Akilles tendinopati er også kjent som akillestendinitt eller senebetennelse i akilles. Begrepet akillestendinopati innbefatter også degenerative endringer i akilles og partiell ruptur i akillessenen.
Overbelastning av akillessenen (akillestendinopati) er en belastningsskade som rammer den kraftige senen bak i leggen, som forbinder hælbenet (calcaneus) med leggmuskulaturen. Denne senen, kalt akillessenen, er kroppens tykkeste og sterkeste sene. Senen fungerer som en kraftoverføringsenhet som gjør det mulig for leggmusklene (gastrocnemius og soleus) å løfte hælen fra bakken og generere kraft til aktiviteter som gange, løping og hopping.
Akillessenen er utsatt for betydelige belastninger i daglige aktiviteter og spesielt ved løping og hopping. Når du går i vanlig tempo (rundt 5,8 km/t), belastes akillessenen med over tre ganger kroppsvekten din for hvert steg – og når du løper i moderat tempo (rundt 10,4 km/t), kan belastningen være mer enn fem ganger kroppsvekten4. Ettbens hopp framover eller til siden belaster akillessenen enda mer, faktisk så mye som over 7 ganger kroppsvekt4.
Senen er bygget opp av sterke fibre som ligger tett sammen på langs, omtrent som trådene i et tau. Mellom disse fibrene finnes det celler og små blodårer som holder senen sunn og frisk. Ved akillestendinopati skjer det endringer i senens oppbygning. Selv om mange tror det er en betennelse, er det egentlig en tilstand der senen gradvis brytes ned. De fine, velorganiserte fibrene i senen blir mer rotete og uorganiserte. Dette gjør at senen blir tykkere og mindre elastisk, noe som kan føre til smerter og gjøre det vanskeligere å bevege foten normalt.
Typisk oppstår smerten midt på akillessenen, 2-6 cm over hælbenet, selv om det også kan forekomme ved festet til hælbenet eller høyere opp mot leggmuskulaturen.
Tendinopati betyr "sykdom i senen" og referer til flere skademekanismer som f.eks. partielle (delvise) rupturer, små rifter, eller slitasjeendringer i senevevet. Disse kan oppstå akutt, på grunn av overbelastning eller på grunn av aldersbetingede endringer i senen. Uavhengig av skademekanisme fører dette til at senen blir tykkere, stivere og mindre elastisk.
Tendinitt, den medisinske betegnelsen man brukte tidligere, hvor -itt refererer til “betennelse i senen” er blitt byttet ut med tendinopati fordi man ikke finner de samme betennelses-tegnene i sener som man finner ved typiske betennelser. Tendinopati er derfor et riktigere begrep for å forklare hva som skjer i senen.
Årsakene til akillestendinoopati kan være flere og sammensatte, men noen av de vanligste årsakene er:
Andre årsaker som kan bidra til utviklingen av akillestendinopati kan være:
Senebetennelse, tendinitt og tendinopati er alle begrep som blir brukt for overbelastede eller skadde sener. Men hva er egentlig en sene, hvordan fungerer den, og hva skjer når den blir skadet?
Les mer!Visse grupper er mer utsatt for akillestendinopati.
Diagnosen er vanlig hos mosjonister og idrettsutøvere, spesielt de som driver med løping eller innen idrett som involverer mye løping. Studier har vist at akillestendinopati rammer opptil 52% av eliteløpere i løpet av deres karriere1.
Personer over 30 år har høyere risiko på grunn av aldersrelaterte endringer i senen. Videre har menn større risiko enn kvinner, og personer med fedme eller de som plutselig øker treningsintensiteten uten adekvat opptrening er også mer utsatt.
Symptomer på akillestendinopati inkluderer smerte og stivhet i akillessenen, spesielt om morgenen eller etter perioder med inaktivitet. Smerten forverres ofte ved aktivitet, for eksempel under eller etter løping, hopping eller gange. Det er også vanlig at det er mer utfordrende å gå oppover eller opp trapper enn å gå på flatt underlag eller ned trapper. Akillessenen kan være fortykket og hoven, og noen ganger kan området være rødt eller føles varmt. Noen utvikler også en haltende gange på grunn av smertene.
Tidlig i skadeforløpet er det typisk at smertene er verst i starten av en aktivitet, men avtar etter noen minutter med bevegelse, såkalt "oppvarmingsfenomen". Mange opplever for eksempel stivhetssmerter i akillessenen om morgenen, som blir bedre etter noen minutters gange. Andre kan kjenne en mild smerte eller stivhet i starten av en joggetur, som forsvinner etter hvert som senen "varmes opp". Dette kan føre til en misoppfatning om at mer aktivitet hjelper, siden smertene midlertidig avtar. Etter hvert som tendinopatien forverres, forsvinner dette oppvarmingsfenomenet, og smertene kan vedvare gjennom hele løpeturen eller bli så intense at videre aktivitet blir umulig.
Klarer du ikke å stå på tå??
OBS! Dersom du ikke klarer å utføre en tåhev på ett ben, og samtidig ikke har smerter når du prøver, kan det skyldes en totalruptur av akillessenen eller påvirkning av nerven som forsyner leggmuskulaturen. Ved slike symptomer bør du alltid oppsøke helsepersonell for vurdering.
