Eldre mann i blå treningstopp holder seg til kneet med smerter under en gåtur i skogen — illustrasjonsbilde for knesmerter ved gange.

Vondt å gå

Smerter ved gange er et symptom som kan ha svært ulike årsaker avhengig av hvor smerten sitter, når den oppstår og hvem som rammes. Det er en av de hyppigste plagene vi opplever gjennom livet — fra unge med akutte skader til eldre med slitasjeforandringer. Siden gange er en av de mest grunnleggende funksjonene vi har, kan smerter som begrenser den få stor innvirkning på hverdagsliv, arbeid og aktivitetsnivå.

Se vanlige årsaker til disse symptomene

Hva kan gi smerter når du går?

Gange er en dynamisk bevegelse som belaster fot, ankel, kne, hofte og korsrygg i en koordinert kjede — og smerter kan oppstå i alle disse strukturene. Et viktig skille er om smertene er til stede fra første skritt, eller om de tilkommer etter en viss distanse. Smerter som er verst de første minuttene og deretter bedres ved oppvarming, er typisk for tilstander som plantar fascitt eller tidlig artrose. Smerter som tiltar gradvis ved gange tyder mer på overbelastning i sener eller muskler.

Fot- og hælsmerter ved gange er svært vanlig, og skyldes oftest plantar fascitt — en irritasjon av bindevevet under fotsålen som gir karakteristiske startsmerte om morgenen og etter hvile.

Smerter i kneet ved gange kan også komme fra menisk, brusk, leddbånd eller kneskålen. Smerter i setet eller på baksiden av låret ved gange kan skyldes tilstander som proksimal hamstringstendinopati, overbelastning av senefestet til hamstrings, eller oppstå etter en akutt muskelskade i hamstrings-muskulaturen på baksiden av låret. Smerter i hoften eller lysken kan stamme fra hofteleddet, trokanterbursitt eller snapping hip. Smerter bak i leggen som bedres raskt ved hvile kan i noen tilfeller skyldes redusert blodforsyning til muskulaturen og bør tas på alvor (arteriell claudicatio).

Smerter som starter etter en bestemt gangdistanse men som ikke oppstår ved sykling, er et karakteristisk tegn på nevrogen claudicatio — nervetrykk i korsryggen som følge av spinalkanalstenose eller lateral recess-stenose. Her er det typisk at smertene bedres raskere ved aktivitet som innebærer å bøye overkroppen lett fremover enn ved stående eller oppreist aktivitet.

Nøyaktig lokalisasjon — om smerten sitter i foten, hælen, kneet, hoften eller stråler fra ryggen — gir et godt hint om årsaken. Se de vanligste diagnosene nedenfor.

Når bør du søke hjelp?

Du bør oppsøke lege eller fysioterapeut dersom:

  • Smerter eller kramper i leggene som tilkommer etter en fast gangdistanse: Dette kan tyde på nedsatt blodforsyning til bena (perifer karsykdom) og bør vurderes av lege — særlig dersom du røyker eller har hjerte- og karsykdom.
  • Nummenhet, prikking eller svakhet i benet under gange: Nevrologiske symptomer kan tyde på nerverotsaffeksjon fra korsryggen eller spinalkanalstenose og bør utredes.
  • Kneet svikter eller låser seg under gange: Svikt eller løsninger i kneet bør undersøkes.
  • Hevelse i et ledd etter gange: Gjentatt hevelse i kne, ankel eller hofte etter belastning bør kartlegges.
  • Smertene oppsto etter et fall, vridning eller traume: Akutte skader mot fot, ankel, kne eller hofte bør vurderes av kvalifisert helsepersonell for å utelukke brudd eller leddbåndsskader.
  • Manglende bedring: Hvis tilstanden ikke har blitt bedre etter 3 uker med avlastning, tilpasset fottøy og gradvis økning av gangaktivitet.

Mulige årsaker

Vanlige spørsmål og svar

No items found.

Fant du ikke det du lette etter?

Fortell oss hva du savner — vi vil gjerne skrive om det.

Hva vil du at vi skriver om?
Takk! ditt forslag er mottatt!
Oops! Noe gikk galt i forsøket på å sende inn skjemaet.