Ai-generert bilde (ChatGPT)
Ai-generert bilde (ChatGPT)
På innsiden av låret ligger en gruppe muskler som kalles adduktorene. De viktigste er adductor longus, adductor brevis, adductor magnus, pectineus og gracilis. De har alle sitt utspring på skambenet (os pubis) eller på nærliggende deler av bekkenet, og de fester seg nedover på lårbenet (linea aspera), med unntak av gracilis som går helt ned og fester seg på skinnbenet (innsiden av kneet). Den mest kjente er adductor longus, som fester seg på skambenet med en kort og kraftig sene.
Adduktorene fører benet inn mot midten av kroppen, for eksempel når du klemmer knærne sammen eller sparker en ball med innsiden av foten. Like viktig er jobben de gjør når vi skal bremse og stabilisere under bevegelse. De holder bekkenet stabilt når du løper, og de bremser benet når det svinger eller glipper ut til siden. I et spark eller en bråvending må adduktorene først tåle å bli strukket ut, og så trekke seg kraftig sammen nesten i samme øyeblikk.
Et lyskestrekk oppstår nettopp i denne situasjonen: Muskelen er aktivert og forsøker å trekke seg sammen, samtidig som den blir raskt strukket ut⁶. Kreftene blir da større enn det muskelen tåler, og det oppstår et rift i muskelen eller senen. Adductor longus er involvert i over ni av ti akutte adduktorskader⁵. Skaden sitter typisk på ett av tre steder⁷:
Skadene deles gjerne inn etter hvor store de er:
Når muskelen gror, dannes det nytt vev i skadeområdet. Uten gradvis og riktig belastning blir dette vevet ikke like sterkt og tolerant som før, og det er en av grunnene til at lyskestrekk har en tendens til å komme tilbake hvis man går for raskt tilbake til full aktivitet.
Noen av de vanligste årsakene er:
Lyskestrekk er blant de vanligste skadene i idretter med mye spark, sprint og retningsendringer, som fotball, ishockey, bandy, rugby og australsk fotball¹. Det finnes lite data på hvor vanlig skaden er utenfor idretten, så det meste vi vet kommer fra idrettsforskning.
Fotball: I herrefotball står lyskeskader for 4–19 % av alle skader i løpet av en sesong, og i damefotball for 2–14 %². Et fotballag på 25 spillere kan forvente 2–4 akutte lyskeskader per sesong, og 2/3 av disse er adduktorskader⁶. En stor studie fra europeisk toppfotball fant at adduktorskader var den klart vanligste typen lyskeskade³.
Kjønn og alder: Menn får lyskeskader over dobbelt så ofte som kvinner i fotball². Høyere alder og tidligere lyskeskader øker risikoen⁴.
I en videoanalyse av akutte adductor longus-skader hos profesjonelle fotballspillere skjedde 71 % av skadene uten kontakt med motspiller. Skadene oppsto ved retningsendringer (35 %), spark (29 %), når spilleren strakk benet ut etter ballen (24 %) og ved hopp (12 %)⁶.
Typiske symptomer ved lyskestrekk er:
Det akutte forløpet er det som skiller lyskestrekk fra mange andre årsaker til lyskesmerter. Ved betennelse i hofteleddet kommer smertene gradvis, sitter dypere inne i lysken, og hoften blir ofte stiv, særlig når den vris innover. En labrumskade i hoften gir også dype smerter inne i hofteleddet, gjerne med klikking eller en følelse av at noe henger seg opp inne i hofteleddet. Ved lyskebrokk sitter smertene litt høyere opp, og forverres ofte av hoste, nysing og/eller sit-ups. Har lyskesmertene kommet gradvis over uker, uten en tydelig skadesituasjon, dreier det seg oftere om langvarig overbelastning av senefestet (adduktortendinopati) enn et lyskestrekk.
