bildet viser en mannlig løper på asfalt i kveldslys som holder seg til baksiden av låret opp mot sitteknuten. Området han holder på er farget rødt for å signalisere smerter, kanskje relatert til proksimal hamstringstendinopati, hamstringsmerter, hamstringstrekk eller en annen form for hofte- og lårplage.

Proksimal hamstringtendinopati

Kalles også ofte for overbelastning av hamstring, sitteknute tendinopati eller senebetennelse i sitteknuten.

Hva er proksimal hamstringtendinopati?

Hamstring-musklene, bestående av biceps femoris, semitendinosus og semimembranosus, har sitt utspring på sitteknuten (tuber ischiadicum eller tuber ischi) på bekkenet og strekker seg nedover baksiden av låret til leggen over kneleddet. Disse musklene er biartikulære, noe som betyr at de krysser både hofte- og kneleddet, og de er involvert i både hofteekstensjon (strekker ut hoften) og knefleksjon (bøyer kneet). Biceps femoris har også en funksjon i utoverrotasjon av låret når hoften er ekstendert, mens semimembranosus og semitendinosus bidrar til innoverrotasjon av låret​​.

Proksimal hamstringtendinopati er en tilstand hvor senene som fester hamstring-musklene til sitteknuten blir skadet, ofte som et resultat av overbelastning eller repetitive bevegelser. Ved proksimal hamstringtendinopati utsettes senefestet for både skjærkrefter og kompresjonskrefter. Når hoften er i en flektert posisjon, som under løping, sykling eller dype knebøy, presses hamstringssenen mot sitteknuten (tuber ischiadicum). Samtidig trekker muskelkontraksjonen i motsatt retning, noe som skaper en kombinasjon av kompresjon og skjærkrefter i senefestet.

Tendinopati innebærer degenerative forandringer i senen, inkludert nedbrytning av kollagenfibre, økt senetykkelse og dannelse av mikroskopiske eller delvise rifter i senevevet. Disse forandringene forårsaker smerte og stivhet i området rundt sitteknuten og baksiden av låret, noe som kan redusere funksjonen og kraften under aktiviteter som gange eller løping.

Hva er Tendinopati?

Tendinopati betyr "sykdom i senen" og referer til flere skademekanismer som f.eks. partielle (delvise) rupturer, små rifter, eller slitasjeendringer i senevevet. Disse kan oppstå akutt, på grunn av overbelastning eller på grunn av aldersbetingede endringer i senen. Uavhengig av skademekanisme fører dette til at senen blir tykkere, stivere og mindre elastisk.

Tendinitt, den medisinske betegnelsen man brukte tidligere, hvor -itt refererer til “betennelse i senen” er  blitt byttet ut med tendinopati fordi man ikke finner de samme betennelses-tegnene i sener som man finner ved typiske betennelser. Tendinopati er derfor et riktigere begrep for å forklare hva som skjer i senen.

Årsaker til sitteknute-tendinopati

Her er noen vanlige årsaker til proksimal hamstringtendinopati:

