Plantarfascien spiller en kritisk rolle i å opprettholde fotens struktur og stabilitet under bevegelse. Plantarfascien er et tykt bånd av bindevev som går langs undersiden av foten, fra hælbenet (calcaneus) til undersiden av tærne. Dette vevet støtter fotbuen og fungerer som en fjær, og hjelper til med å absorbere støt og fordele vekten jevnt over foten når vi går, løper eller står.
Plantar fascitt, også kjent som plantar fasciopati, oppstår når det oppstår små skader og rifter i plantarfascien, slik at vevet hovner opp og blir tykkere og hardere. På grunn av dette reduseres plantarfasciens elastisitet, med andre ord dens evne til å strekke og forkorte seg raskt, slik at man ofte tåler aktiviteter som gange og løping dårligere.
Mange som oppsøker hjelp for smerter under hælen har hørt om hælspore, og lurer på om det er det de har. Hælspore er en benete utvekst på undersiden av hælbenet som kan sees på røntgen eller MR, og som oppstår som følge av langvarig belastning på plantarfascien. Det er altså et bildediagnostisk funn — ikke en diagnose i seg selv.
Det viktige å vite er at hælspore ikke nødvendigvis gir smerter. Studier viser at mange mennesker har hælspore uten å merke noe som helst. Smertene du kjenner under hælen skyldes irritasjonen i selve plantarfascien, ikke benutveksten. Og siden årsaken til smerten er den samme — overbelastning av plantarfascien — er behandlingen identisk enten du har hælspore eller ikke. Å operere bort en hælspore er derfor sjelden nødvendig eller anbefalt.
Plantar fascitt oppstår når belastningen på plantarfascien overstiger vevets evne til å tilpasse seg og reparere seg selv. Dette kan skje gradvis over tid eller ved en plutselig økning i aktivitetsnivå.
Gange og løping er vanlige årsaker til plantarfascitt, særlig ved økt belastning eller langvarig aktivitet på harde underlag.
Typiske symptomer ved plantarfascitt kan inkludere:
Disse symptomene kan variere i intensitet og varighet, men typisk kjennetegnes plantarfasciitt ved en gradvis utvikling av smerte som blir verre over tid dersom foten ikke avlastes eller behandles
Kronisk plantar fascitt er plantar fascitt som har vart i mer enn 3 måneder uten tilstrekkelig bedring. Tilstanden oppstår når vevet ikke får mulighet til å tilhele seg, for eksempel på grunn av for stor, eller vedvarende høy belastning over tid uten tilstrekkelig restitusjon. Ved kronisk plantar fascitt er smerten ofte mer vedvarende enn ved akutt plantar fascitt, og morgenstivheten og hælsmertene kan være mer konstante. Mange opplever også at smertene er tyngre å bli kvitt, selv med hvile. Den gode nyheten er at forskning viser at de fleste likevel blir bra med riktig behandling — og det viktigste tiltaket er strukturert styrketrening av plantarfascien og leggmuskulaturen, kombinert med aktivitetstilpasning og godt fottøy.
Hælspore og plantar fascitt forveksles ofte, men det er ikke det samme. Plantar fascitt er en tilstand der plantarfascien er overbelastet og irritert, noe som gir smerter under hælen. Hælspore er en benete utvekst på undersiden av hælbenet som kan oppstå som følge av langvarig belastning på plantarfascien. Det er viktig å vite at hælspore i seg selv ikke nødvendigvis gir smerter — mange har hælspore uten å merke det. Smertene ved plantar fascitt skyldes irritasjonen i vevet, ikke selve benutveksten. Behandlingen er derfor den samme uavhengig av om du har hælspore eller ikke.
De fleste med plantar fascitt opplever bedring i løpet av 3 til 6 måneder med riktig behandling. Andre kan ha plager i lengre tid — særlig hvis tilstanden har fått utvikle seg over tid før behandling ble startet. Det viktigste for å komme seg raskest mulig er å starte med styrketrening av plantarfascien og leggmuskulaturen tidlig, kombinert med aktivitetstilpasning og godt fottøy. Å vente til smertene går over av seg selv er sjelden den raskeste veien til bedring — et strukturert program gir deg de konkrete verktøyene du trenger.
