.jpg)
Albuen består av flere viktige strukturer som gjør den til et av kroppens mest funksjonelle ledd, blant annet en gruppe muskler og sener som strekker seg fra håndleddet og fester seg til overarmsbenet på utsiden av albuen (den laterale epikondylen på humerus) hvor de danner et felles senefeste. Disse musklene og senene (inkluderer extensor carpi radialis brevis, extensor digitorum, extensor digiti minimi, og extensor carpi ulnaris) gjør at vi kan strekke håndleddet og fingrene, samt gir albuen stabilitet under bevegelse.
Tennisalbue oppstår når det oppstår mikroskopiske skader i senestrukturen, ofte som følge av repetitiv belastning uten tilstrekkelig restitusjon, det vi på folkemunne ofte kaller for senebetennelse. Dette fører til en gradvis endring i senevevet, der senen blir stivere, tykkere og mindre elastisk. Som et resultat reduseres dens evne til å lagre og frigi elastisk energi, noe som kan føre til smerter, stivhetsfølelse og nedsatt funksjon.
Tendinopati betyr "sykdom i senen" og referer til flere skademekanismer som f.eks. partielle (delvise) rupturer, små rifter, eller slitasjeendringer i senevevet. Disse kan oppstå akutt, på grunn av overbelastning eller på grunn av aldersbetingede endringer i senen. Uavhengig av skademekanisme fører dette til at senen blir tykkere, stivere og mindre elastisk.
Tendinitt, den medisinske betegnelsen man brukte tidligere, hvor -itt refererer til “betennelse i senen” er blitt byttet ut med tendinopati fordi man ikke finner de samme betennelses-tegnene i sener som man finner ved typiske betennelser. Tendinopati er derfor et riktigere begrep for å forklare hva som skjer i senen.
Hovedårsaken til tennisalbue er vanligvis gjentatte bevegelser og belastninger på håndleddet og armen. Dette er vanlig blant personer som utfører repetitive aktiviteter som snekring, maling og bruk av datamus, eller som driver med racketsporter som tennis, squash og badminton. Tennis albue er også relativt vanlig blant musikere som spiller strenginstrumenter. Feil teknikk, dårlig utstyr eller dårlig ergonomi kan være bidragsytere til at skaden oppstår.
En enkelt episode med intens belastning eller traumer mot albuen kan også forårsake tennisalbue, men det er vanligere at det utvikler seg gradvis over tid.
Senebetennelse, tendinitt og tendinopati er alle begrep som blir brukt for overbelastede eller skadde sener. Men hva er egentlig en sene, hvordan fungerer den, og hva skjer når den blir skadet?
Les mer på bloggen vårTennisalbue er en relativt vanlig tilstand som rammer omtrent 1-3% av befolkningen hvert år. Det er mest utbredt hos personer mellom 30 og 50 år, men kan forekomme i alle aldre. Tilstanden er like vanlig blant menn og kvinner.
Blant idrettsutøvere, spesielt de som spiller tennis, kan prevalensen være betydelig høyere, med estimater som viser at opptil 50% av tennisutøvere kan oppleve symptomer på et tidspunkt i løpet av sin karriere. Risikoen for å utvikle tennisalbue kan også øke med alderen på grunn av aldersrelaterte endringer i senenes elastisitet og styrke.
Videre har personer med yrker som krever repetitive hånd- og armbevegelser, som for eksempel snekkere, malere, elektrikere og montører, høyere risiko for å utvikle tennisalbue enn andre pasientgrupper.
Noen vanlige symptomer ved tennisalbue kan være:
Symptomene utvikler seg ofte gradvis og kan forverres over tid hvis belastningen ikke reduseres.
Kortisoninjeksjoner kan gi kortvarig smertelindring ved irritable symptomer, men gir ikke bedre langtidseffekt enn styrketrening og kan svekke senen og i verste fall føre til ruptur av senen. PRP-injeksjoner kan vurderes ved kroniske tilstander som ikke responderer på konservativ behandling, men evidensen er fortsatt begrenset.
Hovedårsaken er gjentatte bevegelser og belastning på håndledd og underarm, for eksempel ved racketsporter, snekring, maling, musikk eller datamusbruk. Feil teknikk, dårlig utstyr eller ergonomi, samt enkeltstående intense belastninger eller traumer kan også bidra.
Førstelinjebehandling inkluderer aktivitetsmodifikasjon samt gradvis styrketrening av ekstensorsenene. Styrketrening over minimum 12 uker har best dokumentert effekt for å gjenoppbygge senens funksjon.
