Bak på albuen, rett over albuespissen (olecranon), finnes det egentlig tre separate slimposer (bursae). Den som oftest er involvert ved olecranonbursitt er den overfladiske olecranonbursaen, som ligger mellom albuespissen og underhuden. De to andre — den subtendinøse bursaen, som ligger mellom albuespissen og tricepssenen, og den intratendinøse bursaen, som ligger inne i selve tricepssenen nær festet mot olecranon — affiseres sjeldnere. Når man snakker om olecranonbursitt i klinisk sammenheng er det derfor nesten alltid den overfladiske bursaen det er snakk om.
Slimposenes felles oppgave er å redusere friksjon mellom huden, tricepssenen og det underliggende beinet når albuen beveger seg. Normalt er de svært tynne og nesten ikke merkbare.
Ved olecranonbursitt blir den overfladiske slimposen irritert og betent, noe som fører til at den fylles med væske og svulmer opp. Resultatet er en karakteristisk, myk hevelse på baksiden av albuen — ofte beskrevet som en «kul» på baksiden av albuen. Tilstanden er vanligvis ikke farlig, men kan være smertefull og plagsom, særlig ved aktiviteter som belaster eller bøyer albuen.
Olecranonbursitt kan oppstå av flere årsaker:
Olecranonbursitt er en relativt vanlig tilstand som kan ramme personer i alle aldre. Den er noe hyppigere hos menn enn kvinner, og forekommer oftest i yrkesaktiv alder.
Grupper med økt risiko inkluderer kontorarbeidere og studenter som hviler albuen mye mot harde underlag, håndverkere i yrker som krever langvarig støtte på albuen, idrettsutøvere i kontaktidretter som bryting, judo og kampsport, samt personer med revmatiske sykdommer eller tidligere albuelskader.
Symptomene ved olecranonbursitt er ofte ganske karakteristiske og skiller seg fra andre albuelidelser:
De fleste tilfeller av ikke-infeksiøs olecranonbursitt går over med konservative tiltak over tid.
Det viktiste behandlingstiltaket i behandlingen er å redusere trykk og friksjon mot baksiden av albuen (albuespissen). Dette innebærer å unngå å støtte albuen mot harde flater, bruke albuestøtte eller polstring (f.eks. en myk albuebandasje eller neoprenstrømpe) for å beskytte området mot trykk, og tilpasse arbeidsstilling og utstyr slik at albuen ikke belastes unødvendig.
Det er viktig å forstå at det ikke handler om å slutte å bruke armen — det handler om å unngå det spesifikke trykket og friksjonen som irriterer slimposen.
Olecranonbursitt påvirker i liten grad selve albueleddet og dets funksjon, noe som betyr at du i de fleste tilfeller kan opprettholde et aktivt liv underveis i rehabiliteringen — med noen justeringer.
Aktiviteter som ikke belaster baksiden av albuen direkte, som løping, sykling og de fleste styrkeøvelser for ben og overkropp, kan som regel fortsettes uten problemer. Styrketrening for overarmen kan i mange tilfeller videreføres dersom det ikke provoserer symptomene, men øvelser som innebærer direkte trykk mot baksiden av albuen eller full bøy i albueleddet — som tricepspress eller biceps curl med albuen mot underlaget — bør unngås midlertidig om dette gir smerter.
Kontaktidretter og aktiviteter med høy risiko for slag eller fall mot albuen — som kampsport, bryting og håndball — bør pauseres til hevelsen er vesentlig redusert, og det er anbefalt å bruke beskyttende polstring ved retur til slik aktivitet.
I den akutte fasen kan is mot området (15–20 minutter, 3–4 ganger daglig) bidra til å dempe hevelse og smerte. Kompresjon med et elastisk bandasje kan redusere væskeansamlingen og gi støtte, men skal ikke sitte så stramt at det hindrer blodsirkulasjonen.
Betennelsesdempende midler (NSAIDs) som ibuprofen kan bidra til å dempe betennelsen og lindre smerter i akuttfasen. Man kan også bruke lokalbehandling med NSAIDs gel over området, da selve slimposen er relativt hudnær. Ta kontakt med lege eller apotek ved spørsmål om dosering.
Kortison kan i noen tilfeller injiseres direkte i slimposen for å dempe betennelsen raskt. Det gir gjerne god kortsiktig effekt, men tilbakefallsraten er relativt høy og gjentatte injeksjoner kan svekke vevet rundt slimposen over tid. Kortison bør kun vurderes etter medisinsk vurdering og dersom avlastning og andre konservative tiltak ikke har gitt tilstrekkelig bedring.
Dersom bursaen er infisert, kreves antibiotika — vanligvis i tabletform, men ved alvorlige infeksjoner intravenøst. I mange tilfeller dreneres væsken fra slimposen for å lette trykket og fjerne infeksiøst materiale. Ubehandlet septisk bursitt kan føre til spredning av infeksjonen og er derfor en tilstand som alltid bør vurderes av lege raskt.
Kirurgisk fjerning av slimposen (bursektomi) vurderes ved kronisk olecranonbursitt med gjentatte episoder som ikke responderer på konservativ behandling over lang tid. Inngrepet er relativt enkelt og utføres vanligvis poliklinisk, men rehabiliteringstiden er noen uker og tilbakefall kan forekomme.
Abonner på vårt nyhetsbrev og motta gratis tips, inspirasjon og nyheter rett til din innboks!
