En gruppe mennesker som løper på en sti i skogen, sett fra et lavt perspektiv bakfra. Bildet illustrerer løpeaktivitet og belastning på bena i forbindelse med løpesmerter.

Vondt å løpe

Smerter når du løper er et av de vanligste problemene fysioterapeuter møter blant aktive personer. Det kan ramme alt fra nybegynnere som øker treningsbelastningen for raskt, til erfarne løpere med kroniske overbelastningsskader. Løpesmerter kan oppstå plutselig midt i en økt, eller tilta gradvis over uker og måneder — og de setter ofte en brå stopper for treningsrutinen. Riktig forståelse av hva som skjer i kroppen under løping er avgjørende for å velge riktig tiltak.

Se vanlige årsaker til disse symptomene

Hva kan gi smerter når du løper?

Løping er en repetitiv aktivitet der hvert steg utsetter kroppen for krefter tilsvarende to til tre ganger kroppsvekten. Over en times løpetur kan det dreie seg om tusenvis av identiske belastningssykluser — noe som gjør løping svært utsatt for overbelastningsskader i sener, muskler og beinvev. Et viktig skille er om smertene oppstår gradvis gjennom en økt og raskt gir seg etterpå, eller om de er til stede fra første steg og forverres underveis. Det første er typisk for tendinopati, det andre kan tyde på tendinopatier og stressreaksjoner i beinvev.

Knesmerter er den klart vanligste løpeplagen. Smerter foran på kneet skyldes oftest patellofemoralt smertesyndrom (PFSS), der det er irritasjon mellom kneskålen og lårbenet. Ved løping utsettes kneskålen for krefter tilsvarende opptil fem ganger kroppsvekten,¹ noe som forklarer hvorfor løping er en av aktivitetene som oftest utløser eller forverrer plagene. Smerter på utsiden av kneet er karakteristisk for iliotibialbåndsyndrom (løperkne), der en stram muskel- og senestruktur langs utsiden av låret irriteres i et bestemt bevegelsespunkt — typisk rundt 30 graders bøy i kneet.

Smerter langs skinnebenet, særlig på innsiden, er typisk for medialt tibialt stress syndrom (beinhinnebetennelse) eller stressreaksjoner i tibia, og er vanligst hos løpere som nylig har økt treningsmengden eller byttet underlag. Smerter under hælen som er verst de første minuttene av løpeturen og bedres etter oppvarming er typisk for plantar fascitt. Smerter bak i leggen eller ved akillessenen kan tyde på akillestendinopati.

Smerter i og rundt hofteleddet og låret ved løping kan komme fra senefestene rundt hoften, muskelstrekk på baksiden av låret, trokantertendinopati/trokanterbursitt eller stressreaksjoner i lårhalsbeinet. Smerter i setet i forbindelse med løping kan skyldes proksimal hamstringstendinopati.

Lokalisasjonen av smerten din gir ofte viktig informasjon om årsaken — se de vanligste diagnosene nedenfor.

Når bør du søke hjelp?

Du bør oppsøke lege eller fysioterapeut dersom:

  • Smerter som gjør at du må avbryte løpeøkten: Smerter som stopper deg fra å fullføre en økt bør undersøkes — å fortsette på tross av dette øker risikoen for forverring og lengre rehabiliteringstid.
  • Plutselig kraftig smerte i legg eller lår under løping: En «smell»-følelse eller akutt, intens smerte i muskulaturen kan tyde på muskelruptur og bør vurderes av kvalifisert helsepersonell.
  • Tiltagende smerter i skinneben eller fot til tross for hvile: Progressive smerter i beinvev kan indikere stressbrudd — særlig i tibia eller metatarsalbeina — som krever bildediagnostikk for avklaring.
  • Hevelse, blåfarge eller lokal varme etter løping: Tegn på vevsreaksjon etter belastning bør undersøkes, særlig dersom det er lokalisert til ett bestemt punkt.
  • Klikkelyder, låsning eller ustabilitet i kne eller ankel: Mekaniske symptomer i ledd bør kartlegges for å utelukke strukturell skade.
  • Manglende bedring: Hvis tilstanden ikke har blitt bedre etter 3 uker med redusert treningsbelastning, alternativ trening og tilpasset opptrening.

Mulige årsaker

Vanlige spørsmål og svar

No items found.

Kilder

1. Hart, H.F. et al. (2022) ‘May the force be with you: Understanding how patellofemoral joint reaction force compares across different activities and physical interventions—a systematic review and meta-analysis’, British Journal of Sports Medicine, 56(9), pp. 521–530. doi:10.1136/bjsports-2021-104686.

Fant du ikke det du lette etter?

Fortell oss hva du savner — vi vil gjerne skrive om det.

Hva vil du at vi skriver om?
Takk! ditt forslag er mottatt!
Oops! Noe gikk galt i forsøket på å sende inn skjemaet.