også kjent som ankelovertråkk, vrikket ankel, å tråkke over, eller inversjonstraume ankel.
Ankelovertråkk, eller inversjonstraume i ankelen som det kalles på fagspråket, er en svært vanlig skade som oppstår når ankelen vrikkes eller tvinges ut av sin normale posisjon. Skaden rammer hovedsakelig de leddbåndene på utsiden av ankelen, de laterale ankelligamentene, og spesielt ligamentene ATFL (anterior talofibulare ligament) og CFL (calcaneofibulare ligament). Disse leddbåndene er viktige stabiliserende strukturer som forbinder leggbeinet (fibula) med henholdsvis rullebeinet (talus) og hælbeinet (calcaneus).
Leddbåndene i ankelen, eller ligamentene som de også kalles, er som sterke, elastiske bånd som holder knoklene på plass og kontrollerer ankelens bevegelser. De er spesielt viktige for stabilitet når vi går, løper eller hopper, og de hindrer at foten vrikker seg for mye innover eller utover. Disse strukturene er avgjørende for all vektbærende aktivitet og balanse i dagliglivet.
Ved et overtråkk i ankel skjer skaden typisk ved at foten ruller innover (inversjon), ofte kombinert med at forfoten peker nedover (plantarfleksjon). Dette strekker eller river ligamentene på utsiden av ankelen. Skaden oppstår ofte ved landing på ujevnt underlag, ved raske retningsendringer i idrett, eller ved helt vanlige aktiviteter som å gå ned fra et fortauskant eller trå feil på en stein. Idrettsutøvere er spesielt utsatt, særlig i idretter som innebærer mye hopp og retningsendringer, men skaden kan ramme alle.
I motsetning til mange andre skader, er ankelovertråkk alltid en skade som oppstår plutselig. Under overtråkket kan leddbåndene bli strukket, delvis avrevet eller fullstendig avrevet, avhengig av kraften i traumet og foten/ankelens posisjon i skadeøyeblikket. Dette gir umiddelbar hevelse og ofte blåmerker på utsiden av ankelen.
Smerten er vanligvis lokalisert på utsiden av ankelen, spesielt foran og under ankelen, og kan være alt fra mild til veldig intens. Skaden ledsages ofte av hevelse, misfarging og redusert evne til å belaste foten. Smerten forverres typisk ved forsøk på å bevege ankelen innover eller utover, og ved vektbæring på foten.
Den vanligste årsaken til ankelovertråkk er:
Noen faktorer kan bidra til å øke risikoen for overtråkk, som for eksempel:
Her er en oversikt over mulige symptomer ved ankelovertråkk, gradert etter alvorlighetsgrad:
Grad 1 (mild):
Grad 2 (moderat):
Grad 3 (alvorlig):
OBS!! Ankelbrudd
Dersom du:
Kan det tyde på at du har pådratt deg et brudd i ankelen. Ved slike symptomer skal du alltid oppsøke helsepersonell for vurdering!
Behandlingen av ankelovertråkk inkluderer vanligvis:
I den akutte fasen er det PRICE som gjelder (de første 24-48 timene): Protection (beskyttelse), Rest (hvile), Ice (is), Compression (kompresjon) og Elevation (elevasjon). Dette bidrar til å redusere hevelse og smerte i den tidlige fasen.
Så snart smertene tillater det viser forskningen at det er fordelaktig å gradvis øke belastningen igjen. Tidlig mobilisering er viktig for å stimulere tilheling og hindre stivhet i leddet. Man starter med å belaste foten ved gange så snart smerten tillater det, og øker gradvis aktivitetsnivået.
Balansetrening er helt sentralt i rehabiliteringen for å gjenoppbygge ankelens stabilitet og forebygge nye overtråkk. Man starter med enkle øvelser som ettbens balanseøvelser på fast underlag og øk vanskelighetsgraden til mer utfordrende øvelser på ustabilt underlag etterhvert.
Følg veldig gjerne 10-5-10 protokollen - som innebærer 10 minutter med balansetrening, 5 dager i uken, over en periode på 10 uker. Denne typen systematisk balansetrening har vist seg effektiv for å redusere risikoen for nye overtråkk (referanse).Start gjerne med enkle balanseøvelser som ettbensbalanse på fast underlag før du gradvis gjør det vanskeligere med mer utfordrende øvelser på ustabilt underlag
Bruk av ankelstøtte eller tape kan benyttes for å gi stabilitet i den akutte fasen. Ved mer alvorlige overtråkk kan også krykker være nødvendig.
Det anbefales å kontakte fysioterapeut for å:
Noen tips fra våre fysioterapeuter for deg som har hatt et ankelovertråkk:
For de fleste ankelovertråkk er konservativ behandling tilstrekkelig, men i enkelte tilfeller kan kirurgisk behandling være aktuelt. Dette vurderes særlig ved:
Den vanligste kirurgiske prosedyren er en rekonstruksjon av leddbåndene, enten ved å sy sammen de skadde leddbåndene eller ved å bruke andre vevstrukturer (som en del av en sene) til å erstatte de ødelagte leddbåndene. Etter operasjon kreves det fortsatt omfattende rehabilitering, og det tar vanligvis 3-6 måneder før man kan returnere til idrett.
Ansvarsfraskrivelse: Informasjonen som blir gitt på disse sidene er kun til informasjonsformål og er ikke ment å erstatte råd fra kvalifisert helsepersonell. Det er viktig å oppsøke profesjonell hjelp for å få en nøyaktig diagnose.
