En frisk mellomvirvelskive kan sammenlignes med en tannpastatube, hvor den ytre kapselen av skiven — annulus — tilsvarer tubens vegger, og den mykere kjernen — nukleus — er som tannpastaen inni. I en normal skive dyttes nukleus frem og tilbake ettersom virvlene beveger seg og legger press på skiven, akkurat som tannkremen forskyver seg inne i tuben. Ved en skiveprolaps er det som om lokket er av: den ytre kapselen har blitt svekket eller fått et rift, slik at nukleus presses ut. Dette skivematerialet kan trykke på nærliggende nerverøtter og forårsake smerter, nummenhet eller svakhet.
Ryggmargen sender ut nerverøtter som forgrener seg til ulike deler av kroppen. Hvilke symptomer som oppstår ved et prolaps avhenger derfor av hvilken nerverot som påvirkes — og dermed hvilken nerve som forsyner det aktuelle området.
Ved klassisk isjias er det nerverøttene L4–S2 som komprimeres. Disse bidrar til ischiasnerven, som løper ned baksiden av beinet. Det er derfor isjias typisk gir smerter, nummenhet og svakhet langs baksiden av låret, legg og fot.
Ved et prolaps i L2/L3-skiven er det derimot L3-nerveroten som kan påvirkes. L3 bidrar — sammen med L2 og L4 — til femoralisnerven via plexus lumbalis, et nervenettverk som dannes inne i bekkenet. Femoralisnerven løper ned forsiden av låret og forsyner huden på fremre og mediale del av låret, samt muskulaturen i quadriceps. Symptomene ved L3-kompresjon skiller seg derfor tydelig fra isjias: smerten stråler ned forsiden av låret, svakheten merkes ved strekk av kneet mot motstand og trappegang, og det er egne undersøkelsestester og lindringsstillinger som gjelder.
Det er flere faktorer som kan føre til skiveprolaps og trykk mot L3 nerverot.
Uansett årsak er det ofte en kombinasjon av faktorer som gradvis svekker skiven, før den til slutt gir etter og et prolaps oppstår.
Typisk vil et prolaps i L2/L3 skiven (mellomvirvelskiven som ligger mellom virvel 2 og 3 i korsryggen) være asymptomatisk dersom det ikke kommer i kontakt med L3 nerverot. Dersom prolapset klemmer på L3 nerverot kan følgende symptomer oppstå:
Til forskjell fra klassisk isjias (som affekterer ischiasnerven på baksiden), provoseres smerten ved et L3-prolaps typisk ved strekk av femoralisnerven. Smerten kan utløses under undersøkelse ved at du ligger på magen og bøyer kneet (femoralis-strekktest, også kalt prone knee bend-test). Posisjoner som ekstenderer (strekker) hoften – som å gå med lange skritt eller stå helt oppreist – kan forverre smerten, mens lett bøy i hofte og kne, for eksempel sittende, liggende i fosterstilling eller liggende på rygg med puter under knærne ofte gir god lindring.
Cauda equina-syndrom er en alvorlig, men sjelden tilstand som oppstår når nervene i den nederste delen av ryggmargen blir klemt – ofte på grunn av en stor skiveprolaps eller annen alvorlig kompresjon.
Dette kan føre til symptomer som:
Tilstanden krever øyeblikkelig medisinsk hjelp. Ved mistanke om cauda equina bør du kontakte legevakt eller sykehus umiddelbart, da forsinket behandling kan føre til varige skader og funksjonsnedsettelse.
De fleste tilfeller av prolaps blir bedre av seg selv over tid uten behov for operasjon eller behandling. Dette skjer fordi kroppen gradvis bryter ned og "spiser opp" skivematerialet som har lekket ut, samtidig som betennelsesreaksjonen rundt nerven avtar.
Eventuell smerte i låret, nedsatt følsomhet og kraft normaliserer seg gradvis ettersom prolapset blir spist opp og trykket mot nerven forsvinner, typisk innen uker til måneder, selv om full bedring hos noen kan ta opptil 12–18 måneder. Konservativ behandling fokuserer derfor på smertelindring, bevegelse og gradvis tilbakegang til normale aktiviteter.
Dersom sterke smerter, nummenhet eller muskelsvakhet vedvarer lenger enn forventet til tross for konservativ behandling, finnes flere alternativer før eller i stedet for kirurgi.
Dette innebærer at en lege injiserer kortikosteroider (kortison) og lokalbedøvelse direkte rundt den affiserte nerveroten under røntgen- eller CT-veiledning. Dette kan gi betydelig smertelindring i uker til måneder, og brukes både som behandling og som diagnostisk verktøy for å bekrefte at L3 er riktig nivå. Effekten er midlertidig og påvirker ikke selve prolapset, men kan gi tilstrekkelig smertelindring til at pasienten kommer i gang med rehabilitering.
Kirurgi vurderes dersom symptomene ikke bedres etter en lengre periode med konservativ behandling, eller dersom det er betydelig og progredierende kraftsvikt som ikke bedres med konservativ behandling. Den vanligste operasjonen er en mikrodiskektomi, hvor en nevrokirurg fjerner den delen av skivematerialet som trykker på nerveroten. Inngrepet gjøres vanligvis i narkose og tar typisk 1–2 timer. De fleste reiser hjem samme dag eller dagen etter. Forskning viser at kirurgi gir raskere smertelindring enn konservativ behandling, men at langtidsresultatene etter 1–2 år er omtrent like gode uavhengig av behandlingsvalg1.
Ved tegn på cauda equina-syndrom er kirurgi øyeblikkelig hjelp — se faktaboks.
Abonner på vårt nyhetsbrev og motta gratis tips, inspirasjon og nyheter rett til din innboks!
