Produsert med AI (Gemini)
Produsert med AI (Gemini)
Har du fått påvist en meniskskade på MR og lurer på om du bør opereres? I mange år var kikkhullsoperasjon der man fjerner den skadde delen av menisken, et av de vanligste inngrepene innenfor ortopedien. Flere store studier, blant annet en norsk, har vist at operasjonen ikke virker bedre enn trening, og heller ikke bedre enn en placebo-operasjon, ved slitasjerelaterte meniskskader.
Meniskene er to halvmåneformede brusk-skiver i kneet, én på innsiden som blir kalt den mediale menisken og én på utsiden som blir kalt den laterale menisken. Menisken har flere funksjoner – den gjør at lårbenet og leggbenet passer bedre sammen og fungerer som støtdempere mellom lårbeinet og leggbeinet. En viktig oppgave er også at den hjelper til med å fordele belastningen i leddet.
Det er vanlig å skille mellom to typer meniskskader:
Les mer om årsakene, typene og behandling av meniskskader på skadesidene våre.
Mange som tar MR av kneet, får beskjed om at de har en rift i en av meniskene. Det betyr ikke nødvendigvis at det er menisken som gjør vondt.
En stor amerikansk studie tok MR av kneet til 991 tilfeldig valgte personer mellom 50 og 90 år, som ikke var valgt ut fordi de hadde kneplager¹. Meniskskader var vanlige, og de ble vanligere med alderen: fra 19 % hos kvinner mellom 50 og 59 år til 56 % hos menn mellom 70 og 90 år¹. Blant dem med artrose i kneet var meniskskader like vanlige hos dem som hadde vondt (63 %) som hos dem som ikke hadde det (60 %)¹. Av alle som hadde en rift i menisken, hadde 61 % ikke hatt smerter, verk eller stivhet i kneet den siste måneden¹.
En slitasjerelatert meniskskade er derfor ofte en del av kneets naturlige aldring, på samme måte som grå hår og rynker. Den kan også være et tidlig tegn på artrose.
Tanken bak operasjonen var enkel: Hvis det er en rift i menisken og kneet gjør vondt, må riften være årsaken. Ved å fjerne den løse eller skadde delen av menisken med kikkhullsoperasjon, tenkte man at man fjernet den underliggende årsaken og at smertene dermed skulle forsvinne. Operasjonen kalles artroskopisk partiell menisektomi.
Etter operasjon ble mange bedre. Å bli bedre etter en behandling betyr likevel ikke nødvendigvis at det var behandlingen som virket. Knesmerter varierer ofte, og mange blir bedre over tid uansett.
Den finske FIDELITY-studien ble publisert i New England Journal of Medicine i 2013² og fikk mye internasjonal oppmerksomhet. Studien ble gjort ved fem sykehus i Finland. Deltakerne var 146 personer mellom 35 og 65 år, med en gjennomsnittsalder på 52 år². Alle hadde hatt smerter på innsiden av kneet i mer enn tre måneder uten å bli bedre av vanlig behandling, og hadde en slitasjerelatert skade på den indre menisken påvist med MR. Personer med artrose eller en tydelig skade som årsak ble ikke tatt med².
Alle deltakerne fikk først en kikkhullsundersøkelse av kneet, som bekreftet skaden. Først da ble det trukket lodd mens pasienten lå på operasjonsbordet, og pasienten fikk ikke vite resultatet²:
Etterpå fikk begge gruppene de samme krykkene og det samme hjemmetreningsprogrammet².
Etter ett år var det ingen forskjell mellom gruppene². Begge gruppene ble omtrent like mye bedre, både når det gjaldt funksjon og smerte etter aktivitet². Placeboen fungerte: Omtrent like mange i begge gruppene trodde de hadde fått placebo-operasjon, 38 % av de opererte og 47 % av dem som fikk placebo².
