Albuen består av flere viktige strukturer som gjør den til et av kroppens mest funksjonelle ledd, blant annet en gruppe muskler og sener som strekker seg fra håndleddet og fester seg til den mediale epikondylen av humerus (overarmsbenet) på innsiden av albuen. Disse musklene og senene inkluderer flexor carpi radialis, palmaris longus, og pronator teres, og disse danner et felles senefeste på den mediale epikondylen av overarmsbenet. Disse musklene og senene er avgjørende for å bøye håndleddet og fingrene, samt for å gi albuen stabilitet under bevegelse.
Golfalbue, eller medial albue tendinopati, oppstår når det oppstår mikroskopiske skader i senestrukturen, ofte som følge av repetitiv belastning uten tilstrekkelig restitusjon. Dette fører til en gradvis endring i senevevet, der senen blir stivere, tykkere og mindre elastisk. Som et resultat reduseres dens evne til å lagre og frigi elastisk energi, noe som kan føre til smerter, stivhetsfølelse og nedsatt funksjon.
Hovedårsaken til golfalbue er vanligvis gjentatte bevegelser og belastninger på håndleddet og underarmen.
Dette er vanlig blant personer som utfører repetitive aktiviteter som snekring, maling og bruk av datamus, eller som driver med golf. Golfalbue er også relativt vanlig blant klatrere og personer som løfter tunge vekter. Feil teknikk, dårlig utstyr eller dårlig ergonomi kan være medvirkende faktorer til at skaden oppstår.
En enkelt episode med intens belastning eller traume mot albuen kan også forårsake golfalbue, men det er vanligere at det utvikler seg gradvis over tid.
Noen vanlige symptomer ved golfalbue kan være:
Symptomene utvikler seg ofte gradvis og kan forverres over tid hvis belastningen ikke reduseres.
Vær oppmerksom på at smerter på innsiden av albuen samtidig med prikking
Golfalbue diagnostiseres som regel ut fra sykehistorien og en klinisk undersøkelse. Undersøkelsen skal vise at smertene kommer fra senefestet til bøyemusklene på innsiden av albuen, og skille golfalbue fra andre tilstander i samme område. Blant diagnosene det er viktig å utelukke er irritasjon av albuenerven (ulnarisnerven) som går i en benet grop like bak senefestet, såkalt cubitaltunnelsyndrom. Andre aktuelle årsaker er skade på leddbåndet på innsiden av albuen, som særlig rammer idrettsutøvere i kastidretter, og smerter som stråler ut fra nakken. Bildediagnostikk er sjelden nødvendig for å stille diagnosen.
Samtalen kartlegger hvordan og når plagene startet, hvilke bevegelser som gjør vondt, og om det har vært endringer i arbeid, trening eller teknikk. Det er også viktig å spørre om nummenhet, prikking eller kraftsvikt i ringfinger og lillefinger, fordi det kan tyde på at albuenerven er involvert. Deretter undersøkes albuen, underarmen og håndleddet, og ved behov nakken.
Ved golfalbue er det vanlig å finne:
Det er sammenhengen mellom sykehistorien og flere funn som gir diagnosen. Én enkelt test er ikke nok.
De fleste kan starte behandlingen uten bildeundersøkelser. Bilder blir aktuelle hvis diagnosen er usikker, hvis plagene ikke bedres etter en periode med trening, eller hvis injeksjoner eller kirurgi vurderes.
Forandringer i senefestet ses også hos mange uten plager, og hyppigheten øker med alderen. Funn på ultralyd eller MR må derfor alltid vurderes sammen med symptomene og den kliniske undersøkelsen.
Funnene i senefestet beskrives ofte etter alvorlighetsgrad:
De vanligste behandlingtiltakene for golfalbue inkluderer:
Ved behandling av tendinopati er det viktig at man tilpasser aktivitet og belastning slik at man unngår ytterligere forverring og gir senen mulighet til å bygge seg opp igjen.
Treningsprogrammer som inneholder eksentriske øvelser eller "tung langsom styrketrening" er vanlige rehabiliteringstiltak for golfalbue. Disse programmene baserer seg på langsomme bevegelser med samtidig tung motstand for å stimulere tilheling av senen.
Andre konservative tiltak noen ganger brukt ved behandling av tennisalbue er trykkbølgebehandling (rESWT), bruk av albuestøtte, samt smertelindrende eller anti-inflammatoriske medisiner (NSAID's).
Dersom konservativ behandling ikke gir tilstrekkelig bedring, kan følgende tiltak vurderes:
