Bildet viser et nærbilde av en kvinne som har tatt av seg noen høyhælte sko og som holder seg til den ene hælen eller undersiden av foten på grunn av smerter, kanskje på grunn av plantarfascitt eller plantar fasciopati.

Plantar fascitt (plantar fasciopati)

Image by fabrikasimf on Freepik

Artikkelen fortsetter under annonsen
Blått klistremerke med tre hvite avkryssingsbokser og tre linjer som representerer en sjekkliste.

Kort oppsummert

  • Navn og synonymer: Plantar fascitt (plantar fasciopati). Kalles også betennelse under foten eller hælsmerter. Mange forbinder tilstanden med hælspore, men hælspore er et bildediagnostisk funn og ikke en diagnose i seg selv.

  • Hva er Plantar fascitt (plantar fasciopati)? Plantarfascitt er en belastningsskade i det tykke bindevevsbåndet under foten som fører til at vevet blir tykkere og mindre elastisk, noe som resulterer i smerter under hælen ved gange og løp.

  • Vanlige årsaker: Overbelastning eller overstrekk av vevet (f.eks. langvarig ståing, løping på harde overflater), uegnet fottøy uten tilstrekkelig støtte, overvekt, og biomekaniske faktorer (som flate føtter eller høy fotbue).

  • Typiske symptomer: Skarp smerte under hælen som er mest intens ved de første skrittene om morgenen eller etter hvile, og som ofte avtar noe etter oppvarming.

  • Behandling av Plantar fascitt (plantar fasciopati)? Behandling av plantarfasciitt inkluderer konservative tiltak som avlastning, riktig fottøy eller innleggssåler og styrketrening av plantarfascien og leggmuskulatur (eksentrisk eller tung langsom styrketrening). Aktivitet økes gradvis med hensyn til smerte. Ved vedvarende plager kan trykkbølgebehandling og kortvarig bruk av NSAIDs vurderes. Kortisoninjeksjon brukes sjelden på grunn av risiko for seneskade.

Hva er plantar fascitt?

Plantarfasciaen spiller en kritisk rolle i å opprettholde fotens struktur og stabilitet under bevegelse​​. Plantarfasciaen er et tykt bånd av bindevev som går langs undersiden av foten, fra hælbenet (calcaneus) til undersiden av tærne. Dette vevet støtter fotbuen og fungerer som en fjær, og hjelper til med å absorbere støt og fordele vekten jevnt over foten når vi går, løper eller står. 

Plantarfascitt, også kjent som plantar fasciopati, oppstår når det oppstår små skader og rifter i vevet, vevet hovner opp og blir tykkere og hardere. På grunn av dette reduseres plantarfasciens elastisitet, med andre ord dens evne til å strekke og forkorte seg raskt, slik at man ofte tåler aktiviteter som gange og løping dårligere. 

Medisinsk illustrasjon av en fot sett i profil som viser fotens oppbygning med fokus på hælbeinet (calcaneus) og den tykke bindevevsbåndet plantarfascien under foten. Et rødt område ved plantarfasciens feste på hælbenet viser irritasjon i vevet, og en pil peker på hælspore, en benete utvekst ved innfestingen som noen ganger kan oppstå i forbindelse med plantarfascitt.
Medisinsk illustrasjon av en fot sett i profil som viser fotens oppbygning med fokus på hælbeinet (calcaneus) og den tykke bindevevsbåndet plantarfascien under foten. Et rødt område ved plantarfasciens feste på hælbenet viser irritasjon i vevet, og en pil peker på hælspore, en benete utvekst ved innfestingen som noen ganger kan oppstå i forbindelse med plantarfascitt.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Årsaker til plantar fascitt

Plantarfascitt oppstår når belastningen på plantarfasciaen overstiger vevets evne til å tilpasse seg og reparere seg selv. Dette kan skje gradvis over tid eller ved en plutselig økning i aktivitetsnivå.

  • Aktivitet og belastning - Den vanligste årsaken er repetitiv overbelastning gjennom langvarig ståing, gåing eller løping — særlig på harde underlag som asfalt eller betong. Løpere er spesielt utsatt, og risikoen øker ved rask økning i treningsvolum eller intensitet uten tilstrekkelig restitusjon. Aktiviteter som innebærer mye hoppbelastning, som basketball eller aerobic, kan også bidra.
  • Fottøy - Sko uten tilstrekkelig demping eller støtte til fotbuen øker belastningen på plantarfasciaen. Dette gjelder både svært tynne sålede sko og utslitte treningssko som har mistet dempingsevnen.
  • Biomekaniske faktorer - Fotens form kan spille en rolle. Personer med flate føtter (overpronasjon) eller høy fotbue (hulfot) har en annen vektfordeling under gange og løping, noe som kan øke strekkraften på plantarfasciaen. Stramme leggmuskler eller kort akillessene er også en kjent risikofaktor, da dette øker belastningen på fasciens feste ved hælbenet.
  • Personlige risikofaktorer - Tilstanden er vanligst blant middelaldrende personer mellom 40 og 60 år, og er like vanlig hos menn og kvinner. Overvekt øker belastningen på foten betydelig, og personer som tilbringer mye tid på føttene i jobben — som for eksempel sykepleiere, lærere og butikkarbeidere — er spesielt utsatt.
Kvinnelig løper som sitter på bakken og holder seg til undersiden av foten med smerter markert i rødt. Gange og løping er vanlige årsaker til plantarfascitt, særlig ved økt belastning eller langvarig aktivitet på harde underlag.

