Kvinne gjør bekkenløft med treningsstrikk rundt knærne på en treningsmatte. Illustrasjonsbilde for trening ved smerter på utsiden av hoften (trokantertendinopati).

Kortisonsprøyte eller trening ved smerter på utsiden av hoften?

ett hvitt hakemerke på blå bakgrunn
iFysio.no
October 14, 2026

Smerter på utsiden av hoften er svært vanlig, særlig hos kvinner over 40 år. Mange får tilbud om en kortisonsprøyte, og mange opplever at den hjelper godt den første tiden. Men hva skjer etter noen måneder?

I denne artikkelen går vi gjennom hva forskningen sier om kortison og trening ved trokantertendinopati, og hva som gir best resultat på lang sikt.

‍

Hva er trokantertendinopati?

Trokantertendinopati er en belastningsplage i senene til de små setemusklene (gluteus medius og minimus), der de fester seg på benutspringet på utsiden av hoften (trokanter). I noen tilfeller er også slimposene som ligger rundt og mellom disse senene irritert. Typiske plager er smerter når du ligger på siden, går opp trapper, står lenge på ett ben eller sitter med bena i kryss.

I dag regnes tendinopati med eller uten slimposebetennelse som den vanligste årsaken til smerter på utsiden av hoften¹. I en ultralydstudie av nesten 900 pasienter med slike smerter hadde halvparten forandringer i senene, mens bare én av fem hadde tegn til væske i slimposen². Les mer om senebetennelse og tendinopati.

‍

Kortison virker raskt – men kortvarig

Kortison er et kraftig betennelsesdempende middel som sprøytes inn i området rundt senefestet. Forskningen viser at kortison ofte gir god smertelindring de første ukene:

  • I en nederlandsk studie fra allmennpraksis var 55 % av dem som fikk kortison bra etter tre måneder, mot 34 % av dem som bare fikk smertestillende og råd. Etter ett år var det ingen forskjell mellom gruppene (61 % mot 60 %)³.
  • I en annen studie var 75 % bedre én måned etter kortisonsprøyten. Etter 15 måneder hadde andelen falt til under halvparten, mens 80 % av dem som hadde trent hjemme var bedre. Studien hadde også en gruppe som fikk trykkbølge, og den kom også bedre ut enn kortison på lang sikt⁴.


Kortison kan altså gi en rask smertelindring, men løser ikke det underliggende problemet, nemlig at senen tåler mindre belastning enn den blir utsatt for.

‍

LEAP-studien: trening ga bedre resultat enn kortison

En av de viktigste nyere studiene på behandling av smerter på utsiden av hoften er LEAP-studien fra Australia, publisert i det anerkjente tidsskriftet BMJ i 2018⁵. 204 personer med langvarige smerter på utsiden av hoften ble delt i tre behandlingsgrupper:

  1. Undervisning og trening: 14 timer med fysioterapeut over åtte uker, med opplæring i hvordan man unngår belastning som irriterer senen, og et gradvis styrketreningsprogram for hoften.
  2. Kortisonsprøyte: én injeksjon.
  3. Vent og se: ingen behandling.


Resultatene var tydelige:

  • Etter åtte uker var 77 % i treningsgruppen bedre, mot 58 % i kortisongruppen og 29 % av dem som ventet. Treningsgruppen hadde også mindre smerte enn kortisongruppen.
  • Etter ett år var 79 % i treningsgruppen fortsatt bedre, mot 58 % i kortisongruppen og 52 % av dem som ventet. Kortisongruppen var da ikke tydelig bedre enn dem som bare hadde ventet (kontrollgruppen).
    ‍
Det overraskende var at trening ga bedre resultat enn kortison også på kort sikt, selv om mange tror at kortisoninjeksjon er den raskeste veien til lindring.


Hva besto behandlingen av?

Behandlingen i LEAP-studien hadde to deler, og begge var viktige:

Opplæring i belastning

Senene på utsiden av hoften er spesielt følsomme for kompresjon, det vil si når senen presses mot benutspringet. Det skjer når hoften bøyes innover mot midten, for eksempel når du:

  • sitter med bena i kryss
  • ligger på siden, særlig med det øverste benet hengende ned foran
  • står og «henger» på ett ben samtidig som du skyver hoften ut til siden
  • tøyer / strekker utsiden av hoften


Gradvis styrketrening

Programmet startet med enkle, statiske øvelser for setemusklene før øvelsene ble gradvis tyngre og mer funksjonelle. Litt smerte under treningen var greit, så lenge den ikke økte samme kveld eller neste morgen.

