Innhold:
Hva er skulderluksasjon og instabilitet?Årsaker til skulderluksasjon og instabilitetHvem får skulderluksasjon og instabilitet?Typiske symptomer ved skulderluksasjon og instabilitetHvordan påvises skulderluksasjon og instabilitet?Hvordan behandles skulderluksasjon og instabilitet?FAQ - Ofte stilte spørsmålAndre diagnoserSkulderleddet (glenohumeralleddet) er kroppens mest bevegelige ledd. Det består av det runde hodet på overarmsbeinet (humerus) og en liten, grunn leddskål på skulderbladet (glenoid). Leddskålens overflate er bare omtrent en tredjedel så stor som overarmshodet, nesten som en golfball som ligger på en tee. Denne konstruksjonen gir enorm bevegelighet, men lite stabilitet i seg selv.
Skulderen holdes derfor på plass av flere strukturer som jobber sammen:
Ved en skulderluksasjon presses overarmshodet helt ut av leddskålen. I over 90 % av tilfellene skjer det framover og nedover (fremre luksasjon), typisk når armen er løftet og vridd utover og får et kraftig støt eller rykk. Bakre luksasjoner er sjeldne og skjer gjerne ved epileptiske anfall, strømstøt eller direkte slag mot forsiden av skulderen.
Når skulderen går ut av ledd, tøyes eller rives leddkapselen, og leddleppen rives ofte løs fra den fremre-nedre kanten av leddskålen. Dette kalles en Bankart-skade. Samtidig kan overarmshodet slå mot kanten av leddskålen og få en liten bulk bak på hodet (Hill-Sachs-skade), og i noen tilfeller brekker en bit av kanten på leddskålen. Hos personer over 40 år er det i tillegg vanlig at rotatorcuff-senene får rifter i seg og noen får en forbigående skade på armnerven (n. axillaris), som gir nedsatt følelse på utsiden av skulderen..
Disse skadene svekker strukturene som skal holde overarmshodet på plass i den lille leddskålen. Skulderen kan derfor bli instabil og glippe lettere ut igjen. Instabilitet kan vise seg som nye, hele luksasjoner, som delvise “glipp” (subluksasjoner), eller som en vedvarende følelse av at skulderen ikke er til å stole på. Ikke all instabilitet starter med en skade. Noen har medfødt løse ledd eller utvikler ubalanse i muskelkontrollen rundt skulderen, og kan få glipp uten at skulderen noen gang har vært helt ute av ledd.
De vanligste årsakene er:
Når armen er løftet og vridd utover, slik som i et skudd, og samtidig blir dratt bakover, kan overarmshodet presses ut av leddskålen.
Skulderen er det leddet i kroppen som oftest går ut av ledd. En studie fra Oslo fant at rundt 56 av 100 000 innbyggere fikk en skulderluksasjon hvert år, når både første og gjentatte luksasjoner telles med. Om lag 26 av 100 000 fikk skulderen ut av ledd for første gang¹. Tilsvarende tall fra USA ligger rundt 24 per 100 000, og nesten halvparten av luksasjonene skjedde under idrett eller fritidsaktiviteter².
Kjønn og alder: Skulderluksasjon har en tydelig "todelt" aldersfordeling:
Risiko for ny luksasjon: Den største utfordringen etter en skulderluksasjon er at den kommer igjen. En meta-analyse fant at 39 % fikk ny luksasjon eller instabilitet etter første gang⁴. Risikoen avhenger sterkt av alder:
Når skulderen går ut av ledd (luksasjon)
En skulderluksasjon er en akutt skade som skal undersøkes av lege samme dag. Prøv ikke å sette skulderen på plass selv, med mindre du har erfart det mange ganger før og vet hvordan det gjøres.
Kjennetegnet ved instabilitet er følelsen av løshet og utrygghet, ikke smerten i seg selv.
Smerte dypt inne i skulderen sammen med klikking eller en følelse av at noe henger seg opp, særlig ved kast eller når armen er over hodet, kan i enkelte tilfeller skyldes en skade på leddleppen øverst i leddet (SLAP-skade), som kan forekomme samtidig både med og uten instabilitet.
En skulderluksasjon er som regel tydelig ut fra skadeforløpet og hvordan skulderen ser ut. Ved en akutt luksasjon tas det røntgen før og etter at skulderen settes på plass, for å bekrefte retningen og utelukke brudd. Instabilitet uten en akutt luksasjon påvises i første rekke ved en grundig samtale og en klinisk undersøkelse, og sykehistorien og funnene er sammen ofte nok til å stille diagnosen.
