Kortisoninjeksjon er fortsatt en vanlig behandling ved tennisalbue, og mange merker rask bedring. Flere store studier viser likevel at bedringen ofte ikke varer, og at de som får kortison, kan ha det verre etter ett år enn dem som ikke får det.
Hva er tennisalbue?
Tennisalbue, eller lateral epikondylopati, er en overbelastning av senefestet på utsiden av albuen. Her fester musklene som strekker håndleddet og fingrene. Typisk gjør det vondt på utsiden av albuen når du griper, løfter med håndflaten ned eller vrir om noe, for eksempel et dørhåndtak eller lokket på et syltetøyglass.
Til tross for navnet får de fleste tennisalbue av helt andre ting enn tennis, som jobb med mye gripearbeid, data eller håndverk. Les mer om tennisalbue her.
Hvorfor brukes kortison?
Kortison er et kraftig betennelsesdempende middel, og i mange år trodde man at tennisalbue var en betennelsestilstand. Det er derfor den ofte kalles «senebetennelse». I dag vet vi at det i hovedsak handler om forandringer i senevevet, ikke om en klassisk betennelse. Les mer om senebetennelse og tendinopati.
Kortison gir likevel ofte rask smertelindring, og derfor er det fortsatt et vanlig tilbud ved behandling av langvarig tennisalbue.
Hva viser forskningen?
Bisset-studien (2006): rask bedring, men mange tilbakefall
En australsk studie publisert i British Medical journal (BMJ) fordelte 198 personer med tennisalbue inn i tre grupper¹:
Kortisonsprøyte:
Fysioterapi: åtte behandlinger over seks uker med øvelser og manuell behandling av albuen
Vente og se: råd om tilpasning i hverdagen, og smertestillende ved behov
Etter seks uker var kortison klart best. 78 % i kortisongruppen opplevde bedring, mot 65 % i fysioterapi-gruppen og kun 27 % i vente-og-se-gruppen¹.
Deretter snudde det. Av de 65 som hadde blitt bedre etter kortison, fikk 47 av de tilbake plagene, altså over 70 %¹. Etter ett år hadde kortisongruppen dårligere resultater enn fysioterapigruppen. Fysioterapi og "vente og se"-gruppen endte omtrent likt, og de fleste i begge gruppene var bra¹.
Coombes-studien (2013): kortison mot saltvann
Den viktigste studien er publisert i JAMA i 2013². Her ble kortison for første gang sammenlignet med en placebosprøyte med saltvann, slik at verken pasientene eller de som målte resultatene visste hvem som fikk hva. 165 personer som hadde hatt tennisalbue i mer enn seks uker ble fordelt i fire grupper²:
Kortisonsprøyte
Saltvannssprøyte (placebo)
Kortisonsprøyte og fysioterapi
Saltvannssprøyte og fysioterapi
Etter ett år var 83 % i kortisongruppene helt bra eller mye bedre, mot 96 % i placebogruppene². Tilbakefall skjedde hos 54 % av dem som fikk kortison, mot 12 % av dem som fikk saltvann². Kortison ga altså dårligere resultat på lang sikt enn en sprøyte uten virkestoff.
Den beste gruppen var de som fikk saltvann og fysioterapi. Her var alle helt bra eller mye bedre etter ett år, og bare 4,9 % fikk tilbakefall².
Hva sier oppsummeringene?
En stor gjennomgang av alle tilgjengelige studier i The Lancet fant det samme mønsteret: Kortison gir god smertelindring på kort sikt, men dårligere resultat enn andre behandlinger etter et halvt år og etter ett år³. Gjentatte injeksjoner var forbundet med enda dårligere resultat på lang sikt³.
Studie
Hva ble sammenlignet
Resultat
Smidt (2002)4
Kortison, fysioterapi og vente og se
Kortison best etter 6 uker, dårligst etter 1 år
Bisset (2006)
Kortison, fysioterapi og vente og se
Over 70 % fikk tilbakefall etter kortison
Coombes (2013)
Kortison og saltvann, med og uten fysioterapi
Færre bra og langt flere tilbakefall med kortison
Coombes (2010)
Gjennomgang av alle studier
Bedre på kort sikt, verre på lang sikt
Hvorfor blir det verre etter kortison?
Ingen vet sikkert, men forskerne peker på to mulige forklaringer:
Kortison kan påvirke senevevet negativt. Kortison kan svekke cellene som bygger opp senen og kan virke nekrotisk (ødeleggende) på senevevet. Det kan faktisk føre til at senen blir dårligere rustet til å tåle belastning og på sikt svekke senen.
Smerten forsvinner, men senen er ikke sterkere. Når det slutter å gjøre vondt, er det lett å gå tilbake til full belastning for tidlig. Senen har heller ikke blitt sterkere av kortisonen, og dermed kommer ofte plagene tilbake når det tidligere aktivitetnivået blir gjenopptatt.
Er kortison aldri riktig?
Kortison kan gi rask lindring, og det blir noen ganger brukt ved svært sterke smerter. Det er en avveining mellom rask lindring nå og større risiko for tilbakefall senere. Valget bør tas sammen med legen din, og du bør vite om risikoene og ha kjennskap til hva forskningen viser.
Hva betyr dette for deg?
De fleste med tennisalbue blir bra, men det tar tid. Regn med flere måneder.
Kortisonsprøyte gir rask lindring, men øker risikoen for at plagene kommer tilbake.
Trening og riktig dosert belastning i hverdagen gir best resultat på sikt.
Tålmodighet lønner seg. Det som gir raskest lindring, er ikke nødvendigvis det som gir best resultat.
Referanser og kilder
Bisset L, Beller E, Jull G, Brooks P, Darnell R, Vicenzino B. Mobilisation with movement and exercise, corticosteroid injection, or wait and see for tennis elbow: randomised trial. BMJ. 2006;333(7575):939–944. doi:10.1136/bmj.38961.584653.AE.
Coombes BK, Bisset L, Brooks P, Khan A, Vicenzino B. Effect of corticosteroid injection, physiotherapy, or both on clinical outcomes in patients with unilateral lateral epicondylalgia: a randomized controlled trial. JAMA. 2013;309(5):461–469. doi:10.1001/jama.2013.129.
Coombes BK, Bisset L, Vicenzino B. Efficacy and safety of corticosteroid injections and other injections for management of tendinopathy: a systematic review of randomised controlled trials. Lancet. 2010;376(9754):1751–1767. doi:10.1016/S0140-6736(10)61160-9.
Smidt N, van der Windt DA, Assendelft WJ, mfl. Corticosteroid injections, physiotherapy, or a wait-and-see policy for lateral epicondylitis: a randomised controlled trial. Lancet. 2002;359(9307):657–662. doi:10.1016/S0140-6736(02)07811-X.
Takk for tilbakemeldingen!
Oops! Something went wrong while submitting the form.
