Hamstring-musklene, bestående av biceps femoris, semitendinosus og semimembranosus, har sitt utspring på sitteknuten (tuber ischiadicum eller tuber ischi) på bekkenet og strekker seg nedover baksiden av låret til leggen over kneleddet. Disse musklene er biartikulære, noe som betyr at de krysser både hofte- og kneleddet, og de er involvert i både hofteekstensjon (strekker ut hoften) og knefleksjon (bøyer kneet). Biceps femoris har også en funksjon i utoverrotasjon av låret når hoften er ekstendert, mens semimembranosus og semitendinosus bidrar til innoverrotasjon av låret.
Proksimal hamstringtendinopati er en tilstand hvor senene som fester hamstring-musklene til sitteknuten blir skadet, ofte som et resultat av overbelastning eller repetitive bevegelser. Ved proksimal hamstringtendinopati utsettes senefestet for både skjærkrefter og kompresjonskrefter. Når hoften er i en flektert posisjon, som under løping, sykling eller dype knebøy, presses hamstringssenen mot sitteknuten (tuber ischiadicum). Samtidig trekker muskelkontraksjonen i motsatt retning, noe som skaper en kombinasjon av kompresjon og skjærkrefter i senefestet.
Tendinopati innebærer degenerative forandringer i senen, inkludert nedbrytning av kollagenfibre, økt senetykkelse og dannelse av mikroskopiske eller delvise rifter i senevevet. Disse forandringene forårsaker smerte og stivhet i området rundt sitteknuten og baksiden av låret, noe som kan redusere funksjonen og kraften under aktiviteter som gange eller løping.
Tendinopati betyr "sykdom i senen" og referer til flere skademekanismer som f.eks. partielle (delvise) rupturer, små rifter, eller slitasjeendringer i senevevet. Disse kan oppstå akutt, på grunn av overbelastning eller på grunn av aldersbetingede endringer i senen. Uavhengig av skademekanisme fører dette til at senen blir tykkere, stivere og mindre elastisk.
Tendinitt, den medisinske betegnelsen man brukte tidligere, hvor -itt refererer til “betennelse i senen” er blitt byttet ut med tendinopati fordi man ikke finner de samme betennelses-tegnene i sener som man finner ved typiske betennelser. Tendinopati er derfor et riktigere begrep for å forklare hva som skjer i senen.
Her er noen vanlige årsaker til proksimal hamstringtendinopati:
Senebetennelse, tendinitt og tendinopati er alle begrep som blir brukt for overbelastede eller skadde sener. Men hva er egentlig en sene, hvordan fungerer den, og hva skjer når den blir skadet?
Les mer på bloggen vårBlant idrettsutøvere er hamstrings den muskelgruppen som oftest blir skadet, og står for mellom 12 % og 29 % av alle idrettsrelaterte skader (4).
Noen vanlige symptomer på proksimal hamstringtendinopati inkluderer:
Plutselige smerter etterfulgt av blåmerker / blå hud rundt sitteknuten og/eller nedover baksiden av låret kan tyde på en større skade i hamstrings. Dette kan indikere total ruptur av senefestet til hamstrings ved sitteknuten og bør raskt vurderes av helsepersonell!
Aktiviteter som innebærer hoftefleksjon (bøy i hofteleddet) kombinert med belastning kan forverre symptomene. Dette inkluderer blant annet løping (særlig i motbakke), sykling, roing, dype knebøy, utfall, sprint og hopp. Disse bevegelsene øker både skjær- og kompresjonskrefter i senefestet mot sitteknuten, noe som kan øke smerte og stivhet.
Når du sitter, spesielt over lengre tid eller på harde underlag, presses hamstringssenen mot den harde sitteknuten (bein). Denne kompresjonen kan irritere det skadde senefestet og føre til smerter eller ubehag. Dette er en vanlig årsak til at mange med proksimal hamstringtendinopati opplever økte symptomer under sitting eller bilkjøring.
De aller fleste med tendinopati i det proksimale hamstringfestet har god prognose ved konservativ behandling som inkluderer styrketrening og aktivitetsmodifisering.