Undersøkelsen starter med en kartlegging av hva som skjedde: hvordan skaden oppsto, hvor mange ganger skulderen har vært ute av ledd, om den har måttet settes på plass av helsepersonell, og i hvilke stillinger den kjennes instabil. Det er også viktig å kartlegge om du er generelt overbevegelig (hypermobil) i andre ledd.
Ved instabilitet er det typisk å finne:
Kombinasjonen av en utrygghetsreaksjon på apprehension test og lettelse i relokasjonstesten gir en god indikasjon på fremre instabilitet.
Ved atraumatisk og multidireksjonal instabilitet er bildefunnene ofte normale. Diagnosen stilles da ut fra symptomer, klinisk undersøkelse og kjente risikofaktorer, som for eksempel generelt løse ledd (hypermobilitet), spesielle idretter eller arvelige bindevevssykdommer.
En skulder som er ute av ledd settes tilbake på plass (reponeres) av lege, ofte med smertestillende eller lett bedøvelse. Det gir som regel umiddelbar lindring. Deretter tas det røntgen for å bekrefte at skulderen står riktig og at det ikke er brudd.
Armen avlastes gjerne i fatle i noen dager for smertelindring. Forskning har vist at det ikke gir lavere risiko for ny luksasjon å bruke fatle i mer enn én uke⁹, og at en vanlig fatle med armen hvilende mot magen er like bra som å holde armen vridd ut til siden¹⁰. De fleste kan derfor begynne med forsiktig bevegelse innen kort tid, styrt av smerte.
Treningen har som mål å få tilbake bevegelighet, styrke og ikke minst kontroll i skulderen. Et typisk forløp er:
Tilbake til full idrett tar ofte 3–4 måneder, og forutsetter at bevegelighet og styrke er tilnærmet lik frisk side, og at du ikke lenger er utrygg i utsatte stillinger.
Ved atraumatisk og multidireksjonal instabilitet er trening førstevalget, og operasjon spiller en sjeldnere rolle. En randomisert studie viste at et spesifikt, trinnvis program med fokus på kontroll av skulderbladet og overarmshodet (Watson-programmet) ga bedre resultater enn et generelt styrkeprogram¹¹. Slike forløp tar gjerne 3–6 måneder.
Kirurgi brukes særlig hos unge og aktive med høy risiko for nye luksasjoner, hos personer som har hatt gjentatte luksasjoner, og når det er store skader på ben eller sener.
Hos unge under 25 år er risikoen for nye luksasjoner så høy at tidlig operasjon ofte vurderes. Studier viser at operasjon etter første luksasjon gir klart lavere risiko for ny luksasjon enn trening alene hos denne gruppen¹²,¹³. I en dansk studie med 10 års oppfølging fikk 24 av 39 som ble behandlet uten operasjon nye luksasjoner, mot 2 av 36 som ble operert¹⁴. Samtidig vil en del av de unge aldri få nye luksasjoner, og mange klarer seg godt med trening. Valget bør derfor tas sammen med en ortoped og fysioterapeut, ut fra alder, idrett, jobb, skader på labrum og overarmsben, og hvor instabil skulderen er.
For de fleste er trening første steg. Hos unge under 25 år som driver med kontakt- eller kastidrett, eller som har store skader på ben eller leddleppe, kan operasjon etter første luksasjon være aktuelt fordi risikoen for nye luksasjoner er så høy. Dette bør vurderes sammen med ortoped og fysioterapeut.
Lett trening for skulderen kan ofte starte i løpet av den første uka.. Tilbake til kontakt- og kastidretter tar som regel 3–4 måneder, og forutsetter god styrke, full bevegelighet og at du føler deg trygg på skulderen.
En skulderluksasjon betyr at overarmshodet har gått helt ut av leddskålen på skulderbladet, oftest framover. Skaden kan rive leddleppen og kapselen, slik at skulderen blir løsere og lettere går ut av ledd igjen. Instabilitet beskriver en skulder som glipper, føles løs eller går ut av ledd gjentatte ganger.
Ved første luksasjon bør du ikke prøve. Skulderen bør undersøkes og røntgenfotograferes for å utelukke brudd før og etter at den settes på plass. Noen med gjentatte luksasjoner har lært seg å sette skulderen på plass selv, men det bør du avklare med lege eller fysioterapeut.
