Image by jcomp on Freepik
Smerter foran på kneet er en vanlig plage hos både unge og eldre. Smertene kan oppstå akutt eller utvikle seg gradvis, og kan gjøre hverdagslige aktiviteter som gange, trappegåing, huksitting, løping eller langvarig sitting ubehagelig. De kan kjennes verkende, stikkende eller diffuse, og være lokalisert rett under, rundt eller på innsiden eller utsiden av kneet og kneskålen. Mens lokale årsaker ofte gir tydelig avgrenset smerte, kan smerter som stammer fra hofte eller korsrygg være mer diffuse og vanskeligere å plassere.
De fleste smerter foran i kneet skyldes lokale forhold i kneskålen (patella) eller omkringliggende strukturer.
Patellofemoralt smertesyndrom (PFSS) er en av de vanligste årsakene, særlig hos unge og aktive. Tilstanden skyldes ikke nødvendigvis strukturell skade, men heller en overbelastning av leddet forårsaket av et ugunstig bevegelsesmønster og manglende muskulær kontroll i hele bevegelseskjeden (hofte, kne og fot). Smerten kan oppleves foran, under, på innsiden eller utsiden av kneskålen, og forverres gjerne ved trappegang, huksitting, løping eller langvarig sitting med bøyd kne. Smertene er ofte diffuse og vanskelig å peke på nøyaktig.
Meniskskader, spesielt i fremre deler av menisken, kan også gi smerter foran i kneet – ofte mer lokalisert på innsiden eller utsiden. Disse smertene er ofte assosiert med vridninger eller belastninger, og kan ledsages av generell hevelse, låsning eller klikkelyder i kneet.
Betennelse i kneet (artritt) gir ofte dype, verkende smerter og kan oppstå av flere årsaker. Den vanligste er kneleddsartrose, hvor slitasje på brusken skaper en betennelsesreaksjon som fører til stivhet (særlig om morgenen) og nedsatt bevegelighet. Artritt kan også oppstå sekundært til akutte skader som meniskskader, leddbånds- og korsbåndsskader, eller skyldes revmatiske sykdommer.
Jumpers knee (patellar tendinopati) er en annen hyppig diagnose, spesielt blant idrettsutøvere som driver med mye hopping og løping. Tilstanden innebærer irritasjon eller overbelastning av patellarsenen – senen som går fra kneskålen og ned til leggbenet. Smerten er som regel lokalisert rett under kneskålen og forverres ved hopping, trappegang og knebøy. Hos barn og ungdom i vekst er Osgood-Schlatter en svært vanlig årsak til smerte. Dette gir ofte hevelsen og en markert kul på benutspringet til leggbenet (tuberositas tibia) hvor senen fester seg til leggbenet rett under kneskålen.
Hvis du har en tydelig, lokal hevelse som ser ut som en "pute" eller kul foran på kneet, kan det skyldes en betennelse i en slimpose. De vanligste typene er prepatellar bursitt (foran kneskålen) og infrapatellar bursitt (under kneskålen). Prepatellar bursitt kalles ofte for "hushjelpkne" eller "snekkerkne", fordi det typisk oppstår etter mye kneling på hardt underlag. Området kan bli rødt, varmt og svært ømt ved direkte trykk, og kan av og til påvirke kneets bøyeevne.
Ikke alle knesmerter har opprinnelse i selve kneet. Noen ganger kan smerten være referert fra andre områder, og det er viktig å skille dette fra lokale knediagnoser.
Hoftesmerter kan noen ganger merkes som smerter foran i kneet, særlig ved slitasje i hofteleddet (hofteartrose) eller labrumskade. Dette kan gi en dyp, diffus knesmerte som ikke nødvendigvis påvirkes direkte av bevegelser i kneet.
Korsryggplager er en annen mulig kilde til refererte smerter i kneet. Ved irritasjon eller avklemming av nerverøtter i korsryggen – for eksempel ved lateral recess stenose eller isjias (ofte knyttet til L4- eller L5-nerverøttene) – kan smerten stråle nedover benet og oppleves i eller rundt kneet, ofte på fremsiden eller lateralt. Slike smerter kan være ledsaget av nummenhet, prikking eller svakhet i benet, og blir gjerne verre ved sitting, gange eller visse ryggbevegelser.
Ved mistanke om referert smerte, er det viktig med en grundig klinisk vurdering for å avklare om årsaken sitter i kneet eller et annet sted i bevegelseskjeden.
Trykk på de spesifikke tilstandene for å lære mer om vanlige årsaker til knesmerter på forsiden av kneet – både lokale og refererte – og hvilke behandlingsmuligheter som finnes.
