Operasjon eller trening ved smerter i skulderen?

Har du hatt vondt i skulderen lenge og lurer på om operasjon er løsningen? I mange år var en operasjon der man fjerner litt bein under skuldertaket, et vanlig tilbud til dem som ikke ble bra av seg selv. Flere store studier har de siste årene vist at operasjonen ikke virker bedre enn en placebo-operasjon. I denne artikkelen går vi gjennom hva forskningen viser, og hvorfor trening er førstevalget ved senebetennelse i skulderen.

‍

Hva er senebetennelse i skulderen?

Senebetennelse i skulderen, eller rotatorcufftendinopati, er den vanligste årsaken til skuldersmerter. Rotatorcuffen er en gruppe muskler og sener som holder overarmen på plass i skulderleddet og hjelper deg å løfte og rotere armen. Typisk gjør det vondt på utsiden av skulderen og overarmen når du løfter armen ut til siden eller over hodet.

Mange som tar MR av skulderen, får beskjed om at senen er slitt eller har en rift. En stor finsk studie fra 2026 undersøkte skuldrene til over 600 tilfeldig valgte voksne mellom 41 og 76 år med MR. Nesten alle, 99 %, hadde forandringer i rotatorcuffen. Forandringene var like vanlige i skuldre uten plager (96 %) som i skuldre med plager (98 %)¹. Forskerne konkluderte med at slike funn ofte er normale aldersforandringer, og ikke nødvendigvis forklarer smertene¹.

Funnet på MR sier altså lite om hvorfor skulderen gjør vondt, og lite om hvilken behandling du trenger.

‍

Hvorfor opererte de skulderen?

I mange år var forklaringen at senen ble klemt mellom overarmen og skuldertaket når armen ble løftet. Dette ble kalt «impingement», eller innklemming. Hos noen har skuldertaket en liten benutvekst på undersiden, og tanken var at den gnagde på senene under. Operasjonen, som kalles subakromial dekompresjon, skulle lage mer plass ved å fjerne benutveksten og bløtvevet under skuldertaket og dermed forhindre denne innklemmingen.

Teorien virket logisk, og mange pasienter ble bedre etter operasjonen. Å bli bedre etter en behandling betyr likevel ikke nødvendigvis at det var behandlingen som virket. Smerter i skulderen blir ofte bedre over tid, og etter operasjonen fikk pasientene også beskjed om å trene. Det var derfor vanskelig å vite den eksakte effekten av operasjonen alene.

‍

Placebo-operasjon: den sikreste måten å teste en operasjon på

For å finne ut om en operasjon virker, må den sammenlignes med noe. Den sikreste måten er en placebo-operasjon, en såkalt jukseoperasjon. Pasientene bedøves, kirurgen fører et kamera inn i skulderen og undersøker leddet, senene og rommet under skuldertaket, akkurat som før en ekte operasjon. Ingenting blir fjernet. Verken pasientene eller de som måler resultatene, vet hvem som har fått den ekte operasjonen. Hvis den ekte operasjonen ikke gir bedre resultat enn placebo-operasjonen, er det ikke selve inngrepet som hjelper.

‍

CSAW-studien fra Storbritannia

CSAW-studien ble publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet i 2018². 313 pasienter med skuldersmerter i mer enn tre måneder ble fordelt på tre grupper:

1. Ekte operasjon: Kirurgen fjernet slimposen og bløtvev under skuldertaket, løste opp et leddbånd og fjernet benutvekster på undersiden av skuldertaket.
2. Placebo-operasjon: Kirurgen undersøkte skulderen med kamera på samme måte, men fjernet ingenting.
3. Ingen behandling: Pasientene fikk én ny vurdering hos en skulderspesialist etter tre måneder.

Begge operasjonsgruppene fikk råd og 1–4 behandlinger hos fysioterapeut etter inngrepet. Gruppen uten behandling fikk ingen fysioterapi.

