Innhold:
Hva er senebetennelse på utsiden av hoften (trokantertendinopati)?Hvorfor får man senebetennelse på utsiden av hoften (trokantertendinopati)?Hvor vanlig er senebetennelse på utsiden av hoften (trokantertendinopati)?Vanlige symptomer ved senebetennelse på utsiden av hoften (trokantertendinopati)Hvordan påvises senebetennelse i trokanter?Behandling av senebetennelse på utsiden av hoften (trokantertendinopati)FAQ - Ofte stilte spørsmålAndre diagnoserHofteleddet er et kuleledd der toppen av lårbenet (lårbenshodet) passer inn i en skålformet fordypning i bekkenet (hofteskålen). På utsiden av lårbenet finnes det et benete utspring som kalles trokanter, og her festes blant annet senene til gluteus medius og gluteus minimus. Disse musklene stabiliserer bekkenet ved å forhindre at det synker ned på motsatt side når man står på ett ben, og hjelper også til med å løfte beinet ut til siden (abduksjon). Trokanter-området er også hjemsted for flere slimposer (bursaer), som er små væskefylte hinner som reduserer friksjon mellom sener og bein.
Trokantertendinopati er en tilstand der senene som fester seg til trokanter blir skadet på grunn av overbelastning eller repetitive bevegelser. Tradisjonelt har dette blitt sett på som en tendinopati, altså en sykdomstilstand i selve senen, med degenerative (slitasje) forandringer som nedbrytning av kollagenfibre, økt senetykkelse og mikroskopiske rifter i senevevet.
Nyere forskning1 tyder imidlertid på at smertene kan skyldes en enthesopati, altså en tilstand der selve senefestet til beinet (enthesen) er påvirket. Dette innebærer mikroskader, betennelseslignende reaksjoner og eventuelle forkalkninger i overgangen mellom sene og bein. Belastning som fører til høy kompresjon av senefestet, for eksempel ved å ligge på siden eller ved aktiviteter som involverer langvarig hofteabduksjon, kan forverre smertene.
I tillegg kan tilstanden føre til kompresjon og irritasjon av slimposene i området, noe som kan resultere i trokanterbursitt, en tilstand der bursaene blir betente og øker smertene ytterligere.
Noen av de vanligste årsakene er:
Trokantertendinopati er den vanligste tendinopatien i underekstremitetene og kan ramme personer i alle aldre, men er mest utbredt hos kvinner mellom 40 og 60 år4. Tilstanden er opptil fire ganger vanligere hos kvinner enn menn, og rammer anslagsvis én av fire kvinner over 50 år2,5. Den årlige forekomsten er anslått til 1,8 per 1000 personer4,7, men nyere studier rapporterer forekomster opptil 35 per 1000 personår ved bruk av mer sensitive diagnostiske metoder7.
Tilstanden forekommer både hos inaktive og aktive personer, men løpere og andre som driver med idrett som innebærer repetitiv hoftebelastning er særlig utsatt2. Nivået av funksjonshemming og redusert livskvalitet ved trokantertendinopati er sammenlignet med senfase hofteartrose5.
Utover kvinner i overgangsalderen er følgende grupper mer utsatt enn gjennomsnittet:
Tilstanden oppstår sjelden over natten — de fleste utvikler symptomene gradvis over uker eller måneder som følge av vedvarende overbelastning kombinert med utilstrekkelig restitusjon2.
Typiske symptomer ved trokantertendinopati er:
I tabellen under ser du noen typiske forskjeller mellom senebetennelse på utsiden av hoften og slimposebetennelse på utsiden av hoften (trokanterbursitt).
Trokantertendinopati påvises i første rekke ved en grundig samtale og en klinisk undersøkelse. Målet er å bekrefte at smertene kommer fra senefestet til setemusklene på utsiden av hoften, og å utelukke andre tilstander som kan gi lignende smerter. Eksempler er artrose i hofteleddet, smerter som stråler ut fra korsryggen som isjias eller lateral recess stenose og, mer sjeldne tilstander som tretthetsbrudd i lårhalsen.
Bildediagnostikk er sjelden nødvendig, men kan være nyttig i enkelte tilfeller.
Undersøkelsen starter med en kartlegging av sykehistorien: når plagene startet, hvilke aktiviteter og stillinger som utløser smertene, og om det har vært en endring i aktivitetsnivå. Deretter undersøkes hoften, setemuskulaturen og ofte også korsryggen.
Ved trokantertendinopati er det typisk å finne:
Ingen enkelttest alene kan bekrefte diagnosen. En kombinasjon av sykehistorie og kliniske funn er med på å sette diagnosen.
