Person holder seg til kneet med smerter på vei ned en utendørs trapp — illustrasjonsbilde for knesmerter ved gange ned trapp..

Vondt å gå ned trapper

Smerter når du går ned trapp er et svært vanlig symptom som mange opplever — og for mange er det faktisk mer smertefullt enn å gå opp. Det skyldes at nedtrappegåing er mer krevende for kneet enn det kan se ut til: muskulaturen må jobbe eksentrisk for å bremse kroppsvekten trinn for trinn, og kreftene som virker på kneskålen og leddflatene kan bli opptil tre til fire ganger kroppsvekten. Symptomet rammer alt fra aktive idrettsutøvere og løpere til eldre med slitasjeforandringer, og er en av de vanligste klagene fysioterapeuter møter ved knesmerter.

Se vanlige årsaker til disse symptomene

Hva kan gi smerter når du går ned trapper?

Å gå ned en trapp er faktisk mer krevende for kneet enn å gå opp. Muskulaturen rundt kneet må jobbe eksentrisk — den bremser kroppsvekten trinn for trinn fremfor å akselerere den — og kompresjonskreftene mot kneleddet kan bli opptil tre til fire ganger kroppsvekten. Dette gjør det å gå ned en trapp til en av de bevegelsene som tydeligst avslører underliggende kneproblematikk, og mange opplever at kneet fungerer greit på flatmark, men svikter i trappen.

Meniskskader er den hyppigste årsaken til smerter ved gange ned trapp. Menisken — den halvmåneformede bruskskiven som fungerer som støtabsorber og stabilisator i kneet — klemmes og vris mellom leddflatene under bevegelser med vektbelastning, noe som er nøyaktig det som skjer trinn for trinn på vei ned en trapp. Smertene er typisk lokalisert på innsiden eller utsiden av kneet, og er gjerne kombinert med en følelse av at kneet svikter, låser seg eller ikke er helt til å stole på. Meniskskader kan oppstå akutt etter en vridning, men like ofte gradvis over tid ved slitasje — særlig hos personer over 40. Patellar tendinopati — jumpers knee — er en annen vanlig årsak, der senen under kneskålen er overbelastet og gir smerter ved belastning rett under kneskålen. Jumpers knee kan gi smerter både ved gange opp og ned trapp, ved hopping og løping.

Patellofemoralt smertesyndrom (PFSS) er en annen vanlig årsak til smerter når når man går ned trappen - og gir smerter på forsiden av kneet, i området rundt kneskålen. Forskning viser at belastningen på kneskålen ved trappenedgang tilsvarer nærmere tre ganger kroppsvekten¹ — og for mange med PFSS er det nettopp ned trapp som er den mest smertefulle aktiviteten i hverdagen.

Leddbetennelser og hevelser i kneet — enten som følge av artrose, revmatiske sykdommer eller andre kneskader — gir økt væskemengde i leddet som forstyrrer den normale leddmekanikken og gjør det å gå ned trapp smertefullt og stivt. Et hovent kne tåler rett og slett ikke de økte kompresjonskreftene, og mange opplever at hevelsen tiltar etter aktivitet. Tilsvarende kan leddreaksjoner i hofteleddet — der økt leddvæske ved artrose eller annen hofteleddslidelse gir smerter dypt i lysken ved belastning og gjør det å gå ned en trapp smertefullt.

Lokalisasjonen av smerten — om den sitter på innsiden eller utsiden av kneet, rett under kneskålen, dypt i lysken eller stråler fra hoften — gir et godt hint om årsaken. Se de vanligste diagnosene nedenfor.

Når bør du søke hjelp?

Du bør oppsøke lege eller fysioterapeut dersom:

  • Kneet svikter eller låser seg under nedtrappegåing: Ustabilitet eller blokkering av bevegelsen under belastning kan tyde på meniskskade, korsbåndsskade eller løse legemer i kneet som bør kartlegges.
  • Rask hevelse etter en skade i kneet: Kraftig hevelse innen 0–4 timer etter et traume kan indikere blødning i leddet og bør undersøkes raskt.
  • Smerter som hindrer deg i å bruke trapper i hverdagen: Funksjonstap som påvirker forflytning og dagligliv bør undersøkes — særlig dersom det tiltar over tid.
  • Klikkelyder kombinert med smerte og hevelse: En enkeltstående klikkelyd ved en vridning etterfulgt av smerter og hevelse bør undersøkes for strukturell skade.
  • Smertene oppsto etter et fall, vridning eller traume mot kneet: Slike hendelser bør vurderes av kvalifisert helsepersonell for å utelukke brudd, ligamentskade eller meniskruptur.
  • Manglende bedring: Hvis tilstanden ikke har blitt bedre etter 3 uker med redusert belastning, excentrisk styrketrening og tilpasset aktivitet.

Mulige årsaker

Vanlige spørsmål og svar

No items found.

Kilder

1. Hart, H.F. et al. (2022) ‘May the force be with you: Understanding how patellofemoral joint reaction force compares across different activities and physical interventions—a systematic review and meta-analysis’, British Journal of Sports Medicine, 56(9), pp. 521–530. doi:10.1136/bjsports-2021-104686.

Fant du ikke det du lette etter?

Fortell oss hva du savner — vi vil gjerne skrive om det.

Hva vil du at vi skriver om?
Takk! ditt forslag er mottatt!
Oops! Noe gikk galt i forsøket på å sende inn skjemaet.