Resultatet ble målt med et skjema for skulderfunksjon og smerte, med en skala fra 0 til 48 poeng, der høyere er bedre. Etter ett år hadde gruppen med ekte operasjon 38,2 poeng, gruppen med placebo-operasjon 38,4 poeng og gruppen uten behandling 34,3 poeng². Den ekte operasjonen var altså ikke bedre enn placebo-operasjonen.

Begge operasjonsgruppene hadde rundt 4 poeng bedre skår enn gruppen uten behandling. Forskerne hadde på forhånd regnet ut at en forskjell måtte være minst 4,5 poeng for at pasientene skulle merke den². Forskjellen var dermed for liten til å ha betydning i hverdagen. Forskerne mener den lille fordelen kan skyldes placeboeffekt og fysioterapien de opererte fikk, som gruppen uten behandling ikke fikk.

‍

FIMPACT-studien fra Finland: ti års oppfølging

Den finske FIMPACT-studien sammenlignet ekte operasjon med både placebo-operasjon og trening hos 210 pasienter med langvarige skuldersmerter³.

• Ekte operasjon: Kirurgen fjernet slimposen, benutvekster og den fremre, utstikkende delen av skuldertaket.
• Placebo-operasjon: Kirurgen undersøkte skulderen med kamera, men fjernet ingenting. Pasientene ble liggende på operasjonsstua like lenge som ved en ekte operasjon, slik at de ikke skulle forstå hvilken gruppe de var i.
• Trening: Et individuelt tilpasset, gradvis treningsprogram med 15 timer hos fysioterapeut og hjemmetrening, med oppstart innen to uker.

Begge operasjonsgruppene fikk nøyaktig samme opptrening etterpå: ett besøk hos en fysioterapeut som ga veiledning og et hjemmetreningsprogram. Fysioterapeuten visste ikke hvilken operasjon pasienten hadde fått.

• ‍Etter to år var den ekte operasjonen ikke bedre enn placebo-operasjonen³. Sammenlignet med treningsgruppen hadde de opererte litt mindre smerte, men forskjellen var langt under det som har betydning for pasientene³.‍
• Etter fem år var det fortsatt ingen forskjell. Smerten ble målt på en skala fra 0 til 100, og forskjellen mellom ekte operasjon og trening var under 4 poeng. Forskerne hadde satt 15 poeng som grensen for en merkbar forskjell⁸.‍
• Etter ti år var konklusjonen den samme: Operasjonen var ikke bedre enn placebo-operasjon eller trening, verken når det gjaldt smerte, funksjon, livskvalitet eller hvor fornøyde pasientene var⁴. Alle tre gruppene ble tydelig bedre over tid. Forskerne anbefaler at operasjonen ikke lenger brukes som en vanlig behandling, og at trening skal være førstevalget⁴.

‍

Hva sier anbefalingene?

I 2019 gikk et internasjonalt ekspertpanel med blant annet leger og fysioterapeuter gjennom all tilgjengelig forskning. Panelet anbefaler ikke denne operasjonen for voksne med langvarige skuldersmerter⁵. Begrunnelsen var at operasjonen ikke gir merkbar bedring sammenlignet med placebo-operasjon, samtidig som den medfører risiko, lengre sykemelding og kostnader.

Skuldersmerter kan ha andre årsaker enn senebetennelse. Er skulderen tydelig stiv og vanskelig å bevege, særlig mot utadrotasjon, kan det være frossen skulder, som er en annen tilstand med et annet forløp.

‍

Hva sier forskningen om trening?

Trening er godt dokumentert som behandling ved senebetennelse i skulderen.

I en svensk studie fra 2012 deltok 102 pasienter som sto på venteliste for operasjon⁶. Den ene gruppen fikk et spesifikt treningsprogram med styrkeøvelser for rotatorcuffen og musklene rundt skulderbladet. Den andre gruppen gjorde generelle øvelser for nakke og skulder uten belastning på rotatorcuffen. Etter tre måneder ønsket 20 % i gruppen med spesifikk trening fortsatt operasjon, mot 63 % i den andre gruppen⁶.