Ja, i de fleste tilfeller kan du fortsette å trene, men du må tilpasse belastningen. Det viktigste er å lytte til kroppen — unngå aktiviteter som gir sterke smerter, og vær oppmerksom på hvordan foten føles dagen etter trening. Løping er mulig for mange, men det kan være nødvendig å redusere distansen eller intensiteten midlertidig. Svømming og sykling er gode alternativer i perioder med høye symptomer siden de gir god kondisjonstrening uten direkte belastning på plantarfascien.
Selv om begge tilstander gir fotsmerter, sitter smerten ved Mortons nevrom i forfoten (under tåballene) og gir ofte utstrålende nummenhet i tærne. Plantar fascitt gir derimot skarp smerte under hælen, som typisk er verst ved de første skrittene om morgenen eller etter hvile. Mortons nevrom er en nerveirritasjon, mens plantar fascitt er en overbelastning av bindevevet (fascien) under fotbuen.
Plantar fascitt er en belastningsskade i plantarfascien, et tykt bindevevsbånd under foten som støtter fotbuen. Overbelastning fører til at vevet blir tykkere og mindre elastisk, noe som gir smerter under hælen.
Trykkbølgebehandling kan vurderes ved langvarige plager som ikke bedres med trening og avlastning. Kortisoninjeksjon brukes sjelden på grunn av økt risiko for vevsskade og ruptur av plantarfasciaen.
Vanlige årsaker er overbelastning fra mye ståing eller løping, spesielt på harde underlag, uegnet fottøy, overvekt og biomekaniske faktorer som flate føtter eller høy fotbue.
Under hvile trekker plantarfasciaen seg sammen. Når du tar de første skrittene etter å ha stått opp eller sittet lenge, strekkes vevet brått, noe som ofte utløser smerter.
Behandlingen av plantar fascitt fokuserer på å redusere smerte, avlaste plantarfascien og fremme tilheling. De fleste blir bedre med konservativ behandling, men tilstanden kan ta uker eller måneder å bli helt bra. Konservativ behandling består av:
Unngå langvarig ståing, gåing på harde underlag og aktiviteter som forverrer smerten, særlig dersom symptomforverringen varer til dagen etter. Midlertidig reduksjon av belastende aktiviteter kan være nødvendig.
Styrketrening i form av øvelser for plantarfascien og leggmuskulaturen er førstevalget for behandling av plantar fascitt, sammen med avlastning og godt skotøy. Øvelser som for eksempel tung langsom styrketrening har vist gode resultater1.
Riktig fottøy og innleggsåler – Forskning viser at det viktigste er å bruke komfortable sko. Det finnes ingen sko eller såler som passer alle, så prøv deg fram. Velg sko med god demping og støtte for fotbuen og som du opplever som komfortable. Dersom du opplever lindring med ortopediske innleggssåler eller hælputer, kan du også bruke det. Hensikten er å redusere belastningen på plantarfascien og dermed lindre smerter.
Andre konservative behandlingstiltak kan inkludere:
Ved vedvarende plager med plantar fascitt kan trykkbølgebehandling (rEWST) være et alternativ. Dette kan bidra til smertelindring, og har ingen alvorlige bivirkninger, men bør ikke erstatte aktivitetstilpasning og styrkeøvelser.
Smertestillende eller betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) kan brukes for midlertidig lindring og ved behov, men bør ses i sammenheng med punktene over.
Noen gode tips fra våre fysioterapeuter:
Andre behandlingsmuligheter kan inkludere:
Kortisoninjeksjoner ble mye brukt tidligere, men blir mindre brukt nå på grunn av risikoen for bivirkninger. Kortison, særlig gjentatt bruk, kan svekke vevet og føre til ruptur av plantarfascien. I tillegg kan kortison virke atrofisk på fettputen i hælen, en ansamling av fett ment for å redusere støt mot hælbenet, slik at volumet i den reduseres og støtdempingen reduseres.
Abonner på vårt nyhetsbrev og motta gratis tips, inspirasjon og nyheter rett til din innboks!
