For å forstå hva som skjer ved en skade som tennislegg, er det nyttig å kjenne litt til leggens anatomi. Tenk deg baksiden av leggen, fra kneet og ned mot ankelen. Her finner vi to hovedmuskler som spiller en avgjørende rolle når vi går, løper eller hopper: gastrocnemius og soleus.
Gastrocnemius-muskelen er den store, overfladiske muskelen som gir leggen sin karakteristiske form – det vi ofte kaller "tykkleggen". Den har to hoder som fester seg til baksiden av lårbeinet, like over kneet, og går deretter nedover for å smelte sammen med soleus og danne akillessenen, som fester til hælen. Siden gastrocnemius krysser både kne- og ankelleddet, er den særlig viktig i bevegelser som krever kraftige fraspark – som i løping, hopping eller raske retningsendringer.
Soleus-muskelen ligger dypere, under gastrocnemius. Den starter nedenfor kneet og går også ned til akillessenen. I motsetning til gastrocnemius krysser ikke soleus kneleddet, men den er svært viktig for stabilitet og utholdende kraft under stående og gående bevegelser.
Sammen er disse to musklene ansvarlige for plantarfleksjon – altså bevegelsen der du presser foten nedover, som når du står på tærne, skyver fra i et løpesteg, eller hopper. Gastrocnemius har en spesielt viktig rolle i eksplosive bevegelser der kneet er strakt.
Tennislegg er en plutselig skade, og skyldes som oftest en strekk eller delvis avrivning av muskelfibre i gastrocnemius – vanligvis den mediale (indre) delen. Se for deg muskelen som et elastisk bånd som plutselig blir dratt for hardt. I situasjoner med høy belastning – som en eksplosiv tåhev, et raskt fraspark under en sprint, eller en brå vending i idretter som tennis, padel eller fotball – kan muskulaturen bli utsatt for så stor kraft at enkelte muskelfibre ryker. Mange beskriver skaden som et «piskeslag» i leggen, gjerne ledsaget av en hørbar "smell". Smerten kommer umiddelbart, og det blir ofte vanskelig å belaste beinet eller gjøre bevegelser som tåhev. Hevelse og ømhet følger gjerne etter kort tid. Skaden kan variere fra en mild strekk med få skadde fibre til en mer alvorlig delvis avrivning.
Typiske symptomer ved tennislegg kan være:
OBS! Dersom du opplever en plutselig hevelse i leggen, ofte kombinert med rødlig misfarging av huden, ømhet og en følelse av stramhet, kan dette være tegn på en dyp venetrombose (DVT) – en blodpropp i en dyp vene. Huden kan føles varm, og smerten er ofte til stede i hvile. Den kan forverres ved trykk mot leggen eller når foten (ankelen) bøyes oppover, mens noen opplever lindring ved aktivitet.
Ved mistanke om DVT må du umiddelbart oppsøke lege, da tilstanden kan føre til livstruende komplikasjoner som for eksempel lungeemboli!
De aller fleste blir helt bra igjen med riktig behandling – og uten behov for operasjon. Det første døgnet eller to handler mest om å gi leggen ro, men det betyr ikke at du skal ligge helt i ro i ukevis. Tvert imot viser nyere forskning at kroppen heles best når du følger noe som kalles PEACE & LOVE – en smart måte å dele opp behandlingen på i to faser.
I starten er det PEACE som gjelder:
Etter noen dager, eller når den akutte fasen er over, og smertene er blitt noe redusert går vi over til LOVE:
I sjeldne tilfeller, der skaden er omfattende – for eksempel ved total avrivning av gastrocnemius – eller der konservativ behandling ikke fører fram over tid, kan kirurgisk behandling være aktuelt. Dette vurderes spesielt hos idrettsutøvere eller svært aktive personer som har behov for full funksjon og raskere retur til aktivitet. Ved kirurgi vil man typisk sy sammen muskelvevet som er revet, og deretter følge et strukturert rehabiliteringsprogram. Rehabiliteringstiden etter kirurgi er som regel lengre enn ved konservativ behandling, og krever tett oppfølging for å sikre god tilheling og gradvis tilbakeføring til idrett eller daglige aktiviteter. Risikoen for komplikasjoner er liten, men som ved alle operasjoner må man veie fordeler mot risiko før man vurderer inngrep.
1. Dorn, T.W., Schache, A.G. and Pandy, M.G. (2012) ‘Muscular strategy shift in human running: Dependence of running speed on hip and ankle muscle performance’, Journal of Experimental Biology, 215(11), pp. 1944–1956. doi:10.1242/jeb.064527.
Ansvarsfraskrivelse: Informasjonen som blir gitt på disse sidene er kun til informasjonsformål og er ikke ment å erstatte råd fra kvalifisert helsepersonell. Det er viktig å oppsøke profesjonell hjelp for å få en nøyaktig diagnose.
