen er revnet helt over. Dette er sjeldent, og oppstår typisk ved en kraftig landing, eller hos personer som har fått gjentatte kortisoninjeksjoner. Man klarer da ikke å strekke kneet aktivt, og kneskålen kan stå høyere enn på den friske siden. En total ruptur må vurderes raskt av ortoped, fordi den vanligvis krever operasjon.

    ‍

    Andre undersøkelser

    • Ved hevelse i kneleddet, plager i flere ledd eller kjent leddsykdom som leddgikt eller psoriasisartritt kan blodprøver og videre utredning hos fastlege være aktuelt.
    • Hvis smertene ikke lar seg provosere ved belastning eller testing av kneet, bør hofte og/eller rygg også. Det kan fysioterapeuten gjøre.

    Hvordan behandles jumpers knee?

    Konservativ behandling

    Jumpers knee er en belastningsskade som krever tålmodighet og riktig behandling for å bli bra.

    Forskning viser at den mest effektive behandlingen er en kombinasjon av tilpasset trening og belastningsstyring3,4,5:

    Belastningsstyring

    I starten er det viktig å redusere aktiviteter som provoserer smerten. Dette betyr ikke at du må slutte helt med idrett eller trening, men treningsmengden må ofte tilpasses. Det kan være nødvendig å redusere aktivtieter som trigger smertene som f.eks. å redusere eller unngå mengde hopp og landinger, og justere treningsmengden med hensyn til evt ettersmerter.

    Styrketrening

    Den mest dokumenterte behandlingsformen for jumpers knee er styrketrening, spesielt tunge, langsomme øvelser (såkalt tung langsom styrketrening eller eksentriske øvelser) for kneet. Dette betyr at du skal trene med relativt tung belastning, samtidig som øvelsene utføres rolig og kontrollert. Et typisk treningsprogram varer i 12 uker, hvor du trener 3 ganger i uken.

    Få et personlig opplegg for Jumpers knee

    No items found.
    No items found.
    No items found.
    No items found.

    Jumpers knee

    No items found.
    No items found.

    Støttebehandling

    • Isbehandling kan hjelpe mot akutt smerte
    • Tape-teknikker som sportstape og kinesiotape kan gi støtte under aktivitet og oppleves lindrende og støttende for noen.

    ‍

    Det anbefales å oppsøke fysioterapeut for å:

    • Få en grundig undersøkelse og bekrefte diagnosen
    • Få et tilpasset treningsprogram
    • Lære riktig teknikk for øvelsene
    • Få veiledning i belastningsstyring

    Tips fra fysioterapeuten!

    • Behandlingen tar tid, ofte 3-6 måneder
    • Gradvis økning av belastning er nøkkelen til vellykket behandling
    • Du kan være aktiv selv om du har smerter, så lenge smerten ikke øker dagen etter aktivitet

    Ikke-konservativ behandling

    Dersom konservativ behandling ikke gir ønsket resultat ved jumpers knee, kan andre behandlingstiltak vurderes:

    • Platelet Rich Plasma injeksjon (PRP) - PRP-injeksjoner er en behandling hvor blodplater fra pasientens eget blod injiseres i det berørte området for å fremme helbredelse og redusere betennelse. På samme måte som andre ikke-konservative behandlingsformer kan PRP vurderes for tendinopatier som patellar tendinopati når konservative tiltak ikke har gitt tilstrekkelige resultater. En nylig publisert systematisk gjennomgang og meta-analyse av RCT-studier, som blant annet inkluderte pasienter med jumpers knee, indikerer at PRP kan redusere smerte ved kronisk tendinopati hos pasienter som ikke har respondert på konservativ behandling, men heterogenitet (stor variasjon) i studiene gjør at ytterligere forskning med standardiserte protokoller er nødvendig for å bekrefte langtidseffekten6.

    • Kirurgi for jumpers knee - Operasjon vurderes først når konservativ behandling med trening og belastningsstyring er forsøkt i minst 6-12 måneder uten bedring, og pasienten har betydelige plager som påvirker dagligliv og aktivitet. Den vanligste operasjonsmetoden er kirurgi ved hjelp av kikkhull hvor kirurgen fjerner skadet og degenerert vev i senen, kan skrape i det underliggende benet for å øke blodtilførselen og noen ganger løsner deler av senen for å redusere drag. I enkelte tilfeller fjernes også plica (en fold i leddhinnen) hvis den er irritert.
    Ofte stilte spørsmål om Jumpers knee

    Hvorfor får man smerter under kneskålen ved jumpers knee?

    Smertene skyldes nedbrytning og uorganisering av senefibrene i patellarsenen. Når senen utsettes for mer belastning enn den tåler, spesielt ved hopping og landing, kan det gi smerter.

    Hva er den beste behandlingen for hopperkne?

    Den mest dokumenterte behandlingen er tung, langsom styrketrening / eksentrisk trening kombinert med belastningsstyring. Veiledning fra fysioterapeut gir best resultat og reduserer risikoen for langvarige plager.

    Når bør man vurdere PRP eller kirurgi ved Jumper’s knee?

    PRP-injeksjon kan vurderes ved langvarige plager som ikke bedres med konservativ behandling, men dokumentasjonen er fortsatt usikker. Kirurgi er siste utvei og vurderes først etter minst 6–12 måneder uten effekt av trening.

    Hva er typiske symptomer på Jumper’s knee?

    Typiske symptomer er skarpe smerter like under kneskålen ved hopping, landing, løping eller trappegang. Tidlig i forløpet er smerten ofte verst ved oppstart av aktivitet og bedres ved oppvarming, men senere i forløpet går ofte ikke smerten over under aktivitet.

    Hva er Jumper’s knee (hopperkne)?

    Jumper’s knee, også kalt patellartendinopati, er en belastningsskade i patellarsenen som forbinder kneskålen med skinnebeinet. Gjentatt høy belastning fører til strukturelle endringer i senen og smerter like under kneskålen.

    Publisert . Sist oppdatert

    Var denne siden nyttig?
    Takk for tilbakemeldingen!
    Oops! Something went wrong while submitting the form.

    Referanser og kilder

    1. Lian, Ø.B., Engebretsen, L. and Bahr, R. (2005) ‘Prevalence of jumper’s knee among elite athletes from different sports: A cross-sectional study’, The American Journal of Sports Medicine, 33(4), pp. 561–567. doi:10.1177/0363546504270454.
    2. Visnes, H. and Bahr, R. (2012) ‘Training volume and body composition as risk factors for developing jumper’s knee among young elite volleyball players’, Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 23(5), pp. 607–613. doi:10.1111/j.1600-0838.2011.01430.x.  
    3. Kongsgaard, M., et al. (2009) "Corticosteroid injections, eccentric decline squat training and heavy slow resistance training in patellar tendinopathy." Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports
    4. Malliaras, P., et al. (2015) "Patellar tendinopathy: Clinical diagnosis, load management, and advice for challenging case presentations." Journal of Orthopaedic & Sports Physical Therapy
    5. Cook, J.L., & Purdam, C.R. (2009) "Is tendon pathology a continuum? A pathology model to explain the clinical presentation of load-induced tendinopathy." British Journal of Sports Medicine
    6. Nadeau-Vallée, M., Ellassraoui, S. and Brulotte, V. (2025) ‘Platelet-rich plasma (PRP) injections as a second-line treatment in patients with tendinopathy-related chronic pain and failure of conservative treatment: A systematic review and meta-analysis’, Pain Medicine [Preprint]. doi:10.1093/pm/pnaf022.
    Artikkelen fortsetter under annonsen

    Andre årsaker til Knesmerter