Kink i brystryggen (torakal-kolumna)

Et kink i brystryggen, eller akutt kink i torakal-kolumna som det kalles på fagspråket, kan også kalles for hekseskudd i brystryggen, akutt torakal lumbago eller akutt torakal skivebukning.

Brystryggen, eller torakalkolumna som den heter på fagspråket, består av tolv brystvirvler (T1 til T12), som støtter overkroppen og danner forbindelse mellom nakkevirvlene og virvlene i korsryggen. Virvlene i brystryggen er festet til ribbeina og beskytter viktige organer som hjerte og lunger, samtidig som de beskytter ryggmargen. Ryggmargen, som er en del av sentralnervesystemet, går gjennom en kanal i midten av virvlene kalt spinalkanalen. Mellom hver virvel finnes det mellomvirvelskiver, som fungerer som støtdempende puter og gir fleksibilitet til ryggraden. Disse skivene består av en sterk ytre ring (annulus fibrosus) og en mykere geleaktig kjerne (nucleus pulposus). Nerverøttene som går ut fra ryggmargen gjennom åpninger mellom virvlene i brystryggen, forsyner brystkassen, magen og øvre del av ryggen med både sensoriske og motoriske signaler.

Når du får kink i brystryggen, presses den myke kjernen mer utover enn normalt, men den bryter ikke gjennom annulus, slik den gjør ved et prolaps. Denne bukningen, eller utbulingen av skiven, kan gi trykk og irritasjon mot sensitive omkringliggende strukturer og gi smerter, redusert funksjon og stivhet i brystryggen. En kink i brystryggen kan ofte være en muskelreaksjon på en slik irritasjon, der musklene i ryggen og mellom ribbeina strammer seg for å beskytte området. Dette kan gjøre brystryggen ekstra stiv og smertefull å bevege, og smertene kan stråle rundt til brystkassen eller følge nervebaner.

‍

‍

Et kink i brystryggen oppstår typisk akutt, for eksempel:

• Ved en plutselige vridningsbevegelse av overkroppen, særlig når man samtidig bøyer seg fremover eller løfter noe.
• Under et tungt løft med rotasjon eller vridning av brystryggen, for eksempel når man løfter en tung gjenstand fra siden.
• Etter en brå bevegelser som å snu seg raskt i sengen eller reise seg brått fra en bøyd stilling.
• Ved akutte belastninger som fall eller slag mot brystryggen.
• Ved hosting eller nysing med stor kraft når man for eksempel sitter i en foroverbøyd og rotert posisjon.

Selvom skaden oppstår akutt, er det noen faktorer som kan gjøre en mer utsatt for å få akutte torakale kinker:

• Degenerative forandringer over tid som svekker mellomvirvelskivene og gjør den ytre ringen (annulus fibrosus) mer tilbøyelig til å få sprekker og rifter.
• Langvarig belastende arbeidsstillinger, som sittende arbeid med dårlig ryggstøtte eller arbeid som krever gjentatte bøye- og vridningsbevegelser.
• Genetiske faktorer og medfødte svakheter i bindevevet som gjør noen mer disponert for skivebukninger

Kink i brystryggen oppstår vanligvis når en akutt belastning rammer en allerede svekkede eller sårbar skive, der bakenforliggende faktorer har gjort området mer utsatt for skade.

Noen vanlige symptomer på torakalt kink er: 

• Plutselig og skarp smerte mellom skulderbladene eller i øvre del av ryggen, ofte på den ene siden.
• Nedsatt bevegelighet i overkroppen, særlig ved rotasjon – det kan føles som om det «låser seg» eller strammer kraftig.
• Muskelspenninger og stivhet i området rundt kinket, som kan spre seg til nakken, skuldrene, ribbein eller fram mot brystet.
• Stikkende følelse ved dyp innpust er også vanlig ved torakalt kink.

‍

Tilstanden er oftest ufarlig, selv om smertene kan være intense. Det kan føles dramatisk – særlig hvis det stikker til ved pusting – men i de aller fleste tilfeller er det snakk om en mekanisk irritasjon som går over i løpet av få dager.