Hamstring-musklene, bestående av biceps femoris, semitendinosus og semimembranosus, har sitt utspring på sitteknuten (tuber ischiadicum eller tuber ischi) på bekkenet og strekker seg nedover baksiden av låret til leggen over kneleddet. Disse musklene er biartikulære, noe som betyr at de krysser både hofte- og kneleddet, og de er involvert i både hofteekstensjon (bevegelsen som strekker ut hoften) og knefleksjon (bevegelsen som bøyer kneet). Biceps femoris har også en funksjon i utoverrotasjon av leggen når kneet er bøyd, mens semimembranosus og semitendinosus bidrar til innoverrotasjon av leggen når kneet er bøyd.
Hamstringstrekk er en akutt skade i en eller flere av musklene på baksiden av låret, ofte utløst av en plutselig og kraftig belastning som overstiger vevets kapasitet. Skaden oppstår typisk under hurtige og eksplosive bevegelser som sprint, retningsendringer eller spark, der musklene må produsere store krefter samtidig som de blir strukket. Dette skjer særlig i den sene svingfasen i løpesteget, hvor hamstrings aktiveres eksentrisk for å bremse leggens fremoverbevegelse.
En strekk kan variere fra mikroskopiske fiberavrivninger til mer omfattende rupturer, og vil som regel gi akutt, skarp smerte, nedsatt funksjon og ømhet langs muskulaturen. På grunn av hamstringsenes biartikulære natur og komplekse rolle i både hofte- og knebevegelser er disse musklene spesielt utsatt for skader, og anatomiske forskjeller mellom de tre musklene kan påvirke både skadeforløp og rehabilitering. Skader i biceps femoris er de vanligste.
Hamstringstrekk klassifiseres vanligvis i tre grader etter hvor omfattende skaden er:
Strekk i muskelbuken i hamstrings, den midtre delen av hamstrings, oppstår ofte akutt i situasjoner der musklene må utvikle høy kraft mens de samtidig forlenges, slik som under sprinting, raske retningsendringer eller høye spark.
I motsetning til proksimal hamstringtendinopati, som utvikles gradvis, kommer muskelbuk-strekk som regel akutt og kjennetegnes av en plutselig, skarp smerte på baksiden av låret. Risikoen øker ved utilstrekkelig oppvarming, dårlig styrkebalanse mellom hamstrings og quadriceps, når muskulaturen er sliten, eller når treningsbelastningen økes for raskt.
Tidligere hamstringsskader, redusert bevegelseskontroll rundt hofte og bekken, samt utmattelse kan også gjøre muskelvevet mer sårbart.
Blant idrettsutøvere er hamstrings den muskelgruppen som oftest blir skadet, og står for mellom 12 % og 29 % av alle idrettsrelaterte skader (1)
Hamstringskader svært vanlige blant idrettsutøvere og utgjør en stor andel av nye skader på underekstremitetene. Studier rapporterer at hamstringskader står for nær 30 % av alle ny skader i underekstremitetene hos aktive utøvere1.
Tilbakefallshyppigheten er også høy: mellom 12 % og 31 % av idrettsutøvere som har hatt en hamstringskade, får ny skade1.
I enkelte idrettsmiljøer kan belastningen være enda større: i profesjonell fotball er det rapportert et skadeforekomstsnivå på ca. 20 % per sesong for hamstringskader, hvor en betydelig andel blir kroniske1.
Vanlige symptomer ved akutt hamstringsstrekk inkluderer:
Plutselige smerter etterfulgt av blåmerker / blå hud rundt sitteknuten og/eller nedover baksiden av låret kan tyde på en større skade i hamstrings. Dette kan indikere total ruptur av senefestet til hamstrings ved sitteknuten og bør raskt vurderes av helsepersonell!
I de fleste tilfeller er en god klinisk undersøkelse tilstrekkelig for å stille diagnosen og vurdere alvorlighetsgraden. En fysioterapeut eller lege vil typisk spørre om skademekanismen — hva skjedde, og under hvilken aktivitet — og undersøke muskelen ved hjelp av palpasjon, bevegelsestester og krafttester.
Bildediagnostikk er vanligvis ikke nødvendig ved typiske grad 1- og grad 2-skader, men kan være aktuelt dersom:
Ultralyd kan gi god informasjon om omfanget av en muskelskade, mens MR gir mer detaljert informasjon og brukes særlig ved mistanke om alvorlige rupturer eller ved vedvarende plager.