Gange og løping er vanlige årsaker til plantarfascitt, særlig ved økt belastning eller langvarig aktivitet på harde underlag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Typiske symptomer på plantar fasciitt

Kroppskart som viser fremsiden av kroppen med typiske smerteområder ved Plantar fascitt (plantar fasciopati) Interaktivt kroppskart. Fargede områder viser hvor Plantar fascitt (plantar fasciopati) typisk gir smerter og ubehag.
Kroppskart som viser baksiden av kroppen med typiske smerteområder ved Plantar fascitt (plantar fasciopati) Interaktivt kroppskart. Fargede områder viser hvor Plantar fascitt (plantar fasciopati) typisk gir smerter og ubehag sett fra baksiden.
Hovedområde for smertene eller ubehaget.
Områder som du noen ganger, men ikke alltid, kan oppleve smerter eller ubehag i.
Område du kan oppleve både smerter, stikking, prikking og/eller nummenhet i.

Typiske symptomer ved plantarfascitt kan inkludere: 

  • Skarp smerte i hælen – Smerten sitter ofte under hælen, nær fotbuen, og beskrives som en stikkende eller brennende følelse. Noen opplever en følelse av stramhet i fotbuen eller oppover i leggen, spesielt om morgenen. Er smertene lokalisert mer mot baksiden av hælen er akillestendinopati eller haglunds hæl mer sannsynlig.
  • Morgensmerter og smerter etter hvile – De første skrittene om morgenen, eller etter å ha sittet en stund er ofte de vondeste. Smerten avtar typisk etter noen minutter med bevegelse.
  • Ømhet ved trykk – Trykk på undersiden av hælen, mot innsiden nær festet til plantarfasciaen, kan utløse smerte.
  • Forverring ved langvarig belastning – Stå eller gå lenge, særlig på hardt underlag, kan forsterke smertene. Sitter smertene derimot lenger frem mot tærne og føles som stråling eller nummenhet i tærne, kan det være tegn på Mortons nevrom snarere enn plantarfascitt.
  • Bedring med aktivitet – til en viss grad – Smerten kan midlertidig bli bedre etter oppvarming (såkalt oppvarmingsfenomen), men forverres igjen ved langvarig belastning eller intensiv aktivitet. Er tilstanden hissig opplever man ikke bestanding denne oppvarmingseffekten.

Disse symptomene kan variere i intensitet og varighet, men typisk kjennetegnes plantarfasciitt ved en gradvis utvikling av smerte som blir verre over tid dersom foten ikke avlastes eller behandles

Differensialdiagnoser (andre mulige årsaker)

Ofte stilte spørsmål om Plantar fascitt (plantar fasciopati)

Hva er forskjellen på hælspore og plantar fascitt?

Hælspore og plantar fascitt forveksles ofte, men det er ikke det samme. Plantar fascitt er en tilstand der plantarfasciaen er overbelastet og irritert, noe som gir smerter under hælen. Hælspore er en benete utvekst på undersiden av hælbenet som kan oppstå som følge av langvarig belastning på plantarfasciaen. Det er viktig å vite at hælspore i seg selv ikke nødvendigvis gir smerter — mange har hælspore uten å merke det. Smertene ved plantar fascitt skyldes irritasjonen i vevet, ikke selve benutveksten. Behandlingen er derfor den samme uavhengig av om du har hælspore eller ikke.

Hvor lenge varer plantarfascitt?

De fleste med plantar fascitt opplever bedring i løpet av 3 til 6 måneder med riktig behandling. Andre kan ha plager i lengre tid — særlig hvis tilstanden har fått utvikle seg over tid før behandling ble startet. Det viktigste for å komme seg raskest mulig er å starte med styrketrening av plantarfasciaen og leggmuskulaturen tidlig, kombinert med aktivitetstilpasning og godt fottøy. Å vente til smertene går over av seg selv er sjelden den raskeste veien til bedring — et strukturert program gir deg de konkrete verktøyene du trenger.

Kan jeg trene og løpe med plantar fascitt?

Ja, i de fleste tilfeller kan du fortsette å trene, men du må tilpasse belastningen. Det viktigste er å lytte til kroppen — unngå aktiviteter som gir sterke smerter, og vær oppmerksom på hvordan foten føles dagen etter trening. Løping er mulig for mange, men det kan være nødvendig å redusere distansen eller intensiteten midlertidig. Svømming og sykling er gode alternativer i perioder med høye symptomer siden de gir god kondisjonstrening uten direkte belastning på plantarfasciaen.

Hva er forskjellen på Mortons nevrom og plantar fascitt?