Lyskestrekk påvises i første rekke ved en grundig samtale og en klinisk undersøkelse. Målet er å bekrefte at skaden sitter i adduktorene, vurdere hvor stor den er, og skille den fra andre årsaker til lyskesmerter, som skader i hoftebøyeren, hofteleddet og lyskebrokk¹.
Undersøkelsen starter med en kartlegging av hvordan skaden skjedde: hvilken bevegelse som utløste smerten, om du kjente et smell eller et rykk, om du klarte å fortsette, samt om du har hatt lyskeskader før. Deretter undersøkes lysken, hoften og musklene rundt.
Ved lyskestrekk er det typisk å finne:
Ingen enkelttest kan alene bekrefte diagnosen, men kombinasjonen av skadesituasjon og funn gir et sikkert bilde. For de aller fleste er det nok til å komme i gang med behandling. En klinisk påvist adduktorskade stemmer svært ofte med det man finner på ultralyd og MR⁵.
Noen funn tyder på at skaden kan ta lengre tid å gro: smerte ved trykk helt øverst der senen fester seg på skambenet, om man kan kjenne en tydelig "grop" i muskelen, og ved skader i overgangen mellom sene og ben⁹.
De fleste trenger ikke bildediagnostikk for å få stilt diagnosen eller komme i gang med behandling. Bildeundersøkelser er mest aktuelle ved mistanke om et større rift i sene eller muskel, eller ved mistanke om at senen har løsnet fra bene. Det kan også noen ganger være nyttig når en idrettsutøver trenger et mer presist anslag på hvor lang tid det vil ta.
Det er verdt å vite at hos rundt én av fem med et akutt lyskestrekk viser verken ultralyd eller MR tegn til skade, selv om de har tydelige symptomer⁵. Funnene må derfor alltid tolkes sammen med symptomene og den kliniske undersøkelsen.
De aller fleste med lyskestrekk blir bra med konservativ behandling, altså gradvis opptrening uten injeksjoner eller operasjon. Dette gjelder også de fleste som har fått større rifter¹¹.
I starten handler det om å roe ned skadeområdet. Unngå aktiviteter som gjør vondt, som løping, spark og lange skritt. Gå gjerne normalt så lenge det går uten å halte. Gjør det vondt å gå, kan krykker være til hjelp i noen dager. Is og kompresjon kan dempe smerte og hevelse den første tiden. Allerede etter noen dager kan du starte forsiktig med bevegelse og lette øvelser innenfor det smertene tillater.
Opptreningen bygges opp trinnvis, og du går videre til neste trinn når du oppfyller bestemte kriterier, ikke bare etter et visst antall dager. Et typisk forløp er:
Hos idrettsutøvere som fulgte et slikt opplegg, fikk de som var helt smertefrie før de gikk tilbake til full trening færre nye skader. Bare 8 % fikk en ny skade det første året⁸. En fysioterapeut kan hjelpe deg med å finne riktig startnivå og progresjon.
Ved lette og moderate skader (grad 1–2) er de fleste smertefrie etter rundt 2 uker og tilbake i full trening etter rundt 3 uker⁸. Ved de mest alvorlige skadene, der senen er revet helt over eller har løsnet fra benet (grad 3), tar det gjerne 2–3 måneder⁸.
Kirurgi er sjelden nødvendig. Selv når senen har løsnet fra skambenet, behandles de fleste uten operasjon. I en studie av profesjonelle amerikanske fotballspillere med fullstendig avrivning av adductor longus kom alle tilbake til idretten, men de som ble behandlet uten operasjon var tilbake på i gjennomsnitt 6 uker, mot 12 uker for dem som ble operert¹¹. Operasjon der senen festes tilbake til benet kan likevel vurderes hos enkelte, for eksempel ved store avrivninger hos idrettsutøvere på høyt nivå.
Kortisoninjeksjoner brukes ikke ved akutte muskelskader. PRP-injeksjoner (blodplater fra ditt eget blod) har vært forsøkt ved muskelskader, men det mangler dokumentasjon for effekt ved lyskestrekk.
