Også kjent som tennis albue, musearm eller senebetennelse i albuen. På fagspråket kalles det ofte for lateral epikondylopati eller lateral epikondylitt.
Albuen består av flere viktige strukturer som gjør den til et av kroppens mest funksjonelle ledd, blant annet en gruppe muskler og sener som strekker seg fra håndleddet og fester seg til den laterale epikondylen av humerus (overarmsbenet) på utsiden av albuen. Disse musklene og senene inkluderer extensor carpi radialis brevis, extensor digitorum, extensor digiti minimi, og extensor carpi ulnaris, og disse danner et felles senefeste på den laterale epikondylen av overarmsbenet. Disse musklene og senene gjør at vi kan strekke håndleddet og fingrene, samt gir albuen stabilitet under bevegelse.
Tennis albue oppstår når det oppstår mikroskopiske skader i senestrukturen, ofte som følge av repetitiv belastning uten tilstrekkelig restitusjon. Dette fører til en gradvis endring i senevevet, der senen blir stivere, tykkere og mindre elastisk. Som et resultat reduseres dens evne til å lagre og frigi elastisk energi, noe som kan føre til smerter, stivhetsfølelse og nedsatt funksjon.
Tendinopati betyr "sykdom i senen" og referer til flere skademekanismer som f.eks. partielle (delvise) rupturer, små rifter, eller slitasjeendringer i senevevet. Disse kan oppstå akutt, på grunn av overbelastning eller på grunn av aldersbetingede endringer i senen. Uavhengig av skademekanisme fører dette til at senen blir tykkere, stivere og mindre elastisk.
Tendinitt, den medisinske betegnelsen man brukte tidligere, hvor -itt refererer til “betennelse i senen” er blitt byttet ut med tendinopati fordi man ikke finner de samme betennelses-tegnene i sener som man finner ved typiske betennelser. Tendinopati er derfor et riktigere begrep for å forklare hva som skjer i senen.
Hovedårsaken til tennisalbue er vanligvis gjentatte bevegelser og belastninger på håndleddet og armen. Dette er vanlig blant personer som utfører repetitive aktiviteter som snekring, maling og bruk av datamus, eller som driver med racketsporter som tennis, squash og badminton. Tennis albue er også relativt vanlig blant musikere som spiller strenginstrumenter. Feil teknikk, dårlig utstyr eller dårlig ergonomi kan være bidragsytere til at skaden oppstår.
En enkelt episode med intens belastning eller traumer mot albuen kan også forårsake tennisalbue, men det er vanligere at det utvikler seg gradvis over tid.
Senebetennelse, tendinitt og tendinopati er alle begrep som blir brukt for overbelastede eller skadde sener. Men hva er egentlig en sene, hvordan fungerer den, og hva skjer når den blir skadet?
Les mer!Tennisalbue er en relativt vanlig tilstand som rammer omtrent 1-3% av befolkningen hvert år. Det er mest utbredt hos personer mellom 30 og 50 år, men kan forekomme i alle aldre. Tilstanden er like vanlig blant menn og kvinner.
Blant idrettsutøvere, spesielt de som spiller tennis, kan prevalensen være betydelig høyere, med estimater som viser at opptil 50% av tennisutøvere kan oppleve symptomer på et tidspunkt i løpet av sin karriere. Risikoen for å utvikle tennisalbue kan også øke med alderen på grunn av aldersrelaterte endringer i senenes elastisitet og styrke.
Videre har personer med yrker som krever repetitive hånd- og armbevegelser, som for eksempel snekkere, malere, elektrikere og montører, høyere risiko for å utvikle tennisalbue enn andre pasientgrupper.
Noen vanlige symptomer ved tennisalbue kan være:
Symptomene utvikler seg ofte gradvis og kan forverres over tid hvis belastningen ikke reduseres.
De vanligste og mest effektive tiltakene ved behandling av tennisalbue inkluderer vanligvis:
Ved behandling av tendinopati er det viktig at man tilpasser aktivitet og belastning slik at man unngår ytterligere forverring og gir senen mulighet til å bygge seg opp igjen.
Øvelsesprogrammer med eksentriske øvelser eller "tung langsom styrketrening" er vanlige rehabiliteringstiltak. Disse programmene baserer seg på langsomme bevegelser med samtidig tung motstand for å stimulere tilheling av senen.
Andre konservative tiltak noen ganger brukt ved behandling av tennisalbue er trykkbølgebehandling (rESWT), bruk av albuestøtte, samt smertelindrende eller anti-inflammatoriske medisiner (NSAID's).
Dersom konservativ behandling ikke gir tilstrekkelig bedring, vurderes i noen tilfeller følgende tiltak:
Kortison er et betennelsedempende middel som kan brukes for å redusere betennelse og lindre smerte ved kronisk tennisalbue. Injeksjonene kan gi rask smertelindring, men bør benyttes med forsiktighet etter grundig vurdering av lege, ettersom hyppig eller langvarig bruk kan svekke senestrukturen, føre til muskelsvinn og øke risikoen for ytterligere skade på senen. Behandling med kortisoninjeksjon vurderes vanligvis først etter at konservative tiltak som fysioterapi og aktivitetsmodifisering har blitt forsøkt i lengre tid uten tilstrekkelig effekt. Etter en eventuell injeksjon er det viktig å fortsette med konservative behandlingstiltak som anbefalt av lege og fysioterapeut.
PRP-injeksjoner er en behandling hvor blodplater fra pasientens eget blod injiseres i det berørte området for å fremme helbredelse og redusere betennelse. På samme måte som andre ikke-konservative behandlingsformer kan PRP vurderes for tendinopatier som tennisalbue når konservative tiltak ikke har gitt tilstrekkelige resultater. Litteraturen viser en variert respons på PRP-behandling for tendinopatier, der enkelte tilstander som patellar tendinopati har vist positive effekter, mens andre, som akillessene- og rotatorcuff-tendinopatier, har hatt mer begrensede eller ingen fordeler1 . Forskningen på PRP ved tennisalbue er fortsatt i utvikling, og selv om det finnes lovende resultater, er det behov for mer evidens før behandlingen kan anbefales som standard. En nylig publisert systematisk gjennomgang og meta-analyse av RCT-studier, som blant annet inkluderte pasienter med tennisalbue, indikerer at PRP kan redusere smerte ved kronisk tendinopati hos pasienter som ikke har respondert på konservativ behandling, men heterogenitet i studiene gjør at ytterligere forskning med standardiserte protokoller er nødvendig for å bekrefte langtidseffekten2.
Sjelden nødvendig, men kan vurderes i tilfeller med vedvarende smerter over lang tid som ikke bedres med andre tiltak. Kirurgisk inngrep innebærer ofte fjerning av skadet senevev og stimulering av tilheling.
1. Filardo, G. et al. (2016) ‘Platelet-rich plasma in tendon-related disorders: Results and indications’, Knee Surgery, Sports Traumatology, Arthroscopy, 26(7), pp. 1984–1999. doi:10.1007/s00167-016-4261-4.
2. Nadeau-Vallée, M., Ellassraoui, S. and Brulotte, V. (2025) ‘Platelet-rich plasma (PRP) injections as a second-line treatment in patients with tendinopathy-related chronic pain and failure of conservative treatment: A systematic review and meta-analysis’, Pain Medicine [Preprint]. doi:10.1093/pm/pnaf022.
Ansvarsfraskrivelse: Informasjonen som blir gitt på disse sidene er kun til informasjonsformål og er ikke ment å erstatte råd fra kvalifisert helsepersonell. Det er viktig å oppsøke profesjonell hjelp for å få en nøyaktig diagnose.