Tennisalbue rammer omtrent 1–3 % av befolkningen årlig, særlig mellom 30 og 50 år, og forekommer like hyppig hos menn og kvinner. Blant tennis- og racketspillere kan opptil 50 % oppleve symptomer i løpet av karrieren. Repetitive yrker som snekring og malerarbeid øker også risikoen.
Tennisalbue, eller lateral epikondylitt eller lateral albue tendinopati, er en belastningsskade i senefestet på utsiden av albuen. Gjentatt stress fører til mikroskopiske skader i senen som strekker håndledd og fingre, og kan gi smerte, stivhet og redusert kraft.
De vanligste og mest effektive tiltakene ved behandling av tennisalbue inkluderer vanligvis:
Ved behandling av tendinopati er det viktig at man tilpasser aktivitet og belastning slik at man unngår ytterligere forverring og gir senen mulighet til å bygge seg opp igjen. Spesielt repetitive bevegelser av hånd og håndledd, samt løfting med pronert underarm (håndflaten ned), bør minimeres om det gir økte symptomer3.
Målet med trening i forbindelse med behandling av tennisalbue er å gjenoppbygge senevevets kapasitet og funksjon3.
Øvelsesprogrammer med isometriske, konsentriske, og/eller eksentriske øvelser, som for eksempel såkalt "eksentrisk trening" og "tung langsom styrketrening"er alle vanlige rehabiliteringstiltak for behandling av tennisalbue3,4.
Felles for disse programmene er at de baserer seg på gradvis progresjon med motstand for å stimulere tilheling av senen, og at de typisk har en varighet på minimum 12 uker3.
Sitt med underarmen hvilende på bordet og med nesten strak albue. For å få til det kan det være lurt å sette seg litt unna kanten av bordet. La hånden henge utenfor kanten og grip godt rundt en manual eller lignende. Håndflaten skal vende ned. Løft og strekk hånden rolig opp mot taket og ned igjen ved å bøye og strekke håndleddet, uten å løfte underarmen fra bordet. Øvelsen skal utføres SAKTE, 3-4 sekunder på vei opp og 3-4 sekunder på vei ned.
Sitt med underarmen hvilende på bordet og ha ca 90 graders bøy i albuen. La hånden henge utenfor kanten. Håndflaten skal vende ned/mot deg. Løft og strekk hånden rolig opp mot taket og ned igjen. Øvelsen skal utføres SAKTE, 3-4 sekunder på vei opp og 3-4 sekunder på vei ned. Gjenta øvelsen med den andre hånden.
Sitt med underarmen hvilende på bordet og ha ca 90 graders albuebøy. La hånden henge utenfor kanten. Håndflaten skal vende ned/mot deg. Løft og strekk hånden rolig opp mot taket og ned igjen. Øvelsen skal utføres SAKTE, 3-4 sekunder på vei opp og 3-4 sekunder på vei ned. Gjenta øvelsen med den andre hånden.
Sitt med underarmen hvilende på bordet og med nesten strak albue. For å få til det kan det være lurt å sette seg litt unna kanten av bordet. La hånden henge utenfor kanten og grip godt rundt en manual eller lignende. Håndflaten skal vende ned. Løft og strekk hånden rolig opp mot taket og ned igjen ved å bøye og strekke håndleddet, uten å løfte underarmen fra bordet. Øvelsen skal utføres SAKTE, 3-4 sekunder på vei opp og 3-4 sekunder på vei ned.
Sitt med underarmen hvilende på bordet og ha ca 90 graders albuebøy. La hånden henge utenfor kanten. Håndflaten skal vende ned/mot deg. Løft og strekk hånden rolig opp mot taket og ned igjen. Øvelsen skal utføres SAKTE, 3-4 sekunder på vei opp og 3-4 sekunder på vei ned. Gjenta øvelsen med den andre hånden.
Foruten styrketrening og aktivitetstilpasning, som utgjør førstelinjebehandlingen ved tendinopatier, finnes det enkelte andre konservative tiltak som har vist god effekt ved behandling av tennisalbue (Grad B evidens, der A er best og F er dårligst).