De fleste trenger ikke bildediagnostikk for å få stilt diagnosen eller komme i gang med behandling. Bildeundersøkelser er mest aktuelle ved usikker diagnose, manglende bedring etter en periode med trening, mistanke om seneruptur eller slimposeinvolvering, eller når for eksempel injeksjoner eller kirurgi vurderes.
Det er viktig å vite at forandringer i senene og væske i slimposen også er vanlig hos personer uten plager. Funn på ultralyd eller MR må derfor alltid tolkes sammen med symptomene og den kliniske undersøkelsen.
Funnene deles gjerne inn etter alvorlighetsgrad:
Konservativ behandling fokuserer på å redusere smerte og bedre funksjonen. Behandlingen kan inkludere:
Unngå aktiviteter som forverrer smerten, som løping eller gåing opp trapper, og erstatte dem med lavintensiv trening som svømming, roing, sykling eller ellipsemaskin for å opprettholde funksjon om det er nødvendig.
Spesifikke styrkeøvelser for hoftemuskulaturen, spesielt gluteus medius og minimus, er avgjørende for å gjenopprette muskelbalansen og stabiliteten i hofteleddet. Den såklate LEAP-studien viste at det å kombinere god informasjon om tilstanden (inkludert råd rundt aktivitetstilpasning) med målrettede øvelser ga bedre resultat enn både kortisoninjeksjoner og det å bare vente og se2, og førte til både mindre smerte og bedre funksjon på kort og lang sikt. Gradvis opptrening av hoftemuskulaturen regnes derfor som den mest effektive behandlingen ved trokantertendinopati.
En oppfølgingsstudie som tok for seg MR-funnene til deltakerne i denne studien viste at selv personer med tydelige seneforandringer eller delvise seneskader på MR oppnådde gode resultater med et strukturert opplegg av undervisning og gradvis dosert styrketrening, noe som understreker at konservativ behandling bør være førstevalg også ved mer uttalt patologi3.
Andre støttetiltak kan for eksempel inkludere:
Bruk av betennelsesdempende medisiner kan hjelpe med å redusere betennelse og smerte i den akutte fasen, men bør være et tilegg til og ikke en erstatning for aktivitetstilpasning og styrkeøvelser.
Hvis konservativ behandling ikke gir tilstrekkelig lindring, kan mer invasive behandlingsmetoder vurderes. Disse alternativene inkluderer:
Injeksjon av kortison kan gi smertelindring på kort sikt, og kan være nyttig for å bryte smertesirkelen og komme i gang med rehabilitering. Effekten er likevel som regel borte etter noen måneder, og i LEAP-studien ga undervisning og trening bedre resultat enn kortison både etter åtte uker og etter ett år².
PRP-behandling innebærer injeksjon av en konsentrert løsning av blodplater for å fremme heling av det skadede senestrukturen ved å stimulere cellene i området.
I sjeldne tilfeller, dersom konservativ behandling og andre ikke-konservative behandlingsmetoder ikke gir tilstrekkelig resultat, kan kirurgi være nødvendig for å reparere senen eller fjerne skadet vev. Dette vurderes vanligvis kun etter langvarige og alvorlige tilfeller, og gjøres sjelden.
Når du ligger på den smertefulle siden, utsettes senefestene og slimposene på utsiden av hoften for direkte trykk og kompresjon mot underlaget. Dette øker belastningen på et allerede irritert senefeste og kan forsterke smerten betydelig. I tillegg kan sideleie føre til økt kompresjon mellom senene og trokanter, noe som ofte gjør nattlige smerter og søvnproblemer vanlig ved trokantertendinopati.
Ja. Smertene kan stråle nedover utsiden av låret og noen ganger helt mot kneet eller leggen. Dette skyldes irritasjon i senene og nærliggende strukturer, og er vanlig ved trokantertendinopati.
Å gå i oppoverbakke eller trapper øker kravet til hoftestabilisering og aktiverer gluteus medius og minimus kraftigere enn ved flat gange. Dette øker både strekk- og kompresjonsbelastningen på senefestene på utsiden av hoften. Dersom senene allerede er svekket eller irriterte, kan denne økte belastningen føre til forverring av smerten.
Trokantertendinopati er en belastningsskade i senefestene på utsiden av hoften, der senene til blant annet gluteus medius og minimus fester seg til lårbenet. Tilstanden skyldes overbelastning og fører til smertefulle forandringer i senevevet og senefestet.
Trokantertendinopati handler om skader eller svekket kvalitet i senefestene til setemusklene (gluteus medius og minimus), mens trokanterbursitt er en betennelse i slimposene som ligger over disse senene. Ofte opptrer bursitten sekundært til tendinopati, og bursitt gir gjerne sterkere smerter som varer lenger etter belastning.
