Nakken, eller cervikalkolumna som den heter på fagspråket, består av syv nakkevirvler (C1 til C7), som støtter hodet og beskytter ryggmargen. Ryggmargen, som er en del av sentralnervesystemet, går gjennom en kanal i midten av virvlene kalt spinalkanalen. Mellom hver virvel finnes det mellomvirvelskiver, som fungerer som støtdempende puter og gir fleksibilitet til ryggraden. Disse skivene består av en ytre ring (annulus fibrosus) og en mykere kjerne (nucleus pulposus). Nerverøttene som går ut fra ryggmargen gjennom åpninger mellom virvlene i nakken, og forsyner skuldre, armer og hender med både sensoriske og motoriske signaler.
En mellomvirvelskive i nakken kan sammenlignes med en tannpastatube. Den ytre kapselen av mellomvirvelskiven, annulus, tilsvarer tubens vegger, mens den mykere kjernen, nucleus, er som tannpastaen inni tuben. I en normal mellomvirvelskive beveger den mykere kjernen seg fram og tilbake inne i tuben når virvlene over og under beveger seg. Ved en skiveprolaps derimot, er det som om lokket på tuben er av. Når du klemmer på tuben, presses tannpastaen ut gjennom åpningen og havner utenfor tuben. På samme måte har den ytre kapselen av skiven blitt svekket eller fått et rift, slik at den mykere kjernen presses ut og havner utenfor mellomvirvelskiven. Denne lekkasjen av skivemateriale (nukleus) kan trykke på nærliggende nerverøtter, og forårsake smerter, nummenhet eller svakhet i skuldre, armer og hender. Hver nerve styrer bestemte muskler, og den er ansvarlig for følesansen i bestemte hudområder av armen.
Det er flere faktorer som kan føre til et nakkeprolaps.
Uansett årsak er det ofte en kombinasjon av faktorer som gradvis svekker skiven, før den til slutt gir etter og prolaps oppstår.
Har du tatt MR og lurer på hva ord som skiveprolaps, fasettleddsartrose eller Modic-forandringer egentlig betyr? Mange MR-funn kan høres skremmende ut, men flere av dem er helt normale og forklarer ikke nødvendigvis hvorfor du har vondt. Vi forklarer noen av de vanligste funnene, og hva de betyr.
Les mer på bloggen vårPå et gitt tidspunkt har mellom 1,2 og 5,8 av 1000 personer nakkeprolaps med symptomer (1). Hvert år får rundt 107 av 100.000 menn og 64 av 100.000 kvinner diagnosen (2). Mange har også nakkeprolaps uten symptomer – dette gjelder omtrent 20–30 % av befolkningen.
Symptomene ved et nakkeprolaps avhenger av hvor prolapsen er lokalisert, og om den trykker på en nerverot eller ikke.
Typisk vil et prolaps som ikke klemmer på en nerverot ofte være symptomfri, mens et prolaps som klemmer på en nerverot kan forårsake symptomer som:
Dersom prolapset er stort og trykker mot ryggmargen, kan mer alvorlige symptomer som balanseproblemer, koordinasjonsvansker og/eller svakhet i både armer og ben oppstå, noe som krever rask medisinsk vurdering.
Kirurgi vurderes kun i et fåtall tilfeller og er sjelden det første skrittet i behandlingen. Operasjon blir aktuelt dersom pasienten opplever alvorlig og økende kraftsvikt i armen, eller hvis smertene er uutholdelige og ikke lar seg døyve av medisiner og trening over tid. Det er spesielt viktig med rask medisinsk vurdering dersom det oppstår tegn på påvirkning av ryggmargen, slik som balanseproblemer eller koordinasjonsvansker i både armer og ben.
De aller fleste med nakkeprolaps blir friske med konservativ behandling, da kroppen har en naturlig evne til å bryte ned og fjerne skivematerialet som har lekket ut. Behandlingen fokuserer på smertelindring gjennom medisiner og tilpasset bevegelse fremfor total hvile. Spesifikke styrkeøvelser for nakke og skuldre anbefales for å øke blodsirkulasjonen og støtte muskulaturen, og det er viktig å gradvis gjenoppta normale aktiviteter i tråd med hva smerten tillater.
De mest typiske symptomene er smerter som stråler fra nakken og helt ut i skulderen, armen eller hånden, vanligvis bare på den ene siden av kroppen. Mange opplever at smerten ledsages av nummenhet, prikking eller en følelse av svakhet i grepet. Ofte starter plagene med smerter rundt skulderbladet før de beveger seg nedover i armen, og smertene kan variere fra verkende til skarpe og brennende avhengig av hvor kraftig nerven er påvirket.
Et nakkeprolaps oppstår når en av mellomvirvelskivene i nakken blir skadet slik at den myke kjernen inni skiven presses ut gjennom en rift i det ytre laget. Man kan sammenligne dette med en tannpastatube der innholdet presses ut gjennom en åpning. Når dette skivematerialet kommer ut, kan det skape irritasjon eller direkte trykk på nervene som går fra ryggmargen og ut til armene, noe som ofte resulterer i smerte og ubehag.
De fleste tilfeller av nakkeprolaps blir bedre av seg selv over tid uten behov for operasjon eller behandling. Dette skjer fordi kroppen gradvis bryter ned og "spiser opp" skivematerialet som har lekket ut, samtidig som betennelsesreaksjonen rundt nerven avtar. Eventuell smerte i arm/hånd og nedsatt følighet reduseres og kraft normaliserer seg gradvis ettersom prolapset blir spist opp og trykket mot nerven forsvinner.
Behandlingen fokuserer derfor på smertelindring, bevegelse og gradvis tilbakegang til normale aktiviteter.
Tidligere ble hvile anbefalt, men nå vet man at gradvis bevegelse og aktivitet ofte gir raskere bedring enn langvarig inaktivitet. Likevel, aktivitet man opplever som symptomforverrende bør unngåes eller reduseres en periode.
Øvelser for å styrke nakke- og skuldermuskulatur, øke sirkulasjonen og bedre holdning kan bidra til å redusere symptomer og forebygge tilbakefall.
Paracetamol, NSAIDs (f.eks. ibuprofen) eller i noen tilfeller svakere opioider kan brukes ved sterke smerter. Muskelavslappende medisiner kan også være aktuelt dersom muskelspenninger er en del av problematikken.
Noen tips fra våre fysioterapeuter:
Dersom sterke smerter, nummenhet eller muskelsvakhet vedvarer lenger enn det som er normalt til tross for konservativ behandling, eller om det oppstår alvorlige symptomer som betydelig kraftsvikt i armen eller tegn på ryggmargspåvirkning (cervikal myelopati, se faktaboks over), kan kirurgi vurderes.