  • Langvarig eller repetitiv hoftefleksjon med belastning – løping (særlig i motbakke), roing, sykling, dype knebøy, yoga og fjellturer er eksempler på aktiviteter som kan skape gjentatt drag og kompresjon av senefestet mot sitteknuten, noe som øker risikoen for tendinopati 3.
  • For rask progresjon i belastning ("Too much, too soon") – Brå økning i treningsmengde, intensitet eller varighet, for eksempel i en eller flere av aktivitetene nevnt ovenfor, kan overbelaste senefestet og føre til mikroskader3.
  • Siden det proksimale festet til hamstringsenene ikke bare belastes ved skjærkrefter, men også kan irriteres av kompresjonskrefter, kan tilstanden også oppstå etter mye sitting eller aktivitet som øker kompresjonen mellom senefestet og sitteknuten2,3
  • Dårlig belastningsstyring og utilstrekkelig restitusjon - utilstrekkelig restitusjon mellom treningsøkter gir ikke senen nok tid til å tilpasse seg belastningen, noe som kan føre til en gradvis opphopning av mikroskader og inflammasjon i senefestet.
  • Biomekaniske faktorer og svakhet i hofte- og kjernemuskulatur - svake setemuskler (gluteus maximus og medius) eller kjernemuskulatur kan føre til at hamstrings overbelastes for å kompensere for manglende stabilitet og kraft i hofteleddet, noe som kan bidra til utviklingen av tendinopati.
  • Tidligere hamstringskader - tidligere strekk- eller rupturskader i hamstrings kan svekke senevevet og gjøre det mer sårbart for belastningsskader og tendinopati.
  • Dårlig bevegelseskontroll og teknikk - feil bevegelsesmønstre, som overdreven bekkenvipping (anterior tilt) eller manglende hoftekontroll under løping og styrketrening, kan øke belastningen på hamstringsfestet og bidra til utviklingen av tendinopati.
  • Alder og degenerative endringer - med alderen kan senevevet miste elastisitet og regenereringsevne, noe som gjør det mer utsatt for overbelastning og degenerative forandringer som tendinopati.

Vanlige symptomer

Noen vanlige symptomer på proksimal hamstringtendinopati inkluderer: 

  • Smerter i setet eller øverst på baksiden av låret – Smerten er ofte lokalisert rundt sitteknuten (tuber ischiadicum) og den øvre delen av bakside lår og kan kjennes som en dyp, verkende eller brennende følelse.
  • Forverring ved belastning – Aktiviteter som krever kraftig hofteekstensjon, altså bakoverføring av låret gjerne fra en posisjon hvor hoften starter i bøy er typiske triggere. Smerter under eller etter løping, særlig i oppoverbakke, utfall, dype knebøy, sprint og hopp er eksempler på aktiviteter som kan provosere smertene3.
  • Smerter ved langvarig sitting – Noen opplever ubehag eller smerte når de sitter lenge, for eksempel etter å ha sittet en stund på en hard stol eller under bilkjøring. Dette skaper kompresjon av senen mot sitteknuten og dermed smerter2,3.
  • Redusert styrke – Tendinopatien kan føre til nedsatt kraft i hofteekstensjon og knefleksjon, gjerne kombinert med smerter, noe som kan svekke idrettsprestasjoner og daglig funksjon.
  • Kompresjonssmerter – Bevegelser som innebærer dype hoftebøyninger, som knebøy eller tøying av hamstrings, kan forverre smertene fordi senen presses mot sitteknuten2,3.

Noen mulige differentialdiagnoser

Behandling ved proksimal hamstring-tendinopati

Konservativ behandling

De aller fleste med tendinopati i det proksimale hamstringfestet har god prognose ved konservativ behandling som inkluderer styrketrening og aktivitetsmodifisering.

  • Styrketrening for tendinopati - Som ved annen tendinopati anbefales spesifikke styrkeøvelser, som eksentrisk trening eller tung langsom styrketrening for å redusere smerter eller bedre funksjon3. Øvelsene bør graderes utifra skjærkrefter på senen og samtidig kompresjonskrefter på senen3. Dette vil en fysioterapeut kunne hjelpe deg med.
  • Aktivitetsmodifisering - et annet viktig prinsipp i den konservative behandlingen er å unngå aktivitet som forverrer symptomene, samtidig som man gradvis øker belastningen for å gjenopprette normal funksjon. For proksimal hamstringtendinopati dreier det seg ikke bare om å unngå skjærkrefter, med andre ord drag og belastning i lengderetningen, men også om å unngå aktiviteter som gir økt kompresjon av senen mot sitteknuten, særlig i den første fasen av rehabiliteringen3.

Noen tips fra våre fysioterapeuter!