Aktivitetsmodifisering
Aktivitetsmodifisering er et annet viktig prinsipp i den konservative behandlingen av proksimal hamstringtendinopati. Siden det oftest dreier seg om overbelasting er det viktig å unngå aktivitet som forverrer symptomene, samtidig som man gradvis øker belastningen for å gjenopprette normal funksjon. For proksimal hamstringtendinopati dreier det seg ikke bare om å unngå skjærkrefter, med andre ord drag og belastning i lengderetningen, men også om å unngå aktiviteter som gir økt kompresjon av senen mot sitteknuten, særlig i den første fasen av rehabiliteringen3.
Som ved annen tendinopati anbefales spesifikke styrkeøvelser, som eksentrisk trening eller tung langsom styrketrening for å redusere smerter eller bedre funksjon3. Øvelsene bør graderes utifra skjærkrefter på senen og samtidig kompresjonskrefter på senen3. Dette vil en fysioterapeut kunne hjelpe deg med.
Ikke-konservativ behandling brukes oftere når konservative tiltak ikke gir tilstrekkelig lindring eller ved mer alvorlige tilfeller.
Kortison er et betennelsedempende middel som kan brukes for å redusere betennelse og lindre smerte ved proksimal hamstringtendinopati. Injeksjonene kan gi rask smertelindring, men bør benyttes med forsiktighet etter grundig vurdering av lege, ettersom hyppig eller langvarig bruk kan svekke senestrukturen, føre til muskelsvinn og øke risikoen for ytterligere skade på senen. Behandling med kortisoninjeksjon vurderes vanligvis først etter at konservative tiltak som fysioterapi og aktivitetsmodifisering har blitt forsøkt i lengre tid uten tilstrekkelig effekt. Etter en eventuell injeksjon er det viktig å fortsette med konservative behandlingstiltak som anbefalt av lege og fysioterapeut.
PRP-injeksjoner er en behandling der blodplater fra pasientens eget blod injiseres i det berørte området for å fremme helbredelse og redusere betennelse. På lik linje med andre ikke-konservative behandlingsformer kan behandlingen bli vurdert ved tendinopatier, inkludert proksimal hamstringtendinopati, når konservative tiltak ikke har gitt tilstrekkelige resultater. Generelt viser litteraturen en heterogen respons på PRP-behandling for tendinopatier, med noen tilstander som patellar tendinopati som har vist positive effekter, mens andre som akillessene- og rotatorcuff-tendinopatier har hatt mer begrenset eller ingen fordeler1. Spesifikt for proksimal hamstringtendinopati er det behov for mer forskning for å vurdere effekten av PRP, da den eksisterende litteraturen ikke er entydig. Risikoene ved PRP-injeksjoner er generelt lave, men kan inkludere infeksjon, lokal smerte ved injeksjonsstedet og en midlertidig forverring av symptomene før en eventuell bedring inntreffer.
1. Filardo, G. et al. (2016) ‘Platelet-rich plasma in tendon-related disorders: Results and indications’, Knee Surgery, Sports Traumatology, Arthroscopy, 26(7), pp. 1984–1999. doi:10.1007/s00167-016-4261-4.
2. Lempainen, L. et al. (2009) ‘Proximal hamstring tendinopathy’, The American Journal of Sports Medicine, 37(4), pp. 727–734. doi:10.1177/0363546508330129.
3. Goom, T.S.H. et al. (2016) ‘Proximal hamstring tendinopathy: Clinical aspects of assessment and Management’, Journal of Orthopaedic & Sports Physical Therapy, 46(6), pp. 483–493. doi:10.2519/jospt.2016.5986.
4. Koolmees, D.S. et al. (2025) ‘Distal hamstring injuries and disorders’, JAAOS: Global Research and Reviews, 9(9). doi:10.5435/jaaosglobal-d-25-00248.
5. Arner, J.W., McClincy, M.P. and Bradley, J.P. (2019) ‘Hamstring injuries in athletes: Evidence-based treatment’, Journal of the American Academy of Orthopaedic Surgeons, 27(23), pp. 868–877. doi:10.5435/jaaos-d-18-00741.