Allerede i 1993 sammenlignet en norsk studie operasjon med veiledet trening og en placebobehandling hos 125 pasienter⁷. Operasjon og trening ga like godt resultat, og begge var bedre enn placebo⁷.

I FIMPACT-studien gikk det like bra med treningsgruppen som med de opererte, både etter to, fem og ti år³ ⁴ ⁸. Pasientene fikk altså samme resultat uten å gjennomgå en operasjon.

‍

‍

Hva betyr dette for deg?

• Har du senebetennelse i skulderen, er det lite sannsynlig at en operasjon gir deg et bedre resultat enn trening.
• Forandringer på MR er vanlige også hos personer uten plager, og er ikke i seg selv en grunn til å operere.
• Gradvis styrketrening for rotatorcuffen og musklene rundt skulderbladet er førstevalget.
• Trening gir like gode resultater som operasjon, uten risikoen og sykemeldingen et inngrep medfører.

‍

Hvor lang tid tar det?

Senene tilpasser seg langsommere enn musklene. Regn med rundt 12 uker med jevnlig trening før du merker tydelig bedring. Har du hatt plagene lenge, kan det ta lengre tid. I FIMPACT-studien ble alle gruppene bedre over tid, også de som bare trente⁴. Fortsett gjerne med styrketreningen også etter at du er blitt bedre, så reduserer du risikoen for at plagene kommer tilbake.

‍

Referanser og kilder

1. Ibounig T, Järvinen TLN, Raatikainen S, et al. Incidental rotator cuff abnormalities on magnetic resonance imaging. JAMA Intern Med 2026; 186: 406-414. 2026/02/16. DOI: 10.1001/jamainternmed.2025.7903.
2. Beard DJ, Rees JL, Cook JA, mfl. Arthroscopic subacromial decompression for subacromial shoulder pain (CSAW): a multicentre, pragmatic, parallel group, placebo-controlled, three-group, randomised surgical trial. Lancet. 2018;391(10118):329–338. doi:10.1016/S0140-6736(17)32457-1.
3. Paavola M, Malmivaara A, Taimela S, mfl. Subacromial decompression versus diagnostic arthroscopy for shoulder impingement: randomised, placebo surgery controlled clinical trial. BMJ. 2018;362:k2860. doi:10.1136/bmj.k2860.
4. Kanto, K. et al. (2025) ‘Arthroscopic subacromial decompression versus placebo surgery for Subacromial Pain Syndrome: 10 year follow-up of the FIMPACT randomised, placebo surgery controlled trial’, BMJ, 391. doi:10.1136/bmj-2025-086201.
5. Vandvik PO, Lähdeoja T, Ardern C, Buchbinder R, Moro J, Brox JI, mfl. Subacromial decompression surgery for adults with shoulder pain: a clinical practice guideline. BMJ. 2019;364:l294. doi:10.1136/bmj.l294.
6. Holmgren T, Björnsson Hallgren H, Öberg B, Adolfsson L, Johansson K. Effect of specific exercise strategy on need for surgery in patients with subacromial impingement syndrome: randomised controlled study. BMJ. 2012;344:e787. doi:10.1136/bmj.e787.
7. Brox JI, Staff PH, Ljunggren AE, Brevik JI. Arthroscopic surgery compared with supervised exercises in patients with rotator cuff disease (stage II impingement syndrome). BMJ. 1993;307(6909):899–903. doi:10.1136/bmj.307.6909.899.
8. Paavola M, Kanto K, Ranstam J, mfl. Subacromial decompression versus diagnostic arthroscopy for shoulder impingement: a 5-year follow-up of a randomised, placebo surgery controlled clinical trial. Br J Sports Med. 2021;55(2):99–107. doi:10.1136/bjsports-2020-102216.

‍