  • Fase 1: 
    • I første fase av opptreningen, kan det være fornuftig å gjøre øvelser som belaster hamstringmuskulaturen samtidig som hoften er i liten grad av bøy (fleksjon) for å redusere kompresjonskreftene mot sitteknuten3.
    • Det anbefales også å gjøre øvelser i rolig tempo i begge retningen, altså både i den konsentriske fasen (når muskelen trekker seg sammen) av løftet og den eksentriske fasen av øvelsen (når musklene forlenges), gjerne 3-4 sekunder i hver del av løftet slik at hver repetisjon tar ca. 6-8 sekunder.
    • Passende øvelser i denne fasen kan være mageliggende bøy av kne (supine leg curl), ryggliggende seteløft på ett ben med minimal bøy i hofteleddet eller nordic hamstrings.
  • Fase 2:
    • I de senere fasene av opptreningen bør man gradvis forsøke å øke graden av bøy i hoften under øvelsene3. Dette gir økt grad av kompresjonskrefter i senen.
    • Passende øvelser i denne fasen kan være seteløft med benet på en kasse, step-ups på kasse, utfall, hup thrusts og ettbens markløft.

Ikke-konservativ behandling

Ikke-konservativ behandling brukes oftere når konservative tiltak ikke gir tilstrekkelig lindring eller ved mer alvorlige tilfeller.

  • Kortisoninjeksjoner: Kortison er et betennelsedempende middel som kan brukes for å redusere betennelse og lindre smerte ved proksimal hamstringtendinopati. Injeksjonene kan gi rask smertelindring, men bør benyttes med forsiktighet etter grundig vurdering av lege, ettersom hyppig eller langvarig bruk kan svekke senestrukturen, føre til muskelsvinn og øke risikoen for ytterligere skade på senen. Behandling med kortisoninjeksjon vurderes vanligvis først etter at konservative tiltak som fysioterapi og aktivitetsmodifisering har blitt forsøkt i lengre tid uten tilstrekkelig effekt. Etter en eventuell injeksjon er det viktig å fortsette med konservative behandlingstiltak som anbefalt av lege og fysioterapeut.
  • PRP-injeksjoner (Platelet-Rich Plasma): PRP-injeksjoner er en behandling der blodplater fra pasientens eget blod injiseres i det berørte området for å fremme helbredelse og redusere betennelse. På lik linje med andre ikke-konservative behandlingsformer kan behandlingen bli vurdert ved tendinopatier, inkludert proksimal hamstringtendinopati, når konservative tiltak ikke har gitt tilstrekkelige resultater. Generelt viser litteraturen en heterogen respons på PRP-behandling for tendinopatier, med noen tilstander som patellar tendinopati som har vist positive effekter, mens andre som akillessene- og rotatorcuff-tendinopatier har hatt mer begrenset eller ingen fordeler1. Spesifikt for proksimal hamstringtendinopati er det behov for mer forskning for å vurdere effekten av PRP, da den eksisterende litteraturen ikke er entydig. Risikoene ved PRP-injeksjoner er generelt lave, men kan inkludere infeksjon, lokal smerte ved injeksjonsstedet og en midlertidig forverring av symptomene før en eventuell bedring inntreffer.

Kilder

1. Filardo, G. et al. (2016) ‘Platelet-rich plasma in tendon-related disorders: Results and indications’, Knee Surgery, Sports Traumatology, Arthroscopy, 26(7), pp. 1984–1999. doi:10.1007/s00167-016-4261-4.

2. Lempainen, L. et al. (2009) ‘Proximal hamstring tendinopathy’, The American Journal of Sports Medicine, 37(4), pp. 727–734. doi:10.1177/0363546508330129.

3. Goom, T.S.H. et al. (2016) ‘Proximal hamstring tendinopathy: Clinical aspects of assessment and Management’, Journal of Orthopaedic & Sports Physical Therapy, 46(6), pp. 483–493. doi:10.2519/jospt.2016.5986.

Ansvarsfraskrivelse: Informasjonen som blir gitt på disse sidene er kun til informasjonsformål og er ikke ment å erstatte råd fra kvalifisert helsepersonell. Det er viktig å oppsøke profesjonell hjelp for å få en nøyaktig diagnose.

Relaterte blogg-innlegg

Andre årsaker til Hofte og lårsmerter