Behandlingen av akillestendinopati inkluderer vanligvis:
Aktivitetsmodifikasjon der man reduserer eller unngår aktiviteter som forverrer smertene. Dette er en viktig del av rehabiliteringen.
Treningsprogram med styrkeøvelser for å styrke akillessenen og de omkringliggende musklene har god dokumentert effekt. Øvelsesprogrammer med eksentriske øvelser eller "tung langsom styrketrening" er vanlige rehabiliteringstiltak2,3. Disse programmene baserer seg på langsomme bevegelser med samtidig tung motstand for å stimulere tilheling av senen.
Stå på kanten av en stepkasse eller på ett trappetrinn, slik at tåballene er på kassen / trappetrinnet og hælene er frie. Ha hoftebreddes avstand mellom føttene og stå med lik vekt på begge ben (50/50). Løft hælene sakte opp (3-4 sekunder) til du står på tå. Vend sakte (3-4 sekunder) tilbake til utgangsstillingen og gjenta. Øvelsen kan gjøres med (lettest) eller uten støtte (tyngst).
Stå på kanten av en stepkasse eller på ett trappetrinn, slik at tåballene er på kassen / trappetrinnet og hælene er frie. Ha hoftebreddes avstand mellom føttene og stå med lik vekt på begge ben (50/50). Løft hælene sakte opp (3-4 sekunder) til du står på tå. Vend sakte (3-4 sekunder) tilbake til utgangsstillingen og gjenta. Øvelsen kan gjøres med (lettest) eller uten støtte (tyngst).
Stå på kanten av en stepkasse eller på ett trappetrinn, slik at tåballene er på kassen / trappetrinnet og hælene er frie. Ha hoftebreddes avstand mellom føttene og stå med lik vekt på begge ben (50/50). Løft hælene sakte opp (3-4 sekunder) til du står på tå. Vend sakte (3-4 sekunder) tilbake til utgangsstillingen og gjenta. Øvelsen kan gjøres med (lettest) eller uten støtte (tyngst).
Støttetiltak kan inkludere:
Dette kan brukes for å redusere belastningen eller draget på akillessenen. Sistnevnte har vist særlig god effekt, sammen med samtidig progressiv styrketrening, hos de som har tendinopati ved innfestingen av akillessenen mot hælbenet (insertional tendinopathy), da kompresjon mot senen stiller en større rolle her enn ved tendinopati høyere opp i senen1.
Betennelsesdempende milder (også kalt NSAIDs) - Kan brukes for å redusere smerte og bedre funksjon, men det er viktig å være oppmerksom på at betennelsesdempende medisiner kan virke bremsende på tilhelingsprosessen ved tendinopati.
Trykkbølgebehandling, såkalt radial ekstrakorporal trykkbølgeterapi (rESWT), kan være nyttig for noen pasienter som supplement til trening og utdanning. Nyere forskning viser imidlertid at tillegg av rESWT til et godt strukturert trenings- og utdanningsprogram ikke ga bedre smerte eller funksjon enn jukse-behandling ved 6 og 12 uker hos personer med akillestendinopati ved innfestningen mot calcaneus⁵, noe som tyder på at det i hovedsak er andre behandlingstiltak som aktivitetsmodifisering og styrketrening som er viktigst.
Det anbefales å kontakte fysioterapeut for å:
På 1990-tallet oppdaget den svenske ortopeden Håkan Alfredson effekten av tung eksentrisk styrketrening for akillestendinopati etter at han selv slet med kroniske akillessmerter og ble nektet operasjon. I et forsøk på å "provosere" senen ved å utføre tung eksentrisk hælløft i håp om å forverre skaden – ble han isteden smertefri. Hans forskning viste at eksentrisk trening kunne fremme heling og forbedre senekvaliteten. Studiene hans fra 1998 var banebrytende og dannet grunnlaget for dagens sene-rehabilitering. Senere forskning har vist at tung, langsom styrketrening i både eksentrisk og konsentrisk fase også er effektivt, men Alfredsons arbeid var avgjørende for å utvikle moderne behandlingsstrategier for seneskader.
Noen tips fra våre fysioterapeuter for deg med akillestendinopati:
Hvis andre konservative behandlingsmetoder ikke gir bedring, kan kortisoninjeksjoner vurderes, men de brukes med forsiktighet, da de kan svekke senen og øke risikoen for at senen ryker (totalruptur).
Andre injeksjonsterapier er PRP (platelet-rich plasma) injeksjoner, som er en behandling der man tar en liten mengde blod fra pasienten, skiller ut blodplatene, og sprøyter det tilbake inn i det skadde området. Dokumentasjonen for denne behandlingen for akilles-tendinopati er derimot usikker og resultatene varierer.
I sjeldne tilfeller der tilstanden er alvorlig og vedvarende, kan kirurgisk behandling være et alternativ for å fjerne degenerert vev eller reparere senen.
Ansvarsfraskrivelse: Informasjonen som blir gitt på disse sidene er kun til informasjonsformål og er ikke ment å erstatte råd fra kvalifisert helsepersonell. Det er viktig å oppsøke profesjonell hjelp for å få en nøyaktig diagnose.