Andre konservative tiltak, med lavere evidens, som også noen ganger brukes:
Det er viktig å være klar over at hensikten med disse tiltakene hovedsakelig er å redusere eller maskere smerte på kort sikt, i motsetning til styrketrening, der målet er å gjenoppbygge senens belastningstoleranse og funksjon over tid. Disse tiltakene bør derfor kun benyttes som et supplement til, og ikke som erstatning for, strukturert styrketrening3
Dersom konservativ behandling ikke gir tilstrekkelig bedring, vurderes i noen tilfeller følgende tiltak:
Kortison er et betennelsesdempende middel som kan benyttes for å redusere smerte og inflammasjonslignende prosesser ved kronisk tennisalbue. Injeksjonene, som inneholder et kortikosteroid kombinert med et lokalbedøvende middel, kan gi rask og kortvarig smertelindring3,4. Selv om dette kan være nyttig ved svært irritable symptomer, er det viktig å være klar over at effekten primært er kortsiktig.
Flere høykvalitetsstudier viser at kortisoninjeksjoner ikke gir bedre langtidseffekt enn konservativ behandling, og i enkelte tilfeller er assosiert med dårligere langtidsresultater sammenlignet med trening eller placebo alene (6–12 måneders oppfølging)3,4. Den umiddelbare smertelindringen kan også gjøre det lettere å overbelaste albuen i opptreningsfasen4. I tillegg kan kortison påvirke kollagenvevet i senen negativt, slik at senestrukturen faktisk svekkes og dermed redusere belastningstoleransen over tid4.
På bakgrunn av dette bør kortisoninjeksjoner kun vurderes etter grundig medisinsk vurdering, og først etter at konservative tiltak som fysioterapi, tilpasset belastning og aktivitetsmodifisering er forsøkt over tid uten tilfredsstillende effekt3,4. Dersom en injeksjon gis, er korrekt oppfølging avgjørende: Pasienten bør avlaste området i omtrent 10 dager før gradvis gjenoppstart av strukturert, konservativ behandling som anbefalt av lege og fysioterapeut.
PRP-injeksjoner er en behandling hvor blodplater fra pasientens eget blod injiseres i det berørte området for å fremme helbredelse og redusere betennelse. På samme måte som andre ikke-konservative behandlingsformer kan PRP vurderes for tendinopatier som tennisalbue når konservative tiltak ikke har gitt tilstrekkelige resultater. Litteraturen viser en variert respons på PRP-behandling for tendinopatier, der enkelte tilstander som patellar tendinopati har vist positive effekter, mens andre, som akillessene- og rotatorcuff-tendinopatier, har hatt mer begrensede eller ingen fordeler1 . Forskningen på PRP ved tennisalbue er fortsatt i utvikling, og selv om det finnes lovende resultater, er det behov for mer evidens før behandlingen kan anbefales som standard. En nylig publisert systematisk gjennomgang og meta-analyse av RCT-studier, som blant annet inkluderte pasienter med tennisalbue, indikerer at PRP kan redusere smerte ved kronisk tendinopati hos pasienter som ikke har respondert på konservativ behandling, men heterogenitet i studiene gjør at ytterligere forskning med standardiserte protokoller er nødvendig for å bekrefte langtidseffekten2.
Sjelden nødvendig, men kan vurderes i tilfeller med vedvarende smerter over lang tid som ikke bedres med andre tiltak. Kirurgisk inngrep innebærer ofte fjerning av skadet senevev og stimulering av tilheling.
1. Filardo, G. et al. (2016) ‘Platelet-rich plasma in tendon-related disorders: Results and indications’, Knee Surgery, Sports Traumatology, Arthroscopy, 26(7), pp. 1984–1999. doi:10.1007/s00167-016-4261-4.
2. Nadeau-Vallée, M., Ellassraoui, S. and Brulotte, V. (2025) ‘Platelet-rich plasma (PRP) injections as a second-line treatment in patients with tendinopathy-related chronic pain and failure of conservative treatment: A systematic review and meta-analysis’, Pain Medicine [Preprint]. doi:10.1093/pm/pnaf022.
3. Lucado, A.M. et al. (2022) ‘Lateral elbow pain and muscle function impairments’, Journal of Orthopaedic & Sports Physical Therapy, 52(12). doi:10.2519/jospt.2022.0302.
4. Couppé, C. et al. (2022) ‘Effects of heavy slow resistance training combined with corticosteroid injections or tendon needling in patients with lateral elbow tendinopathy: A 3-arm randomized double-blinded placebo-controlled study’, The American Journal of Sports Medicine, 50(10), pp. 2787–2796. doi:10.1177/03635465221110214.