De aller fleste med hamstringstrekk har god prognose ved konservativ behandling. Målet er å redusere smerte og hevelse i akuttfasen, for deretter gradvis å gjenopprette styrke, fleksibilitet og funksjon.
De første 24–72 timene etter en hamstringskade handler om å begrense hevelse og beskytte det skadede vevet mot ytterligere belastning. Noen enkle tiltak kan gjøre en stor forskjell:
Lett, smertefri gange er som regel greit fra dag én og holder muskelen i gang uten å overbelaste den.
I den tidlige fasen er det viktig å redusere belastningen på det skadede vevet. Dette innebærer å unngå aktiviteter som provoserer smerte, særlig eksplosive bevegelser, sprint og aktiviteter med høy grad av bøy i hoften kombinert med strekk i kneet. Aktiviteten bør gradvis økes i takt med bedring av symptomene, styrt av smerte som veileder.
Asklings L-protokoll2 er en veldokumentert rehabiliteringsprotokoll spesielt utviklet for akutte hamstringstrekk, og har i studier vist seg å gi raskere tilbakevending til idrett og lavere risiko for tilbakefall sammenlignet med konvensjonell styrketrening.
Protokollen består av tre eksentriske øvelser som gradvis øker belastningen på hamstringmuskulaturen gjennom hele bevegelsesutslaget, med fokus på å trene muskelen i forlenget posisjon – noe som er særlig viktig for å forebygge tilbakefall.
Denne øvelsen trener muskelen til å tåle strekk i en kontrollert bevegelse.
Slik gjør du det: 1. Ligg på ryggen og hold det skadde beinet med begge hender bak låret. 2. Løft låret opp slik at det står loddrett (90 grader i hoften). 3. Strekk kneet rolig ut så langt du klarer til du kjenner en tydelig strekk på baksiden av låret, før du senker rolig ned igjen.
Bevegelsen skal være kontrollert. Stopp rett før du når smertegrensen.
Dette er en ettbensøvelse som utfordrer både styrke, balanse og koordinasjon i hoften.
Slik gjør du det: 1. Stå på det skadde beinet med kneet lett bøyd. 2. Bøy deg fremover fra hoften samtidig som du strekker det friske beinet rett ut bak deg. 3. Hold armene strake ut til siden eller fremover for balanse (som om du skal stupe). 4. Gå så langt ned at overkroppen og det bakre beinet er tilnærmet vannrett, og trekk deg kontrollert opp igjen ved å bruke muskulaturen i baksiden av låret og setet.
Øvelsen øker belastningen på hamstring i mer funksjonell stilling og forbereder muskulaturen på dynamisk aktivitet.
Dette er den mest krevende øvelsen og bør introduseres når du har god kontroll på de to andre.
Slik gjør du det: 1. Stå med god støtte (hold deg i en ribbevegg eller en stabil gjenstand). 2. Plasser det skadde beinet foran og stå med hele tyngden på dette beinet (kneet skal være ca. 10–20 grader bøyd). 3. Plasser det friske beinet på en skli-matte, en klut eller et glatt underlag. 4. La det friske beinet skli kontrollert bakover så langt du klarer å holde igjen med det fremre beinet. 5. Bruk armene til å hjelpe deg opp igjen til startposisjon uten å belaste hamstrings for mye i den konsentriske (oppover) fasen.
Generelle regler for Asklings L-protokoll:
Progresjonen i protokollen styres av smerte. Øvelsene bør utføres uten smerte eller med minimal ubehag, og progresjonen til neste øvelse skjer først når den aktuelle øvelsen kan gjennomføres symptomfritt.
Ikke-konservativ behandling er sjelden nødvendig ved hamstringstrekk, men kan vurderes ved partielle eller komplette rupturеr som ikke responderer tilstrekkelig på konservativ behandling.
Ved større partielle rupturerer, eller ved komplette rupturеr, særlig proksimale avrivninger hos aktive pasienter, kan kirurgisk behandling være aktuelt. Dette vurderes av ortoped basert på skadens omfang, pasientens funksjon og aktivitetsnivå og respons på konservativ behandling.
Abonner på vårt nyhetsbrev og motta gratis tips, inspirasjon og nyheter rett til din innboks!