Selv om begge tilstander gir fotsmerter, sitter smerten ved Mortons nevrom i forfoten (under tåballene) og gir ofte utstrålende nummenhet i tærne. Plantar fascitt gir derimot skarp smerte under hælen, som typisk er verst ved de første skrittene om morgenen eller etter hvile. Mortons nevrom er en nerveirritasjon, mens plantar fascitt er en overbelastning av bindevevet (fascien) under fotbuen.

Hva er plantar fascitt?

Plantarfascitt er en belastningsskade i plantarfasciaen, et tykt bindevevsbånd under foten som støtter fotbuen. Overbelastning fører til at vevet blir tykkere og mindre elastisk, noe som gir smerter under hælen.

Når bør man vurdere trykkbølgebehandling eller injeksjon?

Trykkbølgebehandling kan vurderes ved langvarige plager som ikke bedres med trening og avlastning. Kortisoninjeksjon brukes sjelden på grunn av økt risiko for vevsskade og ruptur av plantarfasciaen.

Hva er de vanligste årsakene til plantar fascitt?

Vanlige årsaker er overbelastning fra mye ståing eller løping, spesielt på harde underlag, uegnet fottøy, overvekt og biomekaniske faktorer som flate føtter eller høy fotbue.

Morgensmerter - hvorfor er smerten verst om morgenen eller etter hvile?

Under hvile trekker plantarfasciaen seg sammen. Når du tar de første skrittene etter å ha stått opp eller sittet lenge, strekkes vevet brått, noe som ofte utløser smerter.

Behandling av plantar fascitt

Konservativ behandling

Behandlingen av plantarfasciitt fokuserer på å redusere smerte, avlaste plantarfasciaen og fremme tilheling. De fleste blir bedre med konservativ behandling, men tilstanden kan ta uker eller måneder å bli helt bra. Konservativ behandling består av: 

Avlastning og aktivitetstilpasning

Unngå langvarig ståing, gåing på harde underlag og aktiviteter som forverrer smerten, særlig dersom symptomforverringen varer til dagen etter. Midlertidig reduksjon av belastende aktiviteter kan være nødvendig.

No items found.

Styrkeøvelser

Styrketrening for plantarfascien og leggmuskulaturen er førstevalget for behandling av plantarfascitt, sammen med avlastning og godt skotøy. Øvelser som for eksempel tung langsom styrketrening har vist gode resultater1.

No items found.

Gode sko og innleggssåler

Riktig fottøy og innleggsåler – Forskning viser at det viktigste er å bruke komfortable sko. Det finnes ingen sko eller såler som passer alle, så prøv deg fram. Velg sko med god demping og støtte for fotbuen og som du opplever som komfortable. Dersom du opplever lindring med ortopediske innleggssåler eller hælputer, kan du også bruke det. Hensikten er å redusere belastningen på plantarfasciaen og dermed lindre smerter.

Andre konservative behandlingstiltak kan inkludere: 

Trykkbølgebehandling (rESWT)

Ved vedvarende plager kan trykkbølgebehandling (rEWST) være et alternativ. Dette kan bidra til smertelindring, og har ingen alvorlige bivirkninger, men bør ikke erstatte aktivitetstilpasning og styrkeøvelser.

Smertestillende / Betennelsedempende medisin

Smertestillende eller betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) kan brukes for midlertidig lindring og ved behov, men bør ses i sammenheng med punktene over.

Tips fra fysioterapeuten!

Noen gode tips fra våre fysioterapeuter: 

  • Bruk gjerne sko innendørs også dersom symptomene er hissige.
  • Bruk en skritt-teller, for eksempel på klokka di eller på telefonen, som mål på hvor mye aktivitet du tåler. Økte morgensmerter dagen etter er et tegn på at du belaster for mye.
  • Vær tålmodig – Plantarfascitt kan ta tid å bli kvitt, men med styrketrening, riktig fottøy og gradvis tilpasset aktivitet vil de fleste oppleve bedring over tid. Hvis smertene vedvarer eller forverres, kan det være lurt å oppsøke en fysioterapeut for undersøkelse.

Ikke-konservativ behandling

Andre behandlingsmuligheter kan inkludere: 

Kortisoninjeksjoner

Kortisoninjeksjoner ble mye brukt tidligere, men blir mindre brukt nå på grunn av risikoen for bivirkninger. Kortison, særlig gjentatt bruk, kan svekke vevet og føre til ruptur av plantarfascien. I tillegg kan kortison virke atrofisk på fettputen i hælen, en ansamling av fett ment for å redusere støt mot hælbenet, slik at volumet i den reduseres og støtdempingen reduseres.

Publisert . Sist oppdatert

Kilder

Var denne siden nyttig?
Takk for tilbakemeldingen!
Oops! Something went wrong while submitting the form.
Blå verifiseringstagg med en svart hake i sirkelen.

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Abonner på vårt nyhetsbrev og motta gratis tips, inspirasjon og nyheter rett til din innboks!

Tusen takk!

Vennligst sjekk e-posten din for å bekrefte påmeldingen.
Oops! Det har oppstått en feil. Gi oss gjerne beskjed på post@ifysio.no.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Andre årsaker til Legg, ankel og fotsmerter