‍

BehandlingKort sikt (1–3 mnd)Lang sikt (1 år)
Undervisning og treningGod effekt, i LEAP-studien bedre enn kortisonBest dokumentert, de fleste er bedre
KortisonsprøyteRask lindring de første ukeneIkke bedre enn å "vente og se"
"Vent og se"Få blir bedreOmtrent halvparten er bedre

‍

Når kan kortison likevel være aktuelt?

Kortison er ikke forbudt, og det kan ha sin plass i behandling av smerter på utsiden av hoften. Hvis smertene er så sterke at du ikke får sove eller ikke klarer å komme i gang med trening, kan en injeksjon gi et vindu med redusert smerte. Da bør den brukes som en hjelp til å komme i gang med treningen, ikke i stedet for trening. Gjentatte injeksjoner anbefales ikke.

‍

Hva betyr dette for deg?

  • Start med opplæring og trening. Det ga best resultat både på kort og lang sikt i den største studien.
  • Unngå stillinger som komprimerer senen, som å sitte med bena i kryss og ligge på den vonde siden.
  • Vær tålmodig. Regn med 8–12 uker før du merker tydelig bedring, og at det kan ta enda lenger tid å bli helt bra.
  • Kortison kan vurderes ved sterke smerter, men som en hjelp til å komme i gang med treningen og ikke som eneste behandling.
    ‍

‍

Hvor lang tid tar det?

Senene tilpasser seg belastning langsomt. I LEAP-studien hadde de fleste i treningsgruppen merket tydelig bedring etter åtte uker⁵. I studien med hjemmetrening var bedringen tregere i starten, men etter 15 måneder var 80 % bedre⁴. Mange blir bra i løpet av noen måneder, mens noen trenger lenger tid.
‍

Viktig å vite

Når bør du søke hjelp?

  • Du har fått tydelig svakhet eller begynt å halte etter et fall eller rykk.
  • Smertene stråler nedenfor kneet, eller du har nummenhet eller prikking i benet.
  • Du har feber, hevelse eller sterke smerter i hvile og om natten uten sammenheng med stilling.
  • Plagene har ikke blitt bedre etter 6–8 uker med tilpasset belastning og trening.

‍

Referanser og kilder

  1. Grimaldi A, Fearon A. Gluteal tendinopathy: integrating pathomechanics and clinical features in its management. J Orthop Sports Phys Ther. 2015;45(11):910–922. doi:10.2519/jospt.2015.5829.
  2. Long SS, Surrey DE, Nazarian LN. Sonography of greater trochanteric pain syndrome and the rarity of primary bursitis. AJR Am J Roentgenol. 2013;201(5):1083–1086.
  3. Brinks A, van Rijn RM, Willemsen SP, Bohnen AM, Verhaar JAN, Koes BW, Bierma-Zeinstra SMA. Corticosteroid injections for greater trochanteric pain syndrome: a randomized controlled trial in primary care. Ann Fam Med. 2011;9(3):226–234. doi:10.1370/afm.1232.
  4. Rompe JD, Segal NA, Cacchio A, Furia JP, Morral A, Maffulli N. Home training, local corticosteroid injection, or radial shock wave therapy for greater trochanter pain syndrome. Am J Sports Med. 2009;37(10):1981–1990. doi:10.1177/0363546509334374.
  5. Mellor R, Bennell K, Grimaldi A, Nicolson P, Kasza J, Hodges P, Wajswelner H, Vicenzino B. Education plus exercise versus corticosteroid injection use versus a wait and see approach on global outcome and pain from gluteal tendinopathy: prospective, single blinded, randomised clinical trial. BMJ. 2018;361:k1662. doi:10.1136/bmj.k1662.

‍

Var denne siden nyttig?
Takk for tilbakemeldingen!
Oops! Something went wrong while submitting the form.

Relaterte skader