Mange tror at hvis «kneet henger seg opp» eller føles som det låser seg, må den løse biten av menisken fjernes. Nesten halvparten av deltakerne i FIDELITY hadde slike plager før operasjonen, og forskerne undersøkte om operasjonen hjalp mot dem³. Det gjorde den ikke. De som fikk ekte operasjon, ble ikke oftere kvitt låsningsfornemmelsene enn de som fikk placebo-operasjon³. Låsningsfornemmelser ser altså ikke ut til å være en god grunn til å operere ved slitasjerelaterte meniskskader. Det gjelder ikke et kne som faktisk har låst seg og ikke kan strekkes ut.
Etter fem år var det fortsatt ingen forskjell mellom gruppene i FIDELITY – verken i smerte, funksjon eller hvor fornøyde pasientene var⁴.
De som hadde fått fjernet deler av menisken, hadde derimot noe mer artroseforandringer på røntgen⁴. De rapporterte også oftere låsningsfornemmelser: 29 % mot 12 % i placebogruppen⁴. Operasjonen som skulle fjerne slike plager, var altså forbundet med flere av dem.
Den norske studien til Kise og medarbeidere ble publisert i BMJ i 2016⁵. Den ble gjort ved Oslo universitetssykehus og Martina Hansens Hospital. 140 personer mellom 36 og 60 år, med en gjennomsnittsalder på 50 år og en slitasjerelatert skade på den indre menisken påvist med MR, ble fordelt på to grupper⁵. Nesten ingen hadde tydelig artrose på røntgen⁵.
Etter to år var det ingen forskjell i knefunksjon mellom gruppene⁵. Rundt 80 % i begge gruppene var tydelig bedre⁵. Treningsgruppen var i tillegg sterkere i lårmusklene, både etter tre måneder og etter ett år⁵. 19 % av dem som trente, valgte å bli operert i løpet av de to årene, men de fikk ikke bedre resultat av det⁵.
ESCAPE-studien ble publisert i JAMA i 2018 og er den største av studiene⁶. Den ble gjort ved ni sykehus i Nederland, og omfattet 321 personer mellom 45 og 70 år, med en gjennomsnittsalder på 58 år⁶. Alle hadde en meniskskade påvist med MR, men ingen hadde et kne som låste seg. Halvparten ble operert, og halvparten fikk 16 behandlinger hos fysioterapeut over åtte uker, med styrke- og balanseøvelser⁶.
Etter to år var trening like bra som operasjon⁶. De opererte hadde i snitt noen få poeng bedre knefunksjon, men forskjellen var mindre enn det forskerne på forhånd hadde satt som grensen for en merkbar forskjell⁶. 29 % av dem som trente, valgte å bli operert underveis, men de fikk ikke bedre resultat enn dem som bare trente⁶.
Pasientene ble fulgt opp igjen etter fem år, og resultatene ble publisert i 2022⁷. Trening var fortsatt like bra som operasjon, og artroseforandringene på røntgen hadde utviklet seg like mye i begge gruppene⁷.
I 2017 gikk et internasjonalt ekspertpanel gjennom 13 studier med over 1600 pasienter. Panelet ga en sterk anbefaling mot kikkhullsoperasjon for nesten alle med slitasjerelaterte knelidelser⁸. Under 15 % av de opererte fikk en liten bedring de første månedene, men den var borte etter ett år⁸. Anbefalingen gjelder også dem som har låsningsfornemmelser, og hos dem der plagene oppstod plutselig⁸. Det eneste mulige unntaket er et kne som faktisk har låst seg og ikke kan strekkes helt ut⁸.
Forskningen over gjelder slitasjerelaterte meniskskader. Det finnes situasjoner der operasjon fortsatt kan være riktig:
I disse tilfellene bør kneet undersøkes, og en ortoped vil vurdere om operasjon er aktuelt.
I studiene fikk deltakerne veiledet trening i åtte til tolv uker⁵ ⁶. Regn med at det tar rundt tre måneder før du merker tydelig bedring. Kneplager svinger ofte, så gode og dårlige perioder underveis er normalt. Fortsett gjerne å trene også etter at du er blitt